Fylkesnytt fra Agder 1/2021

• Ekstratilskudd førte til stor interesse for grøfting 
• Stor etterspørsel etter «koronatilskudd» i skogbruket 
• Behov for tilskudd om aktuelt klimatiltak i skog skal bli lønnsomt
• Utviklingen i skogbruket i Agder 
• 1700 skogeiere får tilbud om ny skogbruksplan 
• Landbruksavdelingen i nytt landskap

Ekstratilskudd førte til stor interesse for grøfting

Kommunene i Agder har innvilget rekordstort dreneringstilskudd i Agder i 2020 – 6 millioner kroner. Fylkeskommunens «koronatilskudd» stimulerte til økt aktivitet.

Formålet med tilskudd til drenering er å øke kvaliteten på tidligere grøftet jordbruksjord ved å gi tilskudd til drenering av dårlig drenert jord med potensial for økt jordbruksproduksjon og redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag.

I 2020 har Agderkommunene hatt 8,0 millioner kroner til rådighet til drenerings-prosjekter.

Friske dreneringsmidler fra Landbruksdirektoratet i 2020	3,50 millioner kroner
Ubrukte midler fra 2019	3,73 millioner kroner
Inndratte midler i løpet av 2020	0,77 millioner kroner
Totalt disponibelt i 2020	8,00 millioner kroner

På tampen av året viser det seg at kommunene har innvilget dreneringstilskudd for vel 6 millioner kroner. Det har ikke vært innvilget så mye tilskudd til drenering i Agder tidligere. Dette er vel 3 millioner kroner mer enn det som ble innvilget i 2019.

Den store interessen for dreneringstiltak i år skyldes i stor grad at Agder fylkeskommune 16. juni innvilget «koronatilskudd» til grøfting – 2 millioner kroner, som kommer i tillegg til summene ovenfor. Dette ekstraordinære tilskuddet skulle supplere og styrke den statlige dreneringsordningen. Tilskuddet gikk til søknader som kommunene mottok etter fylkestingets vedtak og til midlene var brukt opp – allerede 17. september.

Stor etterspørsel etter «koronatilskudd» i skogbruket

Ordningen med ekstraordinært tilskudd for å opprettholde hogstaktivitet i skogbruket i 2020 har vært positiv for Agder. Den har bidratt til uttak av virke ved utfordrende og krevende driftsforhold samt opprettholdt sysselsetting for skogsentreprenørene i en utfordrende tid for næringsaktørene.

Forstørr bilde

Regjeringen bevilget 50 millioner kroner i revidert statsbudsjett til tiltakspakke for å opprettholde aktiviteten i skogbruket under den pågående koronapandemien. Tilskuddsordningen skal avhjelpe negative konsekvenser i skogbruket som følge av utbruddet av Covid-19 ved å bidra til at skogeiere i økt grad sysselsetter skogsentreprenører med helmekanisk driftsutstyr eller taubane.

9. juni 2020 fastsatte Landbruks- og matdepartementet en ny midlertidig forskrift for å opprettholde hogstaktivitet i skogbruket. Forskriften ble i desember 2020 endret slik at ordningen ble videreført inn i 2021. Skogeierne fikk ny frist til å anmode om utbetaling av tilskudd: 1. mars 2021.

For Agder har det utover sommeren og høsten vært stor og økende etterspørsel etter tilskudd til skogsdrifter som inngår i formålet med ordningen. Hovedsakelig er det helmekaniserte drifter med høy driftskostnad som har vært aktuelle i Agder. Dette er da særlig drifter i bratt og vanskelig terreng, lang terrengtransport og drifter med lav kubikkmasse per dekar. Det har også vært noen drifter innen helmekanisert tynning og taubanedrift i Agder.

