Fylkesnytt fra Agder 2/2020

• Kulturlandskapsdag i strålende vær i Bygland
• Det blomstrer i Andelslandbrukene på Agder
• Mer samarbeid skal gi økt verdiskaping i treindustrien
• Agder fylkeskommune gir «korona-tilskudd» til grøfting

Kulturlandskapsdag i strålende vær i Bygland

Hvert år inviterer Fylkesmannen i Agder til kulturlandskapsdag for Agderkommunene. I år var arrangementet 25. august, og det ble til gjennom et godt samarbeid med Bygland kommune. 

Det var hyggelig å invitere landbruksbyråkrater i Agder og andre interesserte til Åraksbø og Skore denne fine augustdagen. Åraksbø ligger om lag 90 km nord for Kristiansand, på østsiden av Åraksfjorden. Skore som er blitt karakterisert som ei kulturperle, ligger noen få kilometer nord for Åraksbø – på ei fjellhylle med en fantastisk utsikt over dalen. Dette er et flott kulturlandskap – et ekte Setesdalslandskap.

Hele dagen ble tilbrakt ute, både på grunn av koronapandemien og at det er mye interessant å se på utendørs. Tema for dagen var i utgangspunktet slåttemark og restaurering av gamle bygninger. Det ble mest oppmerksomhet om gamle bygninger og bygningsmiljøer. I Åraksbø finner vi mange gamle bygninger, blant annet rundt 20 gamle loft/bur. Det finnes også nybygde loft – milleniumsloft.

Et av loftene er Agders eldste og blant landets aller eldste trebygninger, Haugenloftet, som for noen år siden hadde 800-års jubileum. Det er et av de minst ombygde og mest autentiske loftene i landet.  Rådgiver i Agder fylkeskommune, Aadne Sollid, fortalte om bygningene og om dilemmaer en står overfor ved restaurering av dem.

Åraksbø har enda mer å by på enn flotte gamle bygninger og bygningsmiljøer. Lokalhistoriker Bjarne Nordgarden fortalte levende om klondikestemningen som rådde i bygda rundt midten av 1800-tallet da det Sæthersdalske Kobberværk produserte kobber av kobbermalmen i området. Kobberverket gikk konkurs etter en kort og hektisk periode. Mange flyttet etter dette, og nye flyttet til bygda etter hvert.

I 2009 var Åraksbø en god kandidat til å bli Aust-Agders utvalgte kulturlandskap siden de kulturhistoriske perlene ligger tett, sammen med store biologiske verdier i området. Det ble derfor laget en forvaltningsplan for området med fokus på skjøtsel av kulturavhengig biomangfold. Seniorrådgiver hos Fylkesmannen, Lisbeth Svendsen Kismul, fortalte om noen av engene som fortsatt skjøttes.

På gården Skore ble vi ønsket velkommen av en representant for grunneieren Olav Øygarden. Hun fortalte om at gården er omtalt i offentlige dokumenter tilbake til 1500-tallet. Den ble trolig lagt øde i tida etter Svartedauen. I «nyere tid» kom det folk på Skore på 1600-tallet. Buret – den eldste bygningen – har innrissinger fra 1658. Det er mange bygninger på gården, som våningshus, fjøs, høyløe, bur, stall og badstu. Gården ble fraflyttet på slutten av 1960-tallet etter at to flittige søstre hadde drevet gården i mange år. Det er behov for restaureringstiltak på flere av bygningene. Det er derfor diskusjoner om videre bruk av gården og hvordan den kan restaureres.

De som bidro til at dette ble en fin fagdag fikk en bokgave av Fylkesmannen, «Folka og landskapet – ei vandring i artsrike kulturmarker» av Ellen Svalheim.

Det blomstrer i Andelslandbrukene på Agder

Flere dager i uka møtes andelshaverne på jordene «sine» for å høste av sommerens arbeid med såing og grasing.

I Norge er det i dag 90 andelslandbruk, av disse er 5 på Agder. Kristiansand andelslandbruk er forbrukerstyrt og har 48 medlemmer. Trass i at dugnadsarbeidet er økt til 25 timer per sesong, er det flere som ønsker å være med. Styreleder Cheryl Macdonald sier at økningen i dugnadstimer også er en anledning til å lære mer om hvordan maten dyrkes. Medlemmene selv har satt opp planer for vekstskifte og fordelt produksjonen av et hav av ulike grønnsaker og sorter. I et hjørne av de fire målene andelslandbruket leier av en bonde er det sågar plantet bærbusker og epletrær.

