Sterk inntektsvekst i jordbruket i 2020

Koronaeffekt

Den budsjetterte inntektsveksten er i stor grad effekter av koronasituasjonen. Matmarkedet har vokst, særlig som følge av stopp i grense­handelen. Samtidig reduseres tunge kostnadsposter som diesel, strøm og renter. Budsjett­nemnda understreker at prognosen er usikker. Resultatet er blant annet følsomt for endringer i produksjon og etterspørsel, valutakurser og energi, og kan være en engangseffekt i 2020.

Forenklede forhandlinger

Det ble gjennomført forenklede forhandlinger om ny jordbruksavtale i april, uten at Budsjett­nemnda hadde lagt fram noe inntektsmateriale for 2020, fordi usikkerheten om tallene og utviklingen da var uvanlig stor. Nå har Budsjettnemnda, på vanlig måte, gjennom­ført nye beregninger, inkludert effekten av jordbruksavtalen. Jordbruks­avtalen utgjør en liten del av den budsjetterte inntektsveksten i 2020 – om lag 2 prosent­poeng som følge av mål­pris­økninger fra 1. juli. Budsjettnemnda legger bare fram tall fra Totalkalkylen for jordbruket, ikke referansebruksberegninger for ulike typer bruk.

Økt og endret etterspørsel

Koronasituasjonen har gitt større endringer i matmarkedet enn på veldig lenge. Hotell- og restaurantmarkedet var stengt ned, grensehandelen er fortsatt svært lav, og mange har vært mer hjemme og laget mat i husholdningen. Det har gitt økt, og endret etterspørsel etter matvarer. Med mye karantener og smitteverntiltak har det vært gjort en stor innsats i jord­bruket, industrien, transport­bedriftene og dagligvarehandelen for å sørge for flyt i vare­strømmen så det skal være mat i alle hyller.

Inntektsutviklingen i jordbruket har vært relativt svak de siste årene, med stor variasjon fra år til år, blant annet som følge av overproduksjon, tørke, regn og kostnadsvekst. Jordbruks­avtalen i 2019 la til rette for en inntektsvekst fra 2019, etter avtale til 2020 på 4 ½ prosent. Men en helt ny situasjon kan gir en vesentlig større vekst for 2020, iflg. Budsjettnemnda.

• Du kan lese mer om de nye tallene hos NIBIO