Fordelingen mellom de ulike tiltakstypene viser at volum er tatt ut slik:

Type tiltak	Volum, m³
Tilskudd til helmekaniserte drifter med høy driftskostnad	87 500
Tilskudd til helmekanisert tynning	5 100
Tilskudd til taubanedrift	1 915

Statsforvalteren i Agder (tidligere Fylkesmannen i Agder) fikk i 2020 tildelt totalt kr 5,24 millioner. Per 31.12.2020 var nesten kr 4,7 millioner delt ut og disponert til omsøkte skogsdrifter. 92 søknader om tilskudd fra ordningen kom inn i 2020.

Fra mai til desember 2020 er det avvirket nesten 95 000 m³ med «koronatilskudd». Dette er nesten 11 % av den årlige hogsten målt mot de siste to årene i Agder. Driftskostnadene, inkludert kostnader til manuell felling til maskin og oppretting av sporskader, er på rett i overkant av kr 21,2 millioner. Gjennomsnittlig driftspris er 226 kr/m³. Driftspris har variert fra 175 til 350 kr/m³, der tynningsdrifter har vært dyrest.

Forstørr bilde

Statsforvalteren har foretatt risikobaserte stikkprøvekontroller av ca. 10 % av tiltakene før utbetaling av tilskudd. I kontrollene er alle tiltakene godkjent uten avvik.

Driftsforhold utover høsten har vært utfordrende med til dels svært mye nedbør som regn. Dette medførte noen driftstekniske problemer, og mange skogeiere fikk utfordringer med å sluttføre driftene innenfor fristen for utbetaling 1. desember. Mange utbetalingsanmodninger kom inn på samme tid, noe som igjen gav forvaltningen noen utfordringer med å håndtere dette før årsskiftet.

Det ligger per januar 2021 søknader om nesten kr 1,0 millioner. i driftstilskudd for videreføring av ordningen i 2021 fordelt på 12 søknader. Statsforvalteren har varslet kommuner og næringsaktører at vi nå er tomme for midler. Likevel er flere søknader på vei inn. Rest av «koronadriftstilskudd» på kr 0,55 millioner vil i januar tildeles skogeiere som allerede har søkt.

Behov for tilskudd om aktuelt klimatiltak i skog skal bli lønnsomt

Regjeringens klimamelding peker på skogplanting på gjengroingsarealer som et aktuelt klimatiltak. Ved å erstatte kratt og en skog i dårlig vekst med produksjonsskog kan man øke opptaket av CO₂ samtidig som man bygger opp framtidas skog, en ressurs for verdiskaping.

Skogeierforeningen AT Skog har gjennomført et prosjekt i vestre del av Agder. Målet har vært å hogge skog og kratt på gjengroingsarealer og plante til med gran for å øke opptaket av CO₂ og øke verdiskapingen. Det har vært god læringseffekt gjennom prosjektperioden og svak økonomi i tiltaket, oppsummerer rapporten fra AT Skog.

Forstørr bilde

Prosjektet hadde også som mål å undersøke økonomien og logistikken ved ulike driftsformer, herunder kombinasjoner med bruk av gravemaskin med klippeaggregat og lassbærer og bruk av vanlig hogstmaskin og lassbærer. Uavhengig av hvilke maskiner som har vært brukt har det vært utfordring å få økonomi i tiltaket. AT Skog peker på at det er behov for økonomiske virkemidler for å få dette til i større skala.

Virket ble i hovedsak frakta ut som heiltrevirke, dvs. at greiner og topper ikke tas av før uttransport. Av heltrevirket ble det produsert energiflis til bruk i varmeanlegg. For å få best mulig økonomi i tiltaket var det nødvendig å ta ut mer verdifulle sortiment der det var mulig. Eksempelvis der rotenden av stammen holdt en slik kvalitet at den kunne gå som sagtømmer ble den tatt ut som vanlig tømmer. (Sagtømmer er stokk som kan skjæres til materialer på et sagbruk.)