I Lyngdal er det økobonde Kjell Magne Larsen som styrer det bondestyrte andelslandbruket. Her har 27 andelshavere jobbet seg gjennom sommeren og kan nå høste av innsatsen. Selv om dugnaden her er minimum ti timer i sesongen møtes flere, fra 20 til 70 år, til dugnad og sosial sammenkomst.

– At det er flere som er opptatt av å følge produktet fra jord til bord, er veldig bra. Folk får en mulighet til å se hvordan ting henger sammen og forstå hvor mye arbeid det er å få fram poteter og gulrøtter, uttalte leder i Agder bondelag Knut Erik Ulltveit til Fædrelandsvennen nylig.

Mer samarbeid skal gi økt verdiskaping i treindustrien

Treindustrien på Agder var samlet til seminar 13. august for å hente inspirasjon og presentere veien videre for et prosjekt som har som mål å sikre vekst og konkurransekraft for deltagende bedrifter.

Treindustrien har gått sammen om en treårig satsing, Tre på Agder. Prosjektet er tildelt midler fra fylkeskommunen, Innovasjon Norge og Fylkesmannen. Nylig ble Maya Twedt Berli ansatt som prosjektleder, og på seminaret ble satsingsområder og samarbeidspartnere presentert.

Industrien var bredt representert og fikk høre entusiastiske innlegg fra blant annet fylkesordfører i Agder, Arne Thomassen. Han påpekte hvor viktig treindustrien er for både sysselsetting og verdiskaping i Agder. Der er muligheter for denne næringen fremover med tanke på overgang til fornybarsamfunnet. Klyngeleder, Kjersti Kinderås, fortalte om klyngesatsingen WoodWorks! Cluster i Midt-Norge, mens Gunnar Kulia fortalte om Eydeklyngen og mulige erfaringsoverføringer og samarbeid mellom ei treklynge og Eydeklyngen.

Det ble også en god presentasjon av mulige samarbeidspartnere på Agder med innlegg fra Agder Tresenter som har ansvar for lærlingrekruttering og oppfølging. Fagskolen i Agder presenterte seg og fremmet ønske om et tettere samarbeid med treindustrien. Mange aktører har allerede innledet et samarbeid med Mechatronics Innovation Lab (MIL) i Grimstad, men som produktsjef Svein-Inge Baade Ringstad påpekte er mulighetene for økt samarbeid med MIL store.

Deltagende bedrifter har i første omgang samlet seg om følgende satsingsområder:

• digitalisering
• rekruttering og kompetanse
• bærekraft og sirkulære løsninger
• omdømme og markedsføring

Det er nedsatt en arbeidsgruppe for hvert av temaene som skal komme frem til aktuelle prosjekter og tiltak som bedriftene kan samarbeide om. Basert på interessen for seminaret, med mer enn 60 deltagere fra treindustrien, skulle alt ligge til rette for økt samarbeid og verdiskaping i en svært viktig næring for Agder.

Agder fylkeskommune gir «korona-tilskudd» til grøfting

Fylkestinget i Agder vedtok en omfattende «korona-pakke» til næringslivet på over 200 mill. kr i vår, og i juni ble 2 mill. kr av disse øremerket økt dreneringsaktivitet i jordbruket. Det har tatt litt tid å få ordningen på plass, men nå er informasjon sendt ut til bønder, rådgivningstjenesten og landbruksorganisasjonene i fylket. Hovedmålet er bedret drenering og jordkvalitet, men det er også ment å være en håndsrekning til mindre lokale entreprenører og beslektede bygdenæringer.

De ekstraordinære midlene gjelder tiltak omsøkt f.o.m. 16. juni 2020. Det kan gis tilskudd på 2000 kroner ekstra per dekar eller 30 kr ekstra per løpemeter. Tilskuddet skal supplere og styrke den statlige ordningen som i dag forvaltes av kommunene og forutsetter derfor godkjent statlig dreneringstilskudd. Tilsagns- og utbetalingsbrev oversendes fylkeskommunen og legges til grunn for utbetaling.  

Det ekstraordinære tilskuddet er mottatt med stor interesse – og med mange spørsmål om forholdet til eksisterende ordning. Denne måten å gjøre det på er upløyd mark for både bønder og fylkeskommune, men forhåpentligvis vil det resultere i nyttige erfaringer – og en god del grøfta dekar i løpet av høsten.