Nye kart viser potensialet for plantedyrking i Norge

– Sjølforsyning og muligheter for å øke planteproduksjonen, både direkte til menneskemat og til dyrefôr, er sentralt i den landbrukspolitiske debatten. Det er mulig nå øke både mengde og type planter vi dyrker i Norge. De nye kartene som Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) nå har utviklet, er gode hjelpemidler for å få opp planteproduksjonen, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Kombinasjon av jord- og værdata

De nye dyrkingskartene baserer seg på data fra jordkartlegging kombinert med detaljerte værdata.  Kartmodellene tar hensyn til de viktigste naturgitte faktorene som påvirker planteveksten; vær og jordsmonn. Modellene bruker historiske værdata med daglige verdier for solinnstråling, temperatur og nedbør fra perioden 1981-2015. Systematisk jordkartlegging gir informasjon om jordas evne til å lagre vann og gi fra seg vann til plantene. Samspillet mellom været og jordsmonnet viser det naturlige potensialet for plantevekst. 

Systematisk jordkartlegging, som gir data til kartene, har forgått i Norge i 40 år. Så langt har NIBIO kartlagt drøyt halvparten av landets fulldyrka og overflatedyrka jord.

Grønnsakdyrking, korndyrking, gras

Det er tidligere laget kart som viser potensialet for grønnsakdyrking. I forbindelse med en jubileumsmarkering for jordkarteggingen i dag 29. oktober, blir det lansert nye kart som viser dyrkingspotensialet for korndyrking; sein kveite og tidlig bygg. Det lanseres også kart som viser potensialet for grasdyrking.

• Les hele saken hos NIBIO

Godt hjelpemiddel på grøntsektoren

– På grøntsektoren;  grønnsaker, frukt og bær er det lav sjølforsyning for mange produkter i Norge. Norsk produksjon har heller ikke holdt tritt med den sterke forbruksøkningen vi har sett de siste årene. Å få løftet grøntsektoren har derfor vært hovedsak i de to siste jordbruksoppgjørene. I 2019 ble det vedtatt en særskilt pakke for innovasjon og vekst i denne sektoren, der det bl.a. ble avsatt egne penger til investering og forsking. NIBIO sine nye kartløsninger som viser potensiale for plantedyrking vil være et godt hjelpemiddel som utfyller tiltakene i jordbruksavtalen, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Matkorn og bringebær

Bollestad peker også på at bruken og produksjonen på norske jordbruksareal ikke er statisk, men har endret seg mye over tid.

• For eksempel dyrket vi nesten ikke matkorn her i landet hvis vi går 40-50 år tilbake i tid. Nye kornsorter, bedre dyrkingsteknikker mv har endret på dette. I år har det vært et godt kornår på Østlandet. De nyeste prognosene viser at mer enn 80 prosent av matkornet i år vil være norskprodusert, sier landbruks- og matministeren.
• Bringebær er et annet eksempel. Fra å være en helt ubetydelig produksjon  har dyrking og salg av norske bringebær eksplodert de siste 20 årene. Det har blitt et produkt som forbrukeren ser fram til hver sommer, og det har blitt en viktig næring for bøndene i  mange områder.
• Kartene fra NIBIO vil være et nyttig hjelpemiddel for at bøndene på denne måten bedre kan utnytte det naturlige potensialet for plantedyrking her i landet, sier  landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Viktig for jordvernet

Kartene vil være viktige for jordvernet:

– Mange av de mest verdifulle jordbruksarealene i Norge ligger i områder der det er stor kamp om arealene. I politiske beslutninger om å bruke jordbruksareal til andre formål enn jordbruk, er det viktig at beslutningstakerne har god kunnskap om arealenes potensiale for matproduksjon. Disse nye kartene vil være et godt hjelpemiddel i slike vurderinger, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Dynamiske kart

De nye kartene er statiske, gir den beste tilgjengelige kunnskapen om samspillet mellom jord, vær og plantevekst.    

NIBIO har som mål også å lage dynamiske kart - at kartene kan tegnes basert på værdata i sanntid. Da kan bonden bruke kartene for å sette inn tiltak som gjødsling og vanning, og for å oppnå en så optimal avling som mulig basert på værforholdene i inneværende vekstsesong. Å lage slike dynamiske kart er krevende. Slike kart ligger derfor noe fram i tid.