Fylkesnytt fra Agder 2/2021

• Lokal ressursutnytting med digitalt gjerde på skogsbeite
• Steingjerder på Lista gav kulturlandskapspris 
• Utvalgt kulturlandskap Fjotland? 
• Skog- og trebasert næring er en bærebjelke på Agder
• Matdestinasjon Agder 
• Planten Landøyda – et økende problem på Agder

Lokal ressursutnytting med digitalt gjerde på skogsbeite

– Det første jeg gjør om morgenen er å sjekke hvor sauene er – på mobilen, sier Christian Espegren. Og det samme gjør tydeligvis resten av medlemmene i Ytterdalen skaubeitelag. For før han hadde fått på plass sauene som var på avveie i dag, ringte de andre og lurte på hva sauene hans dreiv med.

Mye av motivasjonen for å begynne å beite i skogen med Nofence er å utnytte ressursene på gården bedre, så i år sendes ikke sauene på fjellbeite. Det første området som skal beites er på ca. 250 mål, der deler av området ble plantet for et par år siden.

­– Jeg er litt spent på om de kommer til å ta toppene av granplantene eller hvordan det vil fungere, sier Christian. Hvis granplantene får stå i fred, vil det være en god løsning med mye godt beite for sauene og samtidig lette ungskogpleien i område. Etter noen uker sendes sauene videre til nye skogsteiger. Slik blir lokale utmarksresurser utnyttet på en ny måte, der «hjuringen» (gjetergutten) er byttet ut med moderne teknologi.

Det er fire medlemmer i Ytterdalen skaubeitelag. Til sammen har de 50 sauer som går med Nofence-klave per i dag. Erfaringene fra oppstartsåret 2020 er gode, og det er allerede 15 nye klaver på vei. Den største haken er batteribyttet: Batteriene har solceller på begge sider, men må likevel lades. På begynnelsen av sommeren må batteriene byttes med 3–4 ukers mellomrom, men hyppigere når det går mot høst og det er færre soltimer i døgnet.

Christian ser for seg at det kan være en utfordring å beite med Nofence nær bebyggelse. Det er kun mødrene som går med klave, og lamma beveger seg derfor forbi de usynlige gjerdene. Utover høsten er de mer uavhengige av mødrene og kan derfor bevege seg et godt stykke bort fra resten av flokken.

Foreløpig er sauene på opplæring på innmark. Men i løpet av uka slippes dyra på skogsbeite, og så skal de gå og tygge smyle til båndtvangen opphører og Ytterdalen skaubeitelag henter hjem stort og smått.

Steingjerder på Lista ga kulturlandskapspris

Kulturlandskapsprisen for Agder 2021 ble delt ut 17. juni. Prisvinneren, Reinert Kjølleberg, driver melk- og kjøttproduksjon midt i hjertet av det utvalgte kulturlandskapet på Vest-Lista. Han har klart å kombinere moderne jordbruksdrift med skjøtsel av et spesielt verdifullt kulturlandskap i mange år.

Det er alle steingjerdene hans som er spesielt imponerende.  Ifølge ham selv har steingjerdene vært en del av arbeidshverdagen hele livet. Han har restaurert utallige meter gjerder i sin tid, over 1 km de siste 10 årene. Det er nok stein å ta av i morenejorda på Lista, og Reinert har alltid likt å jobbe med stein – særlig når den kan komme til nytte! Han er en engasjert målbærer av steingjerdenes praktiske funksjon og nytte som både grende- og grenseskiller også i dag. Han er svært kunnskapsrik når det gjelder landbruk, landskap og kultur. Reinert er opptatt av å formidle, dele og legge til rette for ferdsel i landskapet.

Det er fylkets kulturlandskapsgruppe som står bak utvelgelsen. Gruppa er bredt sammensatt med representanter fra næring, rådgivning og forvaltning. Forslaget på Reinert Kjølleberg ble fremmet av kommunens Hovedutvalg for landbruk. Selve prisen ble derfor utdelt i vårens siste kommunestyremøte i Farsund, etter en markering og omvisning i Reinerts landskap.

