Forbruket av antibiotika til dyr fortsetter å gå ned
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 23.09.2020
Antibiotika resistente bakterier kan føre til at antibiotika ikke fungerer lenger. Årets NORM-vet rapport viser at resistenssituasjonen i Norge er på et overordnet nivå svært gunstig, og at forbruket av antibiotika til dyr fortsetter å gå ned.
– Verdens helseorganisasjon (WHO) frykter at 10 millioner mennesker vil dø årlig innen 2050 på grunn av antibiotikaresistente bakterier. Selv om vi er blant landene som bruker minst antibiotika i matproduksjonen, skal vi ikke hvile på laurbærene. Vi kan alltid bli bedre, og det er viktig i kampen mot antibiotikaresistente bakterier, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.
– Vi følger opp det gode arbeidet. Derfor har vi satt i gang arbeidet med å fornye den nasjonale strategien for bekjempelse av antibiotikaresistens, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.
Overvåket nasjonal situasjon i 20 år
Den årlige NORM-vet rapporten gis ut for tjuende gang i år. Den er viktig for å dokumentere utviklingen av antibiotikaforbruk og resistens hos mennesker og dyr, og for å evaluere effekten av tiltak.
Har klart å redusere forbruket mer enn regjeringens mål
Årets rapport bekrefter at resistenssituasjonen på et overordnet nivå er svært gunstig, og at forbruket av antibiotika til dyr fortsetter å gå ned. Antibiotikaforbruket til matproduserende landdyr er redusert med 21 prosent siden 2013. Dette er langt mer enn regjeringens mål som er en reduksjon på 10 prosent for perioden 2013-2020.
Skyldes et godt samarbeid i næringen
Den gunstige situasjonen skyldes blant annet god helse hos dyrene og en restriktiv praksis hos veterinærene. I tillegg har vi en ansvarsfull og kompetent husdyrnæring, og det ser vi et meget godt eksempel på her i dag.
Kan følge trender og sette inn tiltak
I Norge er det generelt en lav forekomst av antibiotikaresistente bakterier hos dyr og i mat. Data fra 20 år tilbake gjør det mulig å følge trender og avdekke eventuelle endringer. Ved en økning i resistens kan så tiltak settes inn for å motarbeide trenden slik det f.eks. ble gjort av fjørfenæringen etter at data fra 2014 viste en høy forekomst av en bestemt type resistente bakterier hos kylling. Fjorårets rapport viste at forekomsten var drastisk redusert da kun 0,4 prosent av flokkene var positive for disse resistente bakteriene
Resistente bakterier er et sammensatt problem
Selv om situasjonen overordnet er god, er antibiotikaresistens-problemet sammensatt, noe rapportserien har vist over tid. Mange forskjellige typer bakterier testes for om de er resistente mot mange forskjellige typer antibiotika. For en og samme bakterie kan resistensforekomsten være økende for en type antibiotika, men minkende for en annen type antibiotika.