Norge markerer den internasjonale dagen mot matsvinn

– Det er viktig at verden har fått en internasjonal dag mot matsvinn. Å kaste mindre mat krever at vi øker både bevisstheten og kunnskap om utfordringen, men også om løsninger. For mange handler det om å endre på små vaner i hverdagen og rett og slett å bruke sansene sine bedre, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

• Ler mer om den første markeringen av matsvinndagen hos FNs mat- og landbruksorganisasjon

Matsvinn er et stort globalt problem. En tredel av maten som produseres i verden går tapt, samtidig som 700 millioner mennesker sulter. Globalt sett bidrar matsvinnet til nesten ti prosent av de totale menneskeskapte klimagassutslippene. Den internasjonale dagen mot matsvinn kan bidra til økt bevissthet om dette problemet. For den gode nyheten er at vi alle ganske enkelt kan bidra til å kaste mindre mat, ved for eksempel å se, lukte, smake og kjenne på matvarer som har passert best før-datoen, for maten kan ofte være god etter denne datoen. Det viser blindtesten som regjeringen deltok på. 

• Se video av hvordan blindtesten gikk på Landbruks- og matdepartements Facebookside

Best før betyr ikke dårlig etter

– Stadig flere produkter merkes med "ofte god etter". Det er veldig bra, og kan bidra til at forbrukerne blir bevisst på at disse produktene ofte er gode etter "best før"-datoen. Vi må bruke sansene for å avgjøre dette.–, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. ”Siste forbruksdag” handler om å sikre mattryggheten, mens ”best før” relaterer seg til kvaliteten på maten.

• Les mer om holdbarhetsmerking hos Mattilsynet 

Avtale om å halvere matsvinnet innen 2030

– Både regjeringen og FN har satt mål om å halvere matsvinnet innen 2030. I Norge har bransjeavtalen har vært et effektivt virkemiddel for å redusere matsvinnet, og vi er i rute med å nå det første delmålet om 15 prosent reduksjon innen 2020.  I tillegg oppnår vi reduserte klimagassutslipp og reduserte økonomisk tap i matbransjen.  Det betyr vinn-vinn for alle parter, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Hvert år kaster Norge 390 000 tonn med mat til en verdi av 22 milliarder kroner. Dette matsvinnet tilsvarer 1,3 millioner CO2-ekvivalenter per år. Derfor har vi inngått en bransjeavtale om å redusere matsvinnet med 12 organisasjoner fra hele matbransjen fra bonden til serveringsbransjen. 103 mat- og drikkeaktører har forpliktet seg til arbeidet. De siste årene har matbransjen redusert matsvinnet med 12 prosent (2015-2018). Det viser at bransjeavtalen bidrar til å redusere matsvinnet.  

Bedrer statistikken over matsvinnet i år

– Matsvinn skjer gjennom hele verdikjeden, og det er derfor behov for bevissthet og tiltak i alle ledd. God håndtering av råstoffet bidrar til å forlenge holdbarheten på maten. Arbeidet med å bevare kvalitet er derfor en viktig faktor for å redusere matsvinn på sjømatområdet, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

– I år blir også jordbruket med på å måle sitt matsvinn, sier landbruksminister Olaug Bollestad. Det er veldig bra, for ved å ha en bedre statistikk for matsvinnet i jordbruket, vil det også være enklere å målrette tiltakene. Jordbrukets organisasjoner er blant de organisasjonene som har undertegnet bransjeavtalen for matsvinn, og de arbeider aktivt for å redusere matsvinnet i sin del av verdikjeden, sier Bollestad. 

– Det er en gledelig nyhet at forbrukene nå kaster mindre mat. Det viser at det nytter med tiltak for å bevisstgjøre forbrukerne, sier forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad. I snitt kaster hver nordmann en av åtte handleposer med mat. To undersøkelser viser imidlertid at forbrukerne kaster mindre mat etter koronautbruddet.

• Her kan du lese mer om at matsvinnet er redusert under koronautbruddet
• Les mer om matsvinn hos Matportalen.no