Utvalgt kulturlandskap Fjotland?

Kan og vil deler av Fjotland i Kvinesdal kommune bli et nytt Utvalgt kulturlandskap i jordbruket?

En regnfull torsdag tidlig i juni arrangerte Kvinesdal kommune og Statsforvalteren i Agder et utendørsarrangement der tema var nettopp dette. Er grunneierne interessert og er kommunen interessert? Og har området store nok kulturhistoriske og biologiske verdier?

UKL-sekretariatet har gitt Statsforvalteren v/landbruks- og miljøforvaltningen og Fylkeskommunen v/kulturmiljøforvalteren i oppdrag å gi utfyllende og oppdatert informasjon om Fjotland i Kvinesdal kommune. Det skal velges 3–5 nye UKL-områder, og Fjotland er en av ni områdekandidater. Fjotland ligger i landskapsregion 5 «Skog og heiebygdene på Sørlandet», som er typisk for indre Agder og som ikke er representert i UKL-floraen.

Tidligere i vår var det digitalt møte med kommuneledelsen og deretter med grunneiere om mulig UKL-status for området. Koronaen har satt en effektiv stopper for vanlige fysiske møter denne våren, så alternative møteformer er blitt brukt – i tillegg til brev til grunneierne – informasjonsbrev, «spørreundersøkelse» og invitasjon til møter. Det har fungert overraskende bra!

Utendørsarrangementet denne våte torsdagen ble ledet av ordføreren. Tema var kulturlandskaps­verdier i området – både de materielle kulturlandskapsverdiene (gamle bygninger, ferdselsårer, steinarbeid, naturtyper og solblom) og immaterielle verdier fra området (folkemusikk – Fjotlandspringar og rosemaling – fjotlandsrosa og tradisjonell fjotlandsmat).

Responsen fra grunneierne er samlet sett betinget positiv, fra stor begeistring for «kvalitetsstempelet» UKL til frykt for at dette på sikt vil frata grunneierne muligheter for utvikling av egen eiendom. Kommunen har møtt grunneierne på en konstruktiv måte og kopler en ev. UKL-satsning med sin egen kulturminneplan som de er i gang med, uavhengig av dette.

22. juni tok kommunestyret stilling til saken, og det var enstemmighet om at de ønsker Fjotland som et UKL-område. De ønsker at området skal avgrenses noe i vest og i sørvest på grunn av negativ tilbakemelding fra grunneierne der. Det er Klima- og miljødepartementet og Landbruk- og matdepartementet som til slutt avgjør om Fjotland blir et UKL-område eller ikke.

Skog- og trebasert næring er en bærebjelke på Agder

Skog- og trebasert næring har historisk vært viktig for Agder og er det fortsatt.

I regi av Tre på Agder er tallene fra den næringsøkonomiske vurderingen fra 2015 oppdatert. Og tallene er tydelige: Næringen er viktig for Agder som helhet og i flere kommuner er skog- og trebasert næring hjørnesteinsbedrifter.

Fra 2010 har samlet omsetning for næringen økt med hele 73 prosent, og den gir arbeid til mer enn 4200 arbeidstakere. Totalt er det 284 bedrifter, og mange av disse er små. Hele 60 prosent av dem har mellom 1 og 5 ansatte, mens 9 bedrifter har mer enn 100 ansatte. Det er 18 bedrifter som omsetter for mer enn 100 mill. kroner hvorav en som omsetter for mer enn 1 mrd. kroner.

Hovedfunn om skog- og trenæringen på Sørlandet:

• Består av omlag 284 virksomheter.
• Omsetter for 8,6 mrd. kroner i året (11 % av landets totale omsetning).
• Samlet omsetning i næringen har økt med 73 prosent fra 2010.
• Sysselsetter 4 239 personer.
• Står for en verdiskaping på totalt 2,3 mrd. kroner.
• Skaper et årsresultat på 297 mill. kroner.

