EUs landbrukspolitikk frem til 2027

Hovedpunktene er:

• Enighet om EUs landbrukspolitikk fra 2023 til 2027.
• EU vil satse på en mer klima- og miljøvennlig landbrukspolitikk. 25 prosent av den direkte støtten til bøndene vil gå til et eget miljøprogram. Dette tilsvarer om lag 70 mrd. kr årlig.
• Unge bønder og mindre bruk vil få økt støtte.
• Medlemslandene får større ansvar for landbrukspolitikken og skal utarbeide nasjonale strategiplaner for å nå EUs målsettinger.
• Matforsyningene går bra i EU på tross av pandemien. Vanskeligere å eksportere jordbruksvarer til Storbritannia etter utmeldelsen av EU. På grunn av afrikansk svinepest er det også vanskelig å eksportere svinekjøtt til Kina.
• Kommisjonen er bedt om å foreslå tiltak for å øke bruken av biologiske plantevernmidler framfor kjemiske midler.
• Enighet om at en må gjøre tiltak for å beskytte biene som pollinatorer.
• EØS-regelverket for veterinære legemidler og medisinsk fôr vil bli iverksatt fra og med 2022, noe som trolig vil bidra til å redusere salget av antimikrobielle stoffer til husdyr og havbruk med 50 % innen 2030.
• Østerrike og Nederland fremmet forslag om forbud mot hold av pelsdyr. Forslaget fikk støtte av flere medlemsland. 
• Landbruks- og matministrene ønsker at en skal handle mer med kjøtt og avlsmateriale framfor levende dyr, og oppfordret Kommisjonen til å forbedre gjeldende regelverk for dyretransport.

1. EUs landbrukspolitikk

På EUs toppmøte i juli og desember 2020 fastsatte en rammene for landbrukspolitikken i perioden 2021 (2023) – 2027. Det ble enighet om at EU skal avsette 386,6 mrd. EURO eller om lag 3.900 mrd. kr til landbruksbudsjettet. Av dette skal 290 mrd. Euro brukes på generelle landbrukspolitiske virkemidler, mens 97 mrd. Euro skal brukes som bygdeutviklingsmidler. Videre ble det fastsatt at 40 prosent av alle EUs midler til jordbruk skal brukes på klimatiltak. Toppmøtet bestemte også at det skal iverksettes tiltak for å utjevne støttesatsene pr hektar mellom medlemslandene i EU.

På EUs landbruksministermøte denne uken ble det enighet om målsettingene og virkemidlene i den nye landbrukspolitikken fram til 2027. På grunn av at medlemslandene, Kommisjonen og EU-Parlamentet har brukt lang tid på å bli enige, vil ikke den nye politikken bli iverksatt før 1. januar 2023.

EU har vedtatt 9 målsettinger for landbrukspolitikken, som er knyttet til tre hovedområder. Dette er økt konkurransekraft i matvarekjeden, klima og miljø og en bedre bygdeutvikling. 

Den portugisiske landbruksministeren, Maria do Ceu Autunes, som har ledet forhandlingene på vegne av Rådet (medlemslandene) uttaler at den nye landbrukspolitikken vil styrke EUs matvaresystem, gjøre det mere bærekraftig og rettferdig for alle.

25 prosent av de økonomiske virkemidlene skal brukes til bygdeutvikling, 70 prosent skal brukes som direkte støtte og 5 prosent som markedsprisstøtte for å balansere markedene. Fordelingen vises nærmere i figur 2 nedenfor.

I forhandlingene mellom Rådet, Kommisjonen og EU – parlamentet har det spesielt vært uenighet om hvor mye av den direkte støtten som skal gå til et eget miljøprogram, unge bønder og omfordeling fra store til små bruk.

Resultatet i forhandlingene har blitt at i tidsperioden 2023 – 2027 skal 25 prosent av den direkte støtten gis innenfor et eget miljøprogram, men med noe fleksibilitet mellom årene. I dette programmet skal en bl.a. prioritere støtte til utvikling av presisjonsjordbruket, økologisk jordbruk, karbonfangst og kombinasjon av skogbruk og jordbruk på de samme arealene.

