Fylkesnytt fra Innlandet 2/2020

• Kvantesprang i skogbrannovervåkinga
• Ny giv for fjellandbruket i Innlandet
• Rovviltbrosjyre til alle beitebrukere
• Mange bruer på skogsbilvegene tåler ikke tømmerbiler
• Vernskoggrensa er digitalisert
• Stort informasjonsbehov om landbruk og korona

Kvantesprang i skogbrannovervåkinga

Fylkesmannen har i flere år støttet opp om skogbrannovervåkningen som skjer i regi av lokale småflyklubber. Med skjønnsmidler og fylkesinntrukne rentemidler har vi bidratt med rundt 850 000 kroner årlig. Dette er et viktig beredskapstiltak, som nå forsterkes. Vi har i samarbeid med skognæringa og 110-sentralen nå finansiert innkjøp av Locus navigasjonssystem til syv småfly fordelt på de operative flyklubbene. Disse sender georefererte bilder tilbake til 110-sentralen, som dermed får en presis informasjon om eventuelle skogbranner som oppdages. - Dette er helt supert å få i stand, og vil bety mye for overvåkingen av skogen og en raskere varsling og bedre stedsangivelse, sier Jo Inge Westengen, fagutvikler i 110 Innlandet.

– Locus i skogbrannflyovervåkningen er på mange måter et kvantesprang hva gjelder utvikling. Det er spesielt innen to områder det spesielt løfter beredskapen og ikke minst vår responstid på innsats, kan også brannsjef Trond Joar Kjenstadbakk i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen fortelle. For det første vil Locus automatisk vise reell lokasjon direkte til 110-sentralen, og man slipper verbale forklaringer eller misforståelser når det gjelder hvor det faktisk brenner. Dette kvalitetssikrer brannvesenet og de andre redningsetatene sin ankomst til brannstedet betydelig. - For det andre vil det kunne sendes bilder direkte fra Locus inn i oppdragshåndteringsverktøyet til 110 og brannvesenet. Det gir verdifull informasjon både i forhold til å vurdere omfang, utvikling, spredningsfare og en rekke andre momenter som vi vurderer ved en slik hendelse, utdyper Kjenstadbakk.

Jan Gaute Lie, skogsjef i Glommen Mjøsen Skog, bidro i fjor til at hele skognæringa var med på spleiselaget. - Ved en skogbrann handler det om å komme i forkant med beslutninger og tiltak. Med et slikt hjelpemiddel gjør det brannvesenet og 110-sentralen raskere og i bedre stand til å gjøre de riktige vurderingene og ta de riktige beslutningene, noe vi i skogbruket er veldig fornøyd med, sier Jan Gaute Lie, og takker samtidig alle i næringa som bidro i spleiselaget: Viken Skog, Statskog, Nortømmer, SB Skog, Moelven, Stora Enso og Glommen Mjøsen Skog.

Det er et godt samarbeid mellom skogbruket og brannvesen og de andre etatene i skogbrannberedskapsarbeidet i Innlandet. Dette er en god videreutvikling på det utmerkede samarbeidet vi har med småflyklubbene. Nok et godt eksempel på en vinn-vinn-situasjon for å heve beredskapen i samfunnet. Det trengs, for skogbrannfarevarselet på Yr viste både gult og rødt for Innlandet nå i pinsa!

Kontakt:
Torfinn Kringlebotn, tlf. 909 83 308, fmhetkr@fylkesmannen.no

Ny giv for fjellandbruket i Innlandet

Bevilgning av midler til en ny fjellandbrukssatsing har positiv effekt for landbruket i fjellområdene. Midlene bidrar til mobilisering, kompetanseøkning, sterkere fagmiljø og rekruttering. Videre bidrar disse midlene til ny fagkunnskap knyttet til agronomi, klimatilpasning og bærekraft. Midlene er bevilget til et bredt spekter av tiltak og prosjekter i hele Innlandet.

Over Jordbruksavtalen er det bevilget midler til en ny 3-årig «fjellandbrukssatsing» for perioden 2019-2021. I Innlandet fylke er 25 kommuner definert som fjellandbrukskommuner, og disse omfatter regionene Nord-Østerdalen, Gudbrandsdalen og Valdres.

Fylkesmannen i Innlandet ble tildelt en ramme på 500 000 kroner i 2019, og en ramme på 1 mill. kroner i 2020 (og forventer en ramme på 1 mill. kroner i 2021).

Av prosjekter og tiltak som er bevilget tilskudd kan nevnes: Utprøving av ny klimatilpasset grasart; strandsvingel, kurs for nye gårdbrukere, grønnsaksdyrking i fjellområder, optimal gjenlegg av eng, innmarksbeiter for sau, tilpasning av utmarksbeitebruken, ulike fagmøter og seminar, solcelleenergi i seterdriften og kompetanse-/nettverkssamarbeid innen fjellandbruket. 