For mer detaljer vises det til Agder Tresenter og rapporten En bærebjelke på Sørlandet 2.0. Notat om skog- og trenæringen. Oxford Research (2021).

Matdestinasjon Agder

I mars sto den ferske strategien «Matnasjonen Norge» på sakslista i Agder fylkeskommunes landbruksforum.

Landbruksforumet er sammensatt av fylkespolitikere og representanter fra Innovasjon Norge Agder, Statsforvalteren og næringsorganisasjonene. Sammen med det regionale partnerskapet har det vært et utstrakt lokalmat-samarbeid opp gjennom årene, men nå satte de fylkeskommunale politikerne seg umiddelbart i førersetet! Først i møtet, og deretter gjennom en kronikk i regionavisen Fædrelandsvennen, der fylkesordfører Arne Thomassen og utvalgsleder Mathias Bernander løftet fram «Matdestinasjon Agder» med ambisjon om «å bli landets fremste matfylke».

I mai vedtok Hovedutvalget for næring, klima og miljø å få utarbeidet en forstudie innen nyttår, der det skal skisseres hvordan vi på Agder kan følge opp den nasjonale strategien. Fylkeskommunen setter av midler, og utvalget ber om en bredt sammensatt referansegruppe der også «blå sektor» involveres. Dette blir spennende!

Planten Landøyda – et økende problem på Agder

Den giftige planten Landøyda har økende utbredelse særlig langs kysten på Agder. Tidligere var det først og fremst et problem i vestre del av Agder, men nå brer planten seg østover og innover i Agder. Og den dukker opp på stadig nye lokaliteter.

Hele planten er giftig og kan føre til kronisk leverskade på dyr som spiser den. Landøyda er spesielt farlig for hest og storfe. Ifølge Veterinærinstituttet gir landøyda leverskader som utvikler seg sent etter inntak av betydelige mengder av planten. Dyra blir avmagret og får illeluktende mørk diaré.

Giftstoffene blir igjen i planten ved tørking og ensilering og følger med på fôrbrettet dersom planten blir høstet.

Landøyda sprer seg svært raskt dersom den ikke blir fjernet. Vi er flere aktører på Agder som ønsker å delta i en felles dugnad for å bekjempe landøyda, og vi har laget en handlingsplan for perioden 2020-2023. Det overordnede målet med handlingsplanen er å redusere bestanden av landøyda på Agder og redusere spredning til nye områder. De ulike aktørene er ansvarlige for å følge opp tiltakene de har foreslått for egen organisasjon.

Vi har nettopp hatt ett oppfølgingsmøte 1. juni for å gå gjennom og justere handlingsplanen. Representanter fra Norsk landbruksrådgiving Agder, Agder Bondelag, fylkeskommunen, Staten vegvesen, Mattilsynet, kommunene og Statsforvalteren (både miljøvernavdelingen og landbruksavdelingen) deltok.

NLR Agder har laget oppdatert informasjonsbrosjyre for 2021. Videre har Agder bondelag og Statens vegvesen, Agder fylkeskommune og Nye veier laget nye avtaler for perioden 2021–2023, slik at bønder kan bekjempe landøyda langs fylkesveger og riksveier, på fylkeskommunal og statlig grunn.

• Handlingsplanen informasjonsbrosjyren og veiavtalene finner du på nettsiden til Statsforvalteren i Agder.

16. juni var representanter fra Arendal kommune, NLR Agder, Arendal bondelag og Statsforvalteren på befaring til landøydaforekomster på Stoa i Arendal sammen med NRK Sørlandet og Agderposten. Det er viktig å få ut informasjon om denne problematiske planten i media. Vi ønsker at flest mulig vil bidra i dugnaden, og god informasjon og bevisstgjøring er helt vesentlig.

Vi planlegger neste møte med hele handlingsplangruppa i mars 2022. I mellomtiden har alle aktører ansvar for å følge sine tiltak videre opp.