For å få unge bønder til raskere å overta gårdene i EU er en også enige om at hvert medlemsland må øke avsetningen fra 2 til 3 prosent av den direkte støtten til unge bønder. Dette er støtte som unge bønder under 40 år kan få i fem år.

Et stridsspørsmål i forhandlingene har også vært hvor mye støtte de største brukene i EU skal få. Kommisjonen foreslo at det skulle være en avtagende støtte til gårder som mottar mer enn 60.000 Euro, og ingen støtte utover 100.000 Euro. På grunn av at mange land har store gårder ble ikke dette akseptert. Et tak på 100.000 Euro skal derfor være en frivillig ordning de enkelte medlemsland kan iverksette dersom de ønsker det. Det er imidlertid generell enighet om at 10 prosent av den støtten som tidligere ble gitt til de største gårdene nå skal gis til de minste gårdene i medlemslandene.

I den nye landbrukspolitikken får også hvert enkelt medlemsland et større ansvar for å iverksette virkemidler for å nå EUs felles målsettinger for landbrukspolitikken. Medlemslandene skal utarbeide en strategiplan som skal godkjennes av Kommisjonen før iverksetting. Den nye landbrukspolitikken skal iverksettes 1. januar 2023.

2. Markedssituasjonen for jordbruksvarer

Covid-19 pandemien har gitt betydelige utfordringer knyttet til produksjon og etterspørselen etter mat.  På grunn av nedstengte restauranter, kafeer og kantiner har det blitt økt etterspørsel etter tradisjonelle jordbruksvarer, mens høykvalitetsprodukter har hatt redusert etterspørsel. Ministrene uttrykte glede over at medlemslandene i EU nå i stor grad åpner samfunnet og at dette vil medføre en bedre flyt av alle jordbruksvarer i verdikjeden. 

Handelen med jordbruksvarer har fungert godt i EU på tross av pandemien. Dette gjelder både internt i EU og ved import og eksport.

Enkelte medlemsland har imidlertid hatt eksportproblemer i det siste. Dette skyldes andre forhold enn pandemien, og spesielt Brexit og utbrudd av afrikansk svinepest. På grunn av at Storbritannia har forlatt EU har det blitt mer byråkrati i handelen og mindre samhandel med jordbruksvarer. Utbruddene av afrikansk svinepest har resultert i betydelig redusert eksport av svinekjøtt fra EU, og spesielt fra Tyskland til Kina.

Noen medlemsland var også bekymret for økte fôrkostnader på grunn av høyere importpriser og den kalde våren. Dette siste har gitt utfordringer spesielt for produksjonen av frukt og vin.

3. Biologiske plantevernmidler

Bruk av biologiske plantevernmidler er en bærekraftig form for skadedyrbekjempelse og et alternativ til bruk av kjemiske produkter. Det er betydelige forskjeller blant medlemslandene når det gjelder vurdering og bruk av disse plantevernmidlene. Et harmonisert EU-regelverk kan derfor øke tilgjengeligheten og bidra til tryggere bruk av biologiske midler.

Landbruks- og matministrene mente at biologiske plantevernmidler utgjør et godt alternativ til kjemiske plantevernmidler og at de vil bidra til å nå målene i Green Deal og Farm to Fork-strategien.

Ministrene ba Kommisjonen utarbeide en oversikt over situasjonen i EU angående produksjon, markedsføring og bruk av biologiske plantevernmidler, samt foreslå tiltak for å øke bruken.

4. Beskyttelse av honningbier

Kommisjonen ba i mars 2019 European Food Safety Authority (EFSA) om å oppdatere veiledningsdokumentet fra 2013 vedrørende risiko for skader på bier ved bruk av plantevernmidler. Et viktig element i denne gjennomgangen er å sette en grenseverdi for akseptabelt skadeomfang.

Ministrene vedtok å følge Kommisjonens forslag om at det skal gjennomføres omfattende feltstudier dersom et plantevernmiddel dreper mer enn 10 prosent av biekollonien.