• Les mer om forvaltning av midlene hos Fylkesmannen

Kontakt:
Jorunn Stubsjøen, tlf. 62 55 12 06, fmhejst@fylkesmannen.no

Rovviltbrosjyre til alle beitebrukere

Årets brosjyre om rovvilt og beitesesongen 2020 sendes i disse dager ut til samtlige saueprodusenter i Innlandet.

Innlandet er Norges største utmarksbeiteregion og i løpet av juni vil det bli sluppet om lag 350 000 sau på utmarksbeitet. Samtidig har Innlandet bestandsmål for alle de fire store rovdyrartene, og det er behov for god forberedelse i forkant av beitesesongen for å minimalisere risiko for tap. Brosjyra inneholder aktuell informasjon om rovvilt og rovviltforvaltningen i Innlandet, samt informasjon om Fylkesmannens rovviltberedskap og vakttelefon.

Mottakere av brosjyre er 1 800 sauebønder og 50 geitebønder i hele Innlandet samt 90 storfebønder fra kommunene innenfor ulvesona som har storfe på utmark. I tillegg sendes brosjyra til landbruksforvaltningen i Innlandet, SNO og rovviltkontakter, Mattilsynet, faglaga i landbruket, Naturvernforbundet m.fl.

Brosjyra inneholder regionvis oversikt over rovviltkontakene og skadefellingsledere og kontaktliste over alle aktuelle kadaverhundekvipasjer i Innlandet. I tillegg er det kort omtale rovviltnemnda i region 3/Oppland og region 5/Hedmark og oversikt over alle aktører i rovviltforvaltningen. Samt ny statistikk for rovvilt og beitedyr i Innlandet. Rovviltbrosjyra finner du på Fylkesmannens nettside.

Kontakt:
Sidsel Røhnebæk, tlf. 61 26 61 54, FMOPSRO@fylkesmannen.no

Mange bruer på skogsbilvegene tåler ikke tømmerbiler

Det er et tankekors at nærmere en tredjedel av bruene ikke tåler ordinær kjøring i tilknytning til utøvelse av næring. På 20 % av kartlagte bruer anbefales det å bygges ny bru.

Tilstanden til bruer på skogsbilvegnettet blir nå registrert flere steder i Innlandet. I 2019 ble det arbeidet i Nord-Østerdal og deler av Sør-Østerdal. I vår startet registreringene opp i Glåmdalsregionen. Formålet med arbeidet:

• er å kartlegge tilstand, avklare behov for tiltak og estimere en kostnad for dette.
• skaffe tilveie et kunnskapsgrunnlag til hjelp ved prioritering av tilskuddsmidlene.

Kommunene tilrettelegger og organiserer felles gjennomføring av registreringene. Dette gir en betydelig besparelse i forhold til om hvert enkelt veglag skulle stå får dette.

Nord-Østerdal først ute

I 2019 foregikk registreringene i seks kommuner i Nord-Østerdal. Registreringen viste at det gjennomgående er mangelfullt med ettersyn og vedlikehold av bruene. Vegene kan være godt vedlikeholdt, men selve brua blir ofte glemt. Resultatene fra Nord-Østerdal viser at dette er et viktig arbeid for å sikre en god og funksjonell standard på skogsbilvegnettet.

Registreringen i Nord-Østerdal omfattet i alt 131 bruer. Brutypene varierte mellom stålbjelkebruer (60 %) og betongplatebruer (25 %). Bruene varierer i lengde, over halvparten av bruene er kortere enn 5 meter og en fjerdedel er lengre enn 10 meter.

Resultatene viste:

• Ingen mangler 30 %
• Noen mangler som bør utbedres 23 %
• Noen mangler som må utbedres 17 %
• Anbefalt stengt for tyngre kjøretøy 26 %
• Anbefalt stengt for all trafikk 4 %

Mangler som går igjen

Mange av bruene er gamle og er bygd for annen bruk enn dagens og ofte med andre krav til materialer og konstruksjon. I tillegg er ofte bruas historikk ukjent. Det er derfor utfordrende å bedømme bæreevnen på eldre bruer. Mangelfullt vedlikehold forsterker dette. Av mangler som gikk igjen i undersøkelsen er undergraving av brufundamentet, rust på stålbjelker og stålbjelker som har forskjøvet seg. Betong som forvitrer og avskalles, noe som fører til rust i armeringen og redusert bæreevne.

Registreringene har avdekket et stort behov for investering i forsterking eller nybygging av bruer, men også at bruvedlikehold må utføres i langt større grad for å ivareta de store investeringene som bruene på skogsbilvegnettet representerer.

