Fylkesnytt fra Oslo og Viken 2/2020

• Inn på tunet for personer med demens
• Digital dugnad i koronaens tid 
• Fylkesmannens forvaltningskontroll av kommunene
• Andelslandbruk som forretningsstrategi
• Digital flaskehalsanalyse av skogbrukets vegbehov 
• Ferske birøktere med urban honningsuksess

Inn på tunet for personer med demens

I disse dager starter et pilotprosjekt som har som mål å øke kunnskapen om Inn på tunet blant kommunene i Oslo og Viken, slik at de ser på tjenesten som et naturlig valg i sin demensomsorg. 

I prosjektet blir det et samarbeid med fem kommuner for å: 

• kartlegge utfordringene kjøpere av Inn på tunet-tjenester møter ved oppstart, inkludert innkjøpskompetanse og forankring i kommunene
• kartlegge hvilke kriterier kommunene vektlegger ved valg av leverandører og hvilke løsninger som blir valgt
• vurdere kostnader og kvalitet ved bruk av Inn på tunet-tjenester sammenlignet med tilsvarende tilbud.

I løpet av prosjektperioden på to år vil det bli gjennomført en oppstartkonferanse, arrangert kurs, studieturer og andre aktiviteter for de fem kommunene som skal delta i prosjektet. Seks kommuner har så langt meldt sin interesse for å delta i prosjektet.   

E-læringskurs  

Et av tiltakene er å utvikle et E-læringskurs for Inn på tunet-bønder i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Hensikten er å sikre at aktuelle Inn på tunet-tilbydere er bedre skolert i møte med kommunen som kjøper av inn på tunet-tjenester. Målet er å knytte kurset opp mot Matmerk sin godkjenningsordning for Inn på tunet-tilbydere.

Organisering 

Prosjektet er et samarbeid mellom Fylkesmannen og Viken fylkeskommune. Styringsgruppa og prosjektgruppa består av fagpersoner innen helse og landbruk ved de to etatene. Referansegruppa har medlemmer fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Nasjonalforeningen for folkehelse, de fire utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester og representanter fra forskningsprosjektet «Demensomsorg på gård» ved NMBU, Ruralis og NIBIO.  

Fylkesmannen har sammen med fylkeskommunen fått 3 millioner fra midlene til Inn på tunet-løftet 2. Prosjektet er en av fire nasjonale piloter. Delprosjektet om E-læringskurset er finansiert av Viken fylkeskommune og med nasjonale KIL-midler fra Landbruksdirektoratet.  

Kontaktpersoner: Hege L. Aae og Anita Panman.

Digital dugnad i koronaens tid 

Praktisk lovforvaltning, Klimakur2030, næringsutvikling og ny på landbrukskontoret, - dette er bare noen av webinarene som fylkesmennene i Vestfold og Telemark og Oslo og Viken har tilbudt kommunal landbruksforvaltning i november. Med koronarestriksjonene kom idéen om en digital kursmåned. Hver tirsdag og torsdag i november har landbrukskontorene kunnet logge seg på til direktesendte webinar, som har vært produsert i samsending fra ulike kontorsteder (og diverse hjemmekontor) i regionen.  

Tradisjonsrik møteplass i ny tid 

Kompetanseutvikling for Landbruksforvaltningen (KOLA Viken) har vært et samarbeid mellom fylkesmennene rundt Oslofjorden siden 90-tallet, og i år gikk vi digitalt! 

– Vi har lært mye om å lage webinar, og det har vært en bratt læringskurve for alle involverte. Vi har følt oss som det reneste TV-studio, sier Nina Glomsrud Saxrud, landbruksdirektør i Oslo og Viken. Vi har hatt eksterne krefter fra direktoratene i sving, gjester fra forskningen, og ikke minst egne ansatte i to embeter. Det meste ligger nå som opptak, dette gir mulighet for gjenbruk til opplæringsformål. 

