Fylkesnytt fra Agder 1/2020

• Stor interesse for trebruk i Agder 
• Status på avvikling av pelsdyrhold
• Overførte UKL-forvaltningen til kommunene med inspirasjonsmøte
• Beredskapsplan for jordbruket i Agder

Stor interesse for trebruk i Agder

Mange ville lære om trefjøs og trebygg på seminara Tre i Setesdal og Landbruksbygg i tre.

Tre i Setesdal hadde som mål å løfte frem mulighetene som ligger i trebyggeri og økt satsing på lokal treindustri. Med et fem hundre år gammelt lafta stabbur i ene enden og mer enn hundre personer i den andre enden av verkstedhallen til Setesdalsmuseet var rammene for seminaret spektakulære. Rett bruk av rett tre fikk demonstrert sin fortreffelige holdbarhet. 

I løpet av seminaret fikk deltakerne mulighet til å høre Venke Mo, plansjef i Kristiansand kommune, fortelle om de mulighetene og rammene en kommune har for å øke andelen trebyggeri. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bekreftet at det er hjemmel i Plan- og bygningsloven for reguleringsbestemmelser som stiller krav om bruk av tre i byggverk. Dette ble trukket frem som et viktig virkemiddel for kommuner som ønsker å bygge mer i tre.

Videre fortalte arkitekt Jørgen Tycho om hvilke muligheter som ligger i bruk av tre til byggeri, blant annet hvor godt egnet tre er med tanke på å minimere ressursbruken og avfallsmengden. Deltakerne fikk også høre fra lokal treindustri og entreprenører. Ordfører i Hjartdal, Bengt Halvard Odden, fortalte om nye Sauland skole, en skole bygd i krysslimt tre.

• Seminaret markerte avslutningen for prosjektet Tre i Setesdal

Fagdagen Landbruksbygg i tre ble arrangert på Evje, og interessen for temaet var stor. Mer enn 120 deltakere var med på dagen, og på grunn av antallsbegrensinger måtte titalls interesserte stå på venteliste. Det er generelt stor interesse for å bygge driftsbygning i tre. I tillegg har muligheten for økt tilskudd fra Innovasjon Norge bidratt til at temaet er spesielt aktuelt.

Deltakerne fikk høre erfaringer fra bønder som har tatt i bruk fjøs bygd i tre. Basert på det produsenter med både sau, melkeku og ammeku sa, er det ingen grunn til å tvile på at bygg i tre er gode for både folk og fe. Behagelig inneklima, god luft, lite støv, god dyrevelferd og estetikk var blant momentene bøndene selv trakk frem. Leverandører av trebygg fikk vist frem mulige løsninger og hva de kan tilby bønder som vurderer å bygge ny driftsbygning.

En av de som fikk flest spørsmål denne dagen var Roar Flatland fra Innovasjon Norge. Mange lurte på hva som skulle til for å utløse maksimal tilskuddssats. Gjennom eksempler fikk han forklart at dette vil variere fra prosjekt til prosjekt, men tre må være hovedmateriale i vegg og takkonstruksjoner for å utløse tilskudd. Alle som deltok på fagdagen fikk også mulighet til å besøke det nye fjøset til Terje Birkeland på Evje. Birkeland driver med ammeku og har bygd nytt fjøs i slepplaft på 1800 m².

Status på avvikling av pelsdyrhold

Fra 1. februar 2025 er det ikke lov å holde pelsdyr i Norge. I Agder har vi seks pelsdyrbønder, spredt over hele fylket, som nå må avvikle. Disse var samlet i Kristiansand før jul sammen med representanter fra Agder Bondelag, Norges Pelsdyralslag og Fylkesmannen i Agder. Hovedtema for møtet var gjennomgang av regelverket.

Det ser ut til at mange av pelsdyrbøndene kommer til å avvikle i løpet av kort tid, og disse sender da søknad om kompensasjon til Fylkesmannen. Vi har fått inn noen planer for rivning, som skal forhåndsgodkjennes. Saksbehandler hos Fylkesmannen i Agder har vært rundt på alle pelsdyrgårdene nå på nyåret for å få et overblikk over sakene.

Pelsdyrbøndene, organisasjonene deres og Fylkesmannen skal ha nytt møte i begynnelsen av mars, denne gangen sammen med Innovasjon Norge. Flere av foretakene vurderer å starte annen næringsvirksomhet. Men markedsituasjonen innen andre husdyrproduksjoner er en utfordring. Dialogen med Innovasjon Norge for å finne en aktuell produksjon blir derfor viktig.

