Den eldste skogen og nøkkelbiotopene

Regjeringen understreket i Meld. St. 6 (2016-2017) at den vil legge til rette for økt avvirkning i skogen og samtidig styrke ivaretakelsen av miljøhensyn i skogbruket. Dette siste omfattet flere punkter, blant annet god forvaltning av den eldste skogen og tiltak for økt ivaretakelse av nøkkelbiotoper.

Rapporten er utformet av en arbeidsgruppe med representanter fra embetsverket i Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Arbeidsgruppen har fått faglig bistand fra Landbruksdirektoratet og NIBIO.

Norges Skogeierforbund og NORSKOG har gitt innspill til rapporten.

• Les rapporten - Den eldste skogen og nøkkelbiotopene

Det blir mer gammel skog

Data fra Landsskogtakseringen viser at skog med bestandsalder over 100 år nå utgjør over en tredje­del av skogarealet i Norge. Skog med bestandsalder over 160 år har mellom 1996 og 2016 økt raskt fra 1,3 % til 3,8 % av det produktive skogarealet.

Bestandenes alder er ikke den eneste viktige parameteren når det gjelder gammel skog. På skogarealer med høy biologisk produksjonsevne (de beste bonitetene) blir ikke trærne så gamle som på arealer med lav biologisk produksjonsevne. I Landsskogtakseringen benyttes derfor – i tillegg til ren bestandsalder – også begrepet «Gammelskog» der definisjonen er basert på at alderen for ulike treslag blir sett i sammenheng med bonitet. I 1996 var arealet med «Gammelskog» cirka 380 000 hektar, nå er det over 1 million hektar eller rundt 13 % av det produktive skogarealet som det drives skogbruk på.

– Landsskogtakseringen viser at skogen de siste 100 årene har økt i volum fra cirka 300 millioner kubikkmeter til cirka 900 millioner kubikkmeter samtidig som skogbruket har tatt ut rundt 1 milliard kubikkmeter. Dette viser hvilke fantaskisk ressurs skogen er, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

De fleste skogeiendommer i Norge har skogbruksplaner som gir ressurs- og miljøinformasjon til skogeiernes forvaltning av sin egen skog. Dette omfatter også bestandsalder og gir grunnlag for et kart som viser hvor den eldste skogen befinner seg. Et slikt kart er nå helt i sluttfasen og vil bli lagt ut på Skogportalen på NIBIOs nettsted i neste uke.

– Gammel skog er i mange tilfeller viktig for hundrevis av insektarter, sopparter og fugler som er avhengige av gammel skog og døde trær. Mange av disse artene er truet. Derfor er det nå bra at vi får bedre oversikt over hvor den eldste skogen i Norge er, slik at vi kan sikre god forvaltning av denne skogen. Denne kunnskapen vil blant annet være nyttig i arbeidet med frivillig skogvern, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Økt ivaretakelse av miljøverdier gjennom nøkkelbiotoper

I landbruket er det for mange et prinsipp om å overlate eiendommen til neste generasjon i bedre stand enn da den ble overtatt. Dette gjelder også skogen – og det finnes naturverdier i skogene våre som er sårbare for inngrep og påvirkning og en rekke rødlistearter lever sitt liv i skogen.

Skogbruket registrerer viktige livsmiljøer og forvalter disse som nøkkelbiotoper – som regel gjennom å ikke hogge trærne i nøkkelbiotopene.

Fra rundt år 2000 er det registrert over 150 000 livsmiljøer i de norske skogene, og skogbruket har med grunnlag i disse livsmiljøene frivillig unntatt over 71 000 større og mindre nøkkelbiotoper fra ordinært skogbruk. Dette utgjør nå et areal på cirka 1,19 millioner dekar. Av dette har 153 000 dekar blitt vernet etter naturmangfoldloven som naturreservat ved frivillig skogvern.

I rapporten redegjøres det for en rekke tiltak som enten pågår eller som er under oppstart for å sikre økt ivaretakelse av disse viktige livsmiljøene samtidig som skogen og de fornybare skogressursene skal benyttes for å gjøre oss mindre avhengige av fossile ressurser.

– Jeg håper rapporten kan gi nyttige kunnskapsbidrag til dem som er opptatt av skog og bærekraftig skogforvaltning sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Kontakt:

Avdelingsdirektør Ivar Ekanger,
mob.: 905 34 357, e-post: Ivar.Ekanger@lmd.dep.no