Kontakt:
Magne Sandtrøen, tlf. 62 55 12 07, fmhemas@fylkesmannen.no

Vernskoggrensa er digitalisert

Til sammen er det nå 5,3 millioner dekar produktiv vernskog i Innlandet, hele 25 % av all produktiv skog. Formålet med vernskogen er å sikre foryngelse etter hogst og god skogproduksjon i klimautsatte skogområder, oftest opp mot fjellet, samt gi vern mot naturskader som skred, steinsprang og skadeflom. En egen forskrift fastsetter grensene for vernskogen og skal sikre en skogbehandling som ivaretar funksjonene til vernskogen. Nå er disse grensene digitalsert, noe som vil effektivisere og forenkle saksbehandlingen til kommunene når de behandler meldinger om planlagt hogst i disse områdene.

Moderne kartgrunnlag gjør at grensen nå kan vises mer nøyaktig digitalt. Det ble lagt ned et stort arbeide da vernskoggrensa for Innlandet ble fastlagt i 1994. Den gang ble grensa verbalt beskrevet og tegnet inn på analoge M 711 kart, målestokk 1:50 000. Fra den tiden har det vært en rivende utvikling på kartsiden. Beskrivelsen har blitt overført til digital form, slik at grensen kunne vises i digitale kartløsninger, men en ser i dag at denne ikke samsvarer med dagens nøyaktige kart. Selve digitaliseringen ble gjort med den tids grunnlag, metode og tilhørende nøyaktighet og den grove oppløsningen fikk en del uheldige virkninger når kartet ble vist i større målestokker.

Den gamle grensen var ikke egnet for å vises slik man i dag benytter og arbeider med digitale kart. Den nye grensen er derfor basert på den opprinnelige verbale beskrivelsen, men er etablert ut fra et mer nøyaktig grunnlag og en høyere oppløsning for å samsvare med dagens kartbruk.

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), har lagt den «nye» grensen ut på Geonorge-portalen. Vernskogen presenteres også i kartportalene Kilden/Skogportalen, Gårdskart, InnlandsGIS og i en del kommunale kartløsninger som har vernskog.

• Les mer på temaside om vernskog hos Fylkesmannen

Kontakt:
Roar Kjær, tlf. 62 55 12 18, fmherkj@fylkesmannen.no
og Carl Olav Holen, tlf. 61 26 61 55, caoho@fylkesmannen.no

Er det nok planter i skogen?

Resultatkartlegging for skogbruk og miljø skal fange opp effektene av skogpolitikken, om virkemidlene hjelper og om lovverket følges. Kartleggingen skal gi en status på om skogene forvaltes på en bærekraftig måte, og være grunnlag for å vurdere om regelverk og virkemidler fungerer etter hensikten. Det er kommunene som foretar resultatkartleggingen.

Tallene for resultatkartleggingen i perioden 2016-2019 viser for Innlandet at 79 % av de kontrollerte feltene oppfylte foryngelsesplikten på kontrolltidspunktet. Fylkesmannen hadde gjerne sett et bedre resultat. I rapport 4|2020 fra Fylkesmannen i Innlandet: Innlandsskogbruket i tall for 2019 (side 31-34) har vi gjort en sammenstilling av kartleggingene i fireårsperioden 2016-2019, som omfatter i alt 1243 kontrollfelt, inndelt og målt på 1337 voksesteder. Kartleggingen tar for seg mange aktuelle miljø- og skogtema i et bærekraftig skogbruk.

Kontakt:
Torfinn Kringlebotn, tlf. 909 83 308, fmhetkr@fylkesmannen.no

Stort informasjonsbehov om landbruk og korona

Da koronaviruset slo til, så Fylkesmannen i Innlandet raskt et behov for å informere kommunene om saker som gjaldt korona og landbruket. Et tverrfaglig team med skog- og jordfaglig bakgrunn ble etablert.

Allerede 20. mars ble det første infoskrivet sendt. Til nå er det sendt infoskriv nesten ukentlig, og i skrivende stund har vi kommet til infoskriv nr. 9. Infoskrivet inneholder aktuelle saker knyttet til koronasituasjonen fra siste uke. De fleste sakene er å finne på hjemmesiden til Fylkesmannen, og i tillegg blir alle infoskrivene også fortløpende publisert der.

Målet med infoskrivet er å gi kommunene en samlet oversikt over aktuelle saker som gjelder korona. Ved å samle aktuelle saker for hver uke i ett infoskriv, blir det enklere for kommunene å orientere seg raskt. Sakene gjelder både jordbruk, skogbruk og bygdenæringer. Det bidrar til at alle, uansett fagfelt i kommunens landbruksforvaltning, får oversikt over hva som skjer i hele landbruket. Å sende et infoskriv kan nok sees på som litt gammeldags. Men, akkurat i den situasjonen vi står i nå, har dette tiltaket vært godt mottatt, og kommunene synes det er nyttig å motta informasjon om korona og landbruket.

Kontakt:
Anne Berit Grasbakken, tlf. 61 26 61 47, FMOPABG@fylkesmannen.no.