Overførte UKL-forvaltningen til kommunene med inspirasjonsmøte

Agder har tre utvalgte kulturlandskap (UKL-områder) – Rygnestad-Flateland i Valle, Furøya i Tvedestrand og Vest-Lista i Farsund. Siden disse kommunene nettopp har overtatt forvaltningen av UKL-områdene, inviterte Fylkesmannen ordførere, rådmenn og saksbehandlere i de tre kommunene til et informasjons- og inspirasjonsmøte 29. januar i Kristiansand. I tillegg deltok nøkkelpersoner fra kulturminneforvaltningen i Agder fylkeskommune og fra Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Fylkesmann Stein A. Ytterdahl ønsket velkommen til møtet. Han har god kjennskap til UKL-ordningen siden han var ordfører i Farsund kommune da Vest-Lista ble foreslått som UKL-område i 2008/2009. Han har stor tillitt til ordningen – både fordi den skal bidra til å ivareta viktige hensyn som det biologiske mangfoldet, kulturminnene, bidra til langsiktig skjøtsel og landbruksdrift og fordi den bygger på frivillighet fra grunneierne.

Lisbeth Svendsen Kismul og Ellen Eskeland fra Fylkesmannens landbruksavdeling orienterte om UKL-arbeidet og presenterte de tre UKL-områdene i Agder. I tillegg var det en informasjonsbolk om overføringen av forvalteransvaret for UKL-ordningen – juvelen blant tilskuddsordningene, med gjennomgang av ny rollefordeling. Kommunene overtar forvalteransvaret for sitt UKL-område, og Fylkesmannen får en koordinerende rolle.

Fylkeskommunens kulturminnemyndigheter og Fylkesmannens miljøvernavdeling sa at de «heier» på UKL-arbeidet og at de fortsatt gjerne vil bistå med sin kompetanse.

Oskar Puschmann fra NIBIO holdt inspirasjonsforedraget «Utvalgte kulturlandskap i Agder – kvaliteter og utfordringer». Han omtalte seg selv som «landskapsmisjonær». Fotografiene han viste underbygde budskapet om at landskapsendringer skjer hurtig – både ved endret bruk og ved «ikke bruk» av landskapet.

Det er tverrpolitisk enighet om at UKL er et satsingsområde og ikke et prosjekt. Puschmann oppfordret til å bruke fotografier – før- og etterbilder for å se endringer i landskapet. Slike bilder inspirerer og skaper engasjement for å bevare og videreutvikle kulturlandskapet. Før- og etterbilder er også viktige som politiske bilder for de viser hva kulturlandskapsmidler brukes til. Han poengterte at for å lykkes med kulturlandskapsarbeidet er det viktig med landskapskvaliteter, langsiktighet, finansiering og frivillighet.

Talspersoner fra de tre kommunene ser fram til å overta UKL-oppgaven, og de var fornøyde med at både kulturminnemyndigheten og Fylkesmannen vil bidra faglig ved behov. Til videre inspirasjon fikk kommunene med seg boka «Folk og landskap – ei vandring i artsrike kulturmarker» av biolog Ellen Svalheim.

Beredskapsplan for jordbruket i Agder

28. juni 2018 var representanter fra hele landbruksnæringen i Agder samlet på Fylkeshuset i Kristiansand til et informasjonsmøte om tørkekrisa. Hovedfokuset var å få en felles forståelse for situasjonen, diskutere tiltak som kunne øke fôrtilgangen og gå ut med samme informasjon i alle kanaler.

Denne gruppen hadde ytterligere to møter i forbindelse med tørkesommeren og skal samles årlig fremover. Over 15 landbruksorganisasjoner er representert i det som etter hvert er blitt kalt Jordbrukets beredskapsforum.

Arbeidsutvalget har lagt ned et mye arbeid i en felles beredskapsplan for jordbruket i Agder, som nå er ferdigstilt og publisert på sidene til Fylkesmannen i Agder.

Det er motiverende å se at en så krevende situasjon som tørkesommeren 2018 kan ha positive ringvirkninger i form av godt samarbeid i landbruksnæringen i Agder. Nå står vi sterkere neste gang krisen rammer.