Nordmenn kaster mindre mat

– Det er viktig at verden har fått en internasjonal dag mot matsvinn. Å kaste mindre mat krever at vi øker både bevisstheten og kunnskap om utfordringen, men også om løsninger.

– For mange handler det om å endre på små vaner i hverdagen. Små endringer hos hver enkelt av oss, gir i sum store utslag for samfunnet, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).

• Lær mer om den andre markeringen av matsvinndagen hos FNs mat- og landbruksorganisasjon -International Day of Awareness of Food Loss and Waste | FAO | Food and Agriculture Organization of the United Nations 

Matsvinn er et stort globalt problem. En tredel av maten som produseres i verden går tapt, samtidig som 800 millioner mennesker sulter.

– Globalt sett bidrar matsvinnet til nesten ti prosent av de totale menneskeskapte klimagassutslippene. Den internasjonale dagen mot matsvinn kan bidra til økt bevissthet om dette problemet. For den gode nyheten er at vi alle ganske enkelt kan bidra til å kaste mindre mat, ved for eksempel å holde orden i kjøleskapet, bruke den eldste maten først og passe på at mat ikke blir "glemt" i kjøleskapet, sier Bollestad.

Husk også at temperaturen i kjøleskapet skal være 4 grader. Undersøkelser viser at rundt halvparten av norske forbrukerne ikke vet hva temperaturen skal være og hvilken temperatur de selv har. Riktig temperatur forlenger holdbarheten på matvarene, og bidrar til å unngå matsvinn.

• Se hvordan Olaugs Bollestad sjekker eget kjøleskap
• Sjekk temperaturen i kjøleskapet ditt – Matvett!

Best før betyr ikke dårlig etter

Stadig flere produkter merkes med "ofte god etter". Det kan bidra til at forbrukerne blir bevisst på at disse produktene ofte er gode etter "best før"-datoen. Vi må bruke sansene for å avgjøre dette. ”Siste forbruksdag” handler om å sikre mattryggheten, mens ”best før” relaterer seg til kvaliteten på maten.

• Les mer om holdbarhetsmerking hos Mattilsynet 

Avtale om å halvere matsvinnet innen 2030

Både regjeringen og FN har satt mål om å halvere matsvinnet innen 2030. I Norge har bransjeavtalen vært et effektivt virkemiddel for å redusere matsvinnet, og vi er i rute med å nå det første delmålet om 15 prosent reduksjon innen 2020.  I tillegg oppnår vi reduserte klimagassutslipp og reduserte økonomisk tap i matbransjen.  Det betyr vinn-vinn for alle parter.

Hvert år kaster Norge 390 000 tonn med mat til en verdi av 22 milliarder kroner. Dette matsvinnet tilsvarer 1,3 millioner CO2-ekvivalenter per år. Derfor har vi inngått en bransjeavtale om å redusere matsvinnet med 12 organisasjoner fra hele matbransjen, fra bonden til serveringsbransjen. 105 mat- og drikkeaktører har forpliktet seg til arbeidet. De siste årene har matbransjen redusert matsvinnet med 12 prosent