Norsk suksess i verdens største forsknings- og innovasjonsprogram

– Det at norske landbruks- og matforskere er involvert i så mange forskningsprosjekter gjennom Horisont 2020 viser at vår kompetanse og vårt arbeid ligger på et høyt internasjonalt nivå og er veldig faglig relevant. Norge leder til og med flere av prosjektene. Det er en tillitserklæring til norske kunnskapsmiljøer, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.  

Det store forskningsprogrammet gir blant annet midler til prosjekter som er med på å løse store samfunnsutfordringer og gi nye muligheter for bedrifter, også innen landbruket. Landbruket er viktig for EU,  og et prioritert forskingsområde i Horisont 2020. Sammenlignet med andre EU-land, er ikke Norge en spesielt stor landbruksnasjon. Likevel ligger norsk mat- og landbruksforskningen på et høyt og relevant faglig nivå. Ved å delta i internasjonalt samarbeid lærer forskerne og bedriftene av hverandre, utvider nettverket sitt og får tilgang til nye forskningsverktøy.  Det gjør samarbeidsprosjektene enda bedre, men det er også gode erfaringer og mye kunnskap som hentes hjem til framtidige nasjonale forskningsprosjekter.  

Bidrar til endringer i Norge 

Har du gått på skogstur og sett dype maskinspor på bakken? Dette problemet tok forskere tak i gjennom “OnTrack”, som er et av de mange Horisont 2020-prosjektene Norge deltar i. Dersom tømmer blir hentet ut med maskiner når skogbunnen er bløt, kan skogsmaskinene etterlate dype spor i jorda. Sporene fylles med vann og jorda blir hard. Da blir det vanskelig for nye skogplanter å vokse opp. OnTrack-prosjektet handler om å gi et mer skånsomt skogbruk og løfte miljøarbeidet i det praktiske skogsarbeidet. Forskerne håper at prosjektet også vil gjøre skogplanleggingen enklere. OnTrack-prosjektet omfattet også «Monitor»-sensoren, som benyttet laserskanning til registrering av kjørespor. Den fungerte bra og er fremdeles under utvikling i nye prosjekter for et mer miljøvennlig skogbruk.

• Les mer om prosjektet hos NIBIO 

Forstørr bilde

Vil ha større norsk deltakelse i Horisont Europa  

Etter syv år med Horisont 2020, skal satsingen bli videreført med Horisont Europa fra 2021. Norge forbereder seg på å være med i Horisont Europa, men det er ikke formelt bestemt enda. Den beslutningen tas i august. Forskningsminister Henrik Asheim mener at vi skal ha enda høyere ambisjoner dersom Norge skal være med i Horisont Europa.   

– Deltakelse i Horisont Europa krever at enda flere forskningsmiljøer og bedrifter når opp i konkurransen om EU-prosjektene, og jeg oppfordrer alle til å orientere seg om mulighetene som ligger der. Det betyr økt innovasjon og verdiskaping i norsk landbruk, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad. 

Horisont Europa skal ha tre hovedområder; fremragende vitenskap, åpen innovasjon, og globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv. Grønn vekst og klimanøytralitet er viktige stikkord for forskningsarbeidet de neste syv årene. Fokuset på innovasjon skal også økes. Det kan gi store muligheter til bedrifter.