– Samarbeid med naboembetet er både lærerikt, nyttig og ikke minst hyggelig, sier Marita Bruun, assisterende landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Vestfold og Telemark. – Nå kunne vi dele både på kunnskapen og jobben, og da ble det gjennomførbart. Over 160 deltakere fra over 50 ulike landbrukskontor meldte seg på, og vi vet at også flere landbrukskontor har sett på kursene sammen. Mange har deltatt på flere av kursene, så totalt har det vært mer enn 700 pålogginger gjennom måneden.

Gode erfaringer 

– En hyggelig erfaring fra dette har vært at deltakerne har vært flinke til å stille mange og gode spørsmål, ofte mer enn hva som kommer på fysiske samlinger, legger Nina til. – Vi har også hatt bedre tid og mulighet til å følge opp spørsmål i etterkant. Vi tror dette gir en god opplevelse hos målgruppen på landbrukskontorene, med at de enklere kan få luftet sine problemstillinger. 

I oppdragsbrevet fra Landbruk- og matdepartementet kommer det klart frem at Fylkesmannen skal være et kompetansesenter for kommunene. I år har vi måttet tenke helt nytt for å løse dette. Gjennom året har vi sett at nettbaserte samlinger fungerer godt. Vi tenker også at det på grunn av dette har blitt spart mange kommunale kroner, og at det har vært tidsbesparende for kommunal landbruksforvaltning.  

Kurs i fremtiden 

Kanskje blir samlingene annerledes i fremtiden?

Når vi opplever dette som så effektivt, vil vi da gå tilbake til fysiske samlinger? – Vi både håper og tror det! Vi trenger praten rundt kaffekoppen og erfaringsutvekslingen i lunsjen, den går vi glipp av nå. Men kanskje samlingene får annet innhold etter dette? Kanskje vi kan ta forelesningen på Teams, og heller møtes for erfaringsutveksling og befaring, foreslår Nina Glomsrud Saxrud avslutningsvis. 

Kontaktperson: Nina Glomsrud Saxrud.

Fylkesmannens forvaltningskontroll av kommunene

Målet med forvaltningskontrollene er at kommunene skal forvalte de økonomiske virkemidlene i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, at fastsatte mål og resultatkrav oppnås, at statlige midler brukes effektivt og at regelverket forvaltes på en forsvarlig måte.

I år ble forvaltningskontrollene i stor grad gjennomført via Teams. I den grad vi fant det nødvendig, ble det foretatt befaringer. Disse foregikk ute og ble gjennomført etter gjeldende smittevernregler. Forvaltningskontrollene gjelder kontroll av kommunenes forvaltning av tilskuddsordningene innenfor jord- og skogbruk. Bønder og skogeiere er ikke direkte berørt av disse, men det kan være aktuelt å se på tiltak som er innvilget tilskudd, f.eks. tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-), tilskudd til regionale miljøtiltak (RMP-tiltak) eller skogkulturtiltak eller skogsveier. Ved befaring av SMIL- og RMP-tiltak oppfordrer vi kommunen til å informere bonden om at vi kommer. Vedkommende kan velge selv om han/hun ønsker å delta på befaringa. 

Kommunenes kontroll av foretak som søker tilskudd

Kommunene er pålagt å kontrollere en viss andel av tilskuddssøknadene hvert år. For produksjonstilskudd (PT) er kravet at minimum 10 prosent av søknadene skal kontrolleres hvert år. For regionalt miljøprogram (RMP) er kravet at minst 5 prosent av søknadene skal kontrolleres. Søknader om erstatning skal også kontrolleres. Vanligvis vil det være aktuelt å foreta befaringer både ute på jordene, i fjøs og driftsbygninger ellers.

