Enighet om Reindriftsavtalen 2021/2022

Avtalepartenes hovedprioriteringer i Reindriftsavtalen 2021/2022 er ivaretakelse av reindriftens arealer, kriseberedskap, og tiltak for å ivareta norske reindriftsutøvere som ikke kan bruke sine beiteområder i Sverige. De direkte tilskuddene til reindriften videreføres, og avsetningen og sats for beregning av produksjonspremien er økt. Avtalepartene har også styrket de frie midlene i Reindriftens Utviklingsfond. Avtalepartenes prioriteringer innebærer en betydelig styrking av næringens rammevilkår.

• Les - Avtale, sluttprotokoll
• Les - Hovedavtale for reindriften

– Jeg er godt fornøyd med at vi nå har inngått ny avtale med Norske reindriftsamers landsforbund, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad. Det er viktig for meg som landbruks- og matminister å sikre gode rammevilkår for reindriften, og bidra til å videreutvikle en bærekraftig reindrift.

Avtalepartene er enige om flere tiltak for styrke reindriftsnæringens arbeid med ivaretakelse av reindriftens arealer. Hovedtiltaket er etableringen av et treårig pilotprosjekt for en rådgivningstjeneste for arealsaker, som legges til NRL. Arbeidet med å etablere rådgivningstjenesten gjøres av en styringsgruppe, som starter sitt arbeid i 2021. Avtalepartene legger også opp til at det skal utarbeides veiledningsmateriell for distriktenes arbeid med arealsaker, og en mal for distriktsplaner.

– Ivaretakelsen av nødvendige arealer for fremtidig produksjon og lønnsomhet er en av reindriftens største utfordringer. Jeg er derfor særlig fornøyd med den styrkingen av næringens arbeid med arealsaker som nå gjøres over avtalen, og vil særlig trekke fram etableringen av et treårig pilotprosjekt for en rådgivningstjeneste i arealsaker i regi av NRL. Dette vil gi et sterkt kompetanse- og rådgivningsmiljø til stor nytte for næringen i arealsaker, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad. 

Avtalepartene har hatt beitekrisen i 2020 som bakteppe for forhandlingene. Avtalepartene slutter seg i hovedsak til anbefalingene fra arbeidsgruppen som har gjennomgått håndteringen av beitekrisen i 2020. På bakgrunn av konsekvensene av beitekrisen, og forventningen om noe lavere slakting også i 2021, har avtalepartene økt satsen for produksjonspremien fra 36 prosent til 39 prosent.

Avtalepartene har også lagt vekt på å styrke kriseberedskapen i reindriften. Kriseberedskapsfondet styrkes med 4,5 millioner kroner i 2021/2022, og det skal utarbeides maler for beredskapsplaner som distriktene kan ta i bruk. NRL får i oppdrag å arrangere beredskapsseminarer og kurs i tilleggsfôring for næringen. Det skal videre etableres et pilotprosjekt for å etablere en helsetjeneste for rein. Avtalepartene vil jobbe videre med å vurdere hvordan en slik helsetjeneste skal organiseres. 

– Beitekrisen vinteren og våren 2020 var krevende for reindriften. De tiltak som nå er fremforhandlet vil være viktige bidrag til å gjøre reindriften og myndighetene bedre forberedt for framtidige beitekriser, sier Olaug Bollestad.

Avtalepartene er enige om at det er behov for å prioritere tiltak for å ivareta norske reineiere som reindriftsutøvere som ikke kan bruke sine beiteområder i Sverige. Tiltakene inkluderer blant annet en økning i satsen for fôring, samt etablering av ordninger for juridisk bistand og kartlegging av historisk beitebruk i Sverige.

– Over tid har manglende konvensjon med Sverige skapt store utfordringer for den norske reindriften. Jeg er  fornøyd med at avtalepartene har prioritert dette så sterkt under årets forhandlinger. De tiltakene som nå iverksettes vil redusere de negative konsekvensene, og støtte opp om norske reindriftsutøvere, sier Olaug Bollestad.