Klimakur 2030

Regjeringen gav i mai 2019 underliggende etater i oppdrag å utrede tiltak og virkemidler som kan kutte de norske ikke-kvotepliktig utslippene med minst 50 prosent innen 2030. Det er analysert muligheter for kutt og tiltakskostnader, og vurdert barrierer og mulige virkemidler for å utløse utslippskuttene.

– Vi har i dag fått overlevert en omfattende rapport som gir oss et viktig grunnlag for å vurdere hvordan vi skal nå Norges klimamål for 2030. Landbruket har en sentral rolle i dette arbeidet; skogbruket ved å sørge for et svært høyt opptak og lagring av karbon og jordbruket gjennom å sikre en matproduksjon med lavest mulige utslipp. Jordbruket er allerede godt i gang med å redusere klimagassutslippene, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Norsk jordbruk har redusert sine klimagassutslipp over flere ti-år, gjennom systematisk forskning på avl, dyrehelse og teknologiutvikling. Det har bidratt til friske og sunne dyr, og jordbruket produserer mer mat med færre dyr. Norsk kjøtt har lavere klimaavtrykk sammenlignet med husdyrproduksjon i mange andre land. Jordbruket var også en av de første næringene i Norge som i 2019 undertegnet en forpliktende klimaavtale med staten.

– Rapporten blir et viktig grunnlag for Stortingsmeldingen om klimapolitikken regjeringen skal legge frem i 2020, og nå skal jeg bruke tid til å sette meg grundig inn i rapporten, sier Bollestad.

Klimakur 2030 er utarbeidet av en faggruppe der Miljødirektoratet har ledet og koordinert arbeidet. Gruppen har i tillegg bestått av Landbruksdirektoratet, Vegdirektoratet, Kystverket, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova.

Klimakur 2030 skal nå ut på høring.