Kommisjonen vil foreslå en rettsakt i tråd med vedtaket.

5. Felles tiltak mot antimikrobiell resistens

Feil bruk av antibiotika fører til antimikrobiell resistens og truer global helse. Resistente infeksjoner fører til over 33 000 dødsfall per år bare i EU.

Kommisjonen oppdaterte ministrene om status og kommende tiltak i arbeidet mot antimikrobiell resistens.

Å håndtere antimikrobiell resistens, «den stille pandemien», fortsetter å være en høy prioritet for Kommisjonen. Når det gjelder tiltak på dyreområdet nevnte de blant annet:

• å undersøke muligheten for å opprette et nettverk av EU-institusjoner for å styrke samarbeidet på tvers av «Èn helse-området»
• å iverksette det nye EØS-regelverket for veterinære legemidler og medisinsk fôr fra og med 2022, noe som vil bidra til å redusere salget av antimikrobielle stoffer til husdyr og havbruk med 50 % innen 2030
• å kategorisere og innføre tiltak (f.eks. varsling, overvåking, osv.) under dyrehelseloven for visse dyresjukdommer forårsaket av resistente bakterier
• å jobbe tett sammen med internasjonale partnere i forskjellige fora som «Transatlantic Task Force on Antimicrobial Resistance», G7, G20 og i bilateralt samarbeid med internasjonale organisasjoner som Verdens helseorganisasjon, Verdens dyrehelseorganisasjon og Verdens matvareorganisasjon

Kommisjonen foreslo også å utarbeide en revidert global handlingsplan mot antimikrobiell resistens, som skal bygge på den nåværende globale handlingsplanen fra 2015, samt lærdommene fra COVID-19- pandemien.

Flere ministre uttrykte støtte for kommisjonens forslag og formannskapet avsluttet med å understreke det globale aspektet av trusselen og behovet for å iverksette tiltak på internasjonalt nivå.

6. Pelsdyrhold

Den østerrikske og nederlandske delegasjonen presenterte et notat om pelsdyroppdrett i EU. Oppdrett av pelsdyr er forbudt i Østerrike. Nederland har framskyndet forbudet mot pelsdyroppdrett fra januar 2024 til mars 2021. Vedtaket kom delvis som et svar på coronapandemien, der mink viste seg spesielt utsatt for viruset, noe som gir frykt for at utbrudd i minkfarmene igjen kan smitte mennesker.

I notatet ble Kommisjonen oppfordret til å iverksette tiltak for å få slutt på pelsdyroppdrett i Europa. Østerrike og Nederland redegjorde også for årsakene til anmodningen om forbud mot hold av pelsdyr når det gjelder dyrevelferd, etiske hensyn og risikoen for folkehelsen. En rekke ministre tok ordet for å uttrykke sin støtte til forslaget.

7. Dyrevelferd under transport av dyr

Nederland, Tyskland og Luxemburg foreslo en erklæring om å erstatte handelen med levende dyr til land utenfor EU, med omsetning av kjøtt og avlsmateriale, for å redusere utfordringene knyttet til dyrevelferd.

De tre landene begrunnet dette med at EU ikke kan sikre tilfredsstillende dyrevelferd under transport av levende dyr til tredjeland. De viste blant annet til den forferdelige situasjonen tidligere i år, da to fartøy med husdyr satt fast i Middelhavet i flere måneder, og som til slutt endte med at alle dyrene ble avlivet da de returnerte til Cartagena havn i Spania.

Landbruks- og matministrene konkluderte med å anbefale handel med kjøtt og avlsmateriale framfor levende dyr, og oppfordret Kommisjonen til å vurdere visse juridiske forbedringer av gjeldende regelverk for dyretransport. Dyrevelferdsorganisasjoner mener at felleserklæringen ikke går langt nok, og at den burde fastsette et absolutt forbud mot eksport av levende dyr.

Rapporten er skrevet av matråd Stein Ivar Ormsettrø og landbruksråd Magnar Sundfør ved den norske EU-delegasjonen i Brussel.

Forstørr bilde

Forstørr bilde