Kontroller av PT skjer i etterkant av søknadsomgangen i mars og oktober. Det innebærer at kontrollene foregår i april/mai og oktober/november. For RMP skjer kontrollene i oktober/november. For avlingsskadeerstatning er det aktuelt med kontroller fra forsommeren og fram til sesongavslutning. SMIL og tiltak i skogen/veier kan kontrolleres hele året om forholdene tillater det. Tidspunktet avhenger av type tiltak og når det blir ferdigstilt.

Erfaringer etter gjennomførte kontroller

Kontrollarbeidet i 2020 omfattet forvaltningskontroller av elleve kommuner. Med utgangspunkt i risikobasert kontrollplan, fokuserte forvaltningskontrollene på ordningene SMIL og RMP, skogfond og NMSK skogkultur og kontrollplan skog.

Våre erfaringer er at vi sjelden finner feil som har medført feilutbetaling av tilskudd. Derimot er det vanligere at vi finner at dokumentasjonen av saksbehandlingen ikke er tilfredsstillende. Det kan være at saksbehandler ikke noterer sin vurdering av ulike forhold eller vilkår, at saksbehandler har kontrollert opplysninger i en søknad uten at det noteres hva som konkret er undersøkt, eller at arbeidet med risikobasert utplukk ikke er dokumentert. Dette samsvarer med konklusjonene i Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes saksbehandling og kontroll av produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket, der rapport etter arbeidet ble offentliggjort i 2019. Selv om det er gjennomført ulike opplæringstiltak på området, vil det fortsatt være behov for oppfølging videre. Det vil også fortsatt bli gjennomført forvaltningskontroller for å medvirke til en bedre forvaltning innen dette området.

Kontaktperson: Kay Henrik Bucher.

Andelslandbruk som forretningsstrategi

Økologisk og sosial bærekraft er noe mange andelslandbruk behersker godt, men ofte kan det være viktig å utvikle den økonomiske bærekraften på andelsgårdene. Prosjektet «Andelslandbruk som forretningsstrategi» er ledet av Fylkesmannen, med formål om å bidra til en helhetstenkning rundt dette.

Arbeidet i prosjektet har vært konsentrert rundt fire arbeidspakker: 

• Fem andelslandbruk rundt om i landet med ulike forretningskonsepter og bærekraftig økonomi ble intervjuet. Dette for å få frem ulike alternativer som kunne settes sammen til nye modeller
• Det ble gjennomført en arbeidsøkt med andelsgårdene i gamle Buskerud, for å utvikle og jobbe med ulike forretningsmodeller 
• Det er utarbeidet og publisert informasjonsmateriell om modellene 
• Det er arrangere et åpent møte om nye mulighet for landbruket, med fokus både på økonomiske muligheter på den enkelte gård, og de samfunnsmessige effektene knyttet til sosial verdiskaping i andelslandbrukene.

Resultat 

Et resultat av prosjektet er at det har blitt utviklet tilgjengelige planleggingsverktøy under fanen «drive et andelslandbruk» på andelslandbruk.no. Det er utarbeidet støttefunksjoner tilpasset ulike typer andelslandbruk. Alt er tilgjengelig for alle andelslandbruk som vil jobbe med sin forretningsstrategi.  

Den utarbeide modellen er basert på Business Model Canvas, et verktøy utviklet av Alexander Osterwalder. Gjennom denne modellen lages det en oversikt over alle prosessene og ressursene som andelslandbruket må håndtere for at det skal gå rundt. Videre skal de stille seg selv noen grunnleggende spørsmål for å bli bevisst og lettere kunne identifisere aktuelle utfordringer og forbedringspotensialer.   

Samarbeidspartnere  

Prosjektet ble støttet av Buskerud fylkeskommune, Buskerud landbruksselskap og med UT-midler fra Fylkesmannen i Buskerud. Telemarksforskning har stått for innhenting og bearbeiding av materiell til en ny modell. Økologisk Norge ved Andelslandbruksprosjektet har vært koblet tett til arbeidet og vært svært viktig i utformingen og tilpasningen til nettsiden andelslandbruk.no. Andelslandbrukene i gamle Buskerud har hele tiden vært med for å sikre at modeller og arbeidet blir slik at den er nyttig for deres økonomiske utvikling.  