Forstørr bilde

Heiltrevirke krever mer lagringsplass enn vanlig tømmer. Gode og store velteplasser har vært mangelvare og en utfordring underveis i prosjektgjennomføringen. Velteplasser er viktig for en god logistikkflyt i tiltaket.

Det økonomiske resultatet henger sammen med

• kjøreavstand til velteplass
• terrengtype
• kubikkmasse per dekar
• andel heiltrevirke

Opptil 90 prosent av virket har vært tatt ut som heiltrevirke og blitt til energiflis. Da skal energiprisen og videre flisprisen være høy for at en kan få økonomi i et slikt tiltak. Og som nevnt mener AT Skog det er vanskelig å få til storskala omlegging av krattskog til produksjonsskog uten økonomiske virkemidler.

AT Skog poengterer videre at kompetansen de nå har bygd i egen organisasjon vil være nyttig ved en eventuell etablering av større biodrivstoffproduksjon i regionen. Kunnskap om høsting og uttransport av heiltrevirke, lagring av virke samt flising og videre transport kan direkte overføres til en slik satsing.

Utviklingen i skogbruket i Agder

Forstørr bilde

Avvirkningen i Agder har økt kraftig de 10 siste årene. Mye av den skogreiste grana vest i Agder er nå hogstmoden. Dette har gitt store utslag på hogststatestikken. I 2020 endte avvirkningen på 868 000 m³, opp snaue 0,3 % fra 2019. «Koronatilskuddet» har hatt god virkning på Agder, og uten det ville vi hatt en reduksjon i hogsten.

Følger planteantallet etter? I 2020 ble det satt ut ca. 2 millioner planter (nyplanting), litt færre enn i 2019, men det er likevel en økning på ca. 30 % planter fra 2017 og 2018. Å sikre at planteaktiviteten stabiliserer seg på dette nivået og helst økes noe, blir viktig framover.

Forstørr bilde

I 2020 ble det utført ungskogpleie på 33 000 dekar i Agder, en økning på 39 % (9 200 dekar) fra 2019. Vi må sikre at denne gode trenden fortsetter.

1700 skogeiere får tilbud om ny skogbruksplan

Hele 1700 skogeiere i Farsund, Flekkefjord, Lyngdal og Hægebostad kommuner har fått tilbud om å bestille ny skogbruksplan med miljøregistreringer. Prosjektet er organisert som et stort fellesprosjekt og omfatter ca. 645 000 dekar produktiv skog og mange skogeiere. Dagens planer er 15–25 år gamle, så styringsgruppa håper oppslutningen blir god.

Landbruksavdelingen i nytt landskap

Statsforvalteren i Agder startet nyåret med nytt navn, nytt bygg, nytt kontorlandskap og for noen en ny by. Tidligere hadde vi kontor både i Arendal og Kristiansand. Vi er nå omsider samlet under ett prakttak på Fløyheia i Arendal – i hvert fall i teorien. Strenge korona-tiltak gjør at vi foreløpig er på hjemmekontor og ikke har fått særlig glede av det ennå.

Bygget har åpen kontorløsning med faste plasser. Vi skal dele en «areal»-etasje med miljøvernavdelingen og faggruppe justis fra justis- og vergemålsavdelingen. Det blir spennende å se om fysisk nærhet og felles kaffekrok gjør at informasjonsflyten og kontakten går lettere. I år er bærekraft, klima og arealforvaltning prioriterte områder i tildelingsbrevet til embetet, og det er gode påskudd for å komme i gang med et proaktivt samarbeid på tvers av tradisjonelle avdelingsgrenser.

Det er Arendal kommunes eiendomsselskap som utvikler den nye «bydelen» Fløyheia, med Statsforvalterens hus som den synlige oppstarten. En heis opp fra Arendal sentrum er under bygging. Denne skal gjøre området lett tilgjengelig fra busstasjonen og fremme bruk av kollektivtransport.

Forstørr bilde