Økte inntektsmuligheter for norsk jordbruk

• Statens tilbud 2021.pdf

Tilbudet følger opp denne regjeringens prioritering av små- og mellomstore bruk og distrikt.

I tilbudet legges det også vekt på å stimulere til økt andel norsk fôr, både grovfor og korn og proteinvekster. Norsk andel av fôret er i dag 82 prosent. Mer bruk av norsk fôr kan oppnås gjennom langsiktig forsknings- og utviklingsarbeid, rådgiving i tillegg til egeninnsats fra næringa og fôrindustrien. Staten prioriterer videre inntektsmuligheter i sektorer med markedspotensial som korn, frukt, grønt og potet.

– Statens tilbud gir økte inntektsmuligheter for norsk jordbruk. Inntektsutviklingen i sektoren fra 2014-2021 har vært god, men det har også vært store variasjoner fra år til år, særlig på grunn av først tørke og deretter pandemi. Inntektene i jordbruket må derfor ses over flere år, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.

Bærekraft og prioritering av miljø og klima

Årets tilbud har en tydelig prioritering av miljømessig bærekraftig matproduksjon og har som en hovedprioritet å forsterke klimaarbeidet. Staten prioriterer også arbeidet med å nå andre miljømål, eksempelvis innen kulturlandskap og vannmiljø. Til sammen styrker tilbudet miljø- og klimainnsatsen med over 230 mill. kroner. Statens tilbud følger opp klimameldingen (Klimaplan 2021-2030). Både regjeringen og Stortinget har, gjennom sin behandling av meldingen, sagt at klimaavtalen med jordbruket skal ligge til grunn for arbeidet i jordbrukssektoren. Virkemidlene i jordbruksavtalen er sentrale bidrag til å nå målene i klimaavtalen.

Statens bidrag til investeringer i landbruket er i dag betydelig, og er for 2022 foreslått til nærmere 680 mill. kroner. I perioden 2014–2021 har avsetningen til IBU-midlene økt med 26 pst. Investeringsprosjekter med 15-30 kyr har blitt særlig prioritert i de senere års jordbruks­oppgjør. Disse prosjektene har i gjennomsnitt fått en høyere andel tilskudd enn øvrige investeringsprosjekt. I 2020 var i underkant av 45 pst. av prosjektene innenfor bruksstørrelsen 15-30 årskyr etter investering. Dette er en økning på 20 pst. poeng fra 2016. Prioriteringen har hatt god effekt og foreslås videreført.

I de siste års jordbruksoppgjør har det vært en særskilt satsing på grøntsektoren. Rapporten "Grøntsektoren mot 2035 – sammen for økt konkurranse­kraft, økt etterspørsel og mer norsk" lå til grunn for jordbruksoppgjøret 2020, der rådgivning, forskning, investering og tiltak for fornybar energi og teknologi i grøntsektoren ble prioritert. Statens forhandlingsutvalg ønsker å drøfte videre oppfølging av grøntsatsingen i forhandlingene.

Som en videreføring av regjeringens vektlegging av velferdsordninger, foreslår staten å øke satsene og heve maksimaltaket i tilskudd til avløsning ved ferie og fritid.

– Det har vært mye diskusjon rundt grunnlagsmaterialet. Budsjettnemnda, der partene i jordbruksoppgjøret er representert, har også i år lagt fram et omforent grunnlagsmateriale. Statens forhandlingsutvalg legger dette materialet til grunn for tilbudet og årets forhandlinger. Vi foreslår likevel at partene, i lys av de spørsmål som er reist, setter ned et utvalg som skal gjennomgå metoder og prinsipper for grunnlagsmaterialet, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.