Kontaktperson: Anita Panman.

Digital flaskehalsanalyse av skogbrukets vegbehov 

Fylkesmannen i Oslo og Viken og Fylkesmannen i Innlandet har i samarbeid med Geodata AS utviklet et verktøy i vår GIS-programvare for å kunne støtte kommunen i oppgaven med å tildele tilskudd til skogsveier. Verktøyet kan forenkle oppgaven med å prioritere mellom ulike skogsveiprosjekter.   

Modellering av transportruter ut fra ulike GIS-kartlag 

Prosjektgruppa har, i samarbeid med en bredere sammensatt styringsgruppe, sett på hvilke kriterier som bør inngå i en slik modell. Modellen tar utgangspunkt i en terrengmodell (hentet fra nasjonal digital terrengmodell), og gir ut fra denne et anslag for relative kostnader for tømmertransport fra et hvilket som helst punkt i terrenget og frem til et gitt leveransepunkt. Informasjon om bratthet, markfuktighet, verneområder, samt eksisterende veier og traktorveier, gir data til modellen når den skal beregne tømmertransportbelastningen. Kort fortalt vil transporten bli forsøkt lagt til de slakeste, minst fuktige områdene, og raskest mulig inn på eksisterende veier, og i all hovedsak unngå restriksjonsområder, bratte og fuktige areal. 

Skogvolum over «kostnadsflaten» angir nytteverdi 

Som skogressurs-kilde har vi benyttet SR16-data (Skogressursdata hentet fra Nibio). Volumverdiene fra dette datasettet akkumuleres over kostnadsflaten langs den billigste transportruta og fram til et leveransepunkt, det være seg en tømmerterminal, industri, eller en hovedvei ut av kommunen. På denne måten kan vi se hvilke traseer som potensielt vil stå for den største tømmerflyten over et gitt område, og dermed gi en pekepinn om hvilke veiprosjekt som potensielt vil ha størst betydning for skogbruket i det gitte området. 

Hjelpeverktøy for planlegging og prioritering 

Dette er et verktøy som raskt vil kunne anslå de potensielt viktigste tømmertransportårene for et større område, for eksempel på kommunenivå. Dette vil kunne brukes til å sammenlikne nytten ved ulike veiprosjekter, i de tilfellene der kommunen må prioritere mellom tilskuddssøknader. I tillegg vil analysen også kunne gi en pekepinn om hvilke offentlige veier som bør klassifiseres opp, gitt en større eller mindre skogvolumandel som skal ut på de ulike veiene. 

Prosjektet er under utvikling og det gjenstår kanskje noe «skruing» på kostnadsverdier og presentasjonsform. I det videre arbeidet vil prosjektet se på flere ulike bruksområder i diskusjon med skogfaglig personell, i tillegg til å kjøre analysen over hele fylket  

Kontaktperson: Jon Anders Anmarkrud. 

Ferske birøktere med urban honningsuksess

Landbruks- og matdepartementet jobber med å utvikle den første nasjonale strategien for urbant landbruk i Norge, og som en del av arbeidet har statsråd Olaug Bollestad vært på besøk hos bybønder som utforsker kombinasjonen av miljømessige, økonomiske og sosiale effekter av urbant landbruk. Sist uke besøkte statsråden bedriften Nabolagshager i Oslo, og fikk smake på årets honning. Et av honning-produktene ble nylig premiert med medalje i Honning-NM. I årets norgesmesterskap var det rekordmange påmeldte og stor konkurranse. Birøkterne er ungdommer fra østkanten som er en del av jobbprogrammet Oslo Living Lab som Nabolagshager driver.  I tillegg til birøkt, driver Nabolagshager med urbant landbruk, forskningsprosjekter, konsulenttjenester og grønne nærmiljøaktiviteter.

– Urbant landbruk er viktig for å vise folk hvordan vi produserer mat, det er bærekraft, og det handler om å bruke ressursene våre best mulig, understreker statsråden.  Som sykepleier er hun ekstra opptatt av trygg, sunn og riktig mat og mener at urbant landbruk bidrar til at flere får viktig kunnskap om matproduksjon.

Grønne framtidsyrker

Oslo Living Lab er et jobbprogram for minoritetsungdom fra H20 videregående skole etablert av Nabolagshager. Her får ungdommer utforske grønne framtidsyrker - deriblant birøkting. Med tett oppfølging av birøkter og ungdomsmentor i Nabolagshager Idil Akdos, har unge medarbeidere gjennom hele sommerhalvåret ikledd seg birøkterdrakt og sett til droner, dronninger og arbeidere i kuben, mens de arbeidsomme biene har forvandlet urban nektar til kvalitetshonning.

– For ungdom som vokser opp midt i byen er birøkt en fin måte å lære om det magiske men arbeidskrevende samspillet mellom natur og matproduksjon, forteller Akdos.  

Framover kommer birøktermentoren med en bakgrunn fra agroøkologi på NMBU til å legge vekt på å utvikle kunnskapsmodellen rundt birøktingen videre. - Det er viktig for meg at ungdommene utvikler en nysgjerrighet på og forståelse for bærekraft og biomangfold gjennom arbeidsoppgavene. Vi ønsker også å bygge nettverk med andre birøktere, så ungdommene kan bli bedre kjent med profesjonell birøkting, og å hjelpe ungdommene til å se birøkt som et spennende og relevant yrkesvalg, understreker hun.

Bier i byen

Honningmedaljen er også et kvalitetsstempel på bynatur, mener Akdos. – Bier lever godt i byen, det ser vi på mengden honning som biene produserer i løpet av en sesong. Innen en radius på et par kilometer finner biene nektar i parker, bakgårder og balkonger, fra tidlig på våren og helt til høsten kommer. – Og løvetann i en grøftekant er like viktig for biene som andre blomster, understreker hun.  

– Vi løser sosiale utfordringer som utenforskap og arbeidsledighet blant ungdommer med minoritetsbakgrunn ved å skape innovative grønne arbeidsplasser, forklarer fungerende daglig leder i Nabolagshager, Adam Curtis. Entreprenørskaptankegangen er sentral i satsingen deres, og ungdommene får også prøvd seg på salg og markedsføring.

– Medaljen i honning-NM er en anerkjennelse av at ungdommene skaper et kvalitetsprodukt som markedet er interesserte i, understreker han. – Framover ønsker vi å skape flere slike arbeidsplasser ved å tilby ungdomsdrevet birøkt for kommersielle kunder.  ikubene står på taket av det gamle Landbrukets Hus i Oslo, i gløden fra Bondelagets neonopplyste logo, og er en del av takhagen “Tak for Maten” som driftes av Nabolagshager og ungdommene i Oslo Living Lab. 

Honningmesterskap

NM i honning organiseres årlig av Honninghub, Bybi, Norges Birøkterlag og Vossamøtet og det konkurreres i flere kategorier. I årets konkurranse deltok over 200 honningprodukter. Målet med mesterskapet er å bidra til nytenkning blant birøktere for å øke mangfold av ulike honninger på det norske marked; flytende og kremet, øke sortiment av sortshonninger, samt høste flerblomstrede honninger flere ganger i sesongen. Juryen i dette prestisjetunge norgesmesterskapet består av erfarne sommelierer som bedømmer honningen etter om produktet har en særegen karakter, en overraskende aroma og smak, spennende ettersmak, intensitet og høy kompleksitet.

Kontaktperson: Ellen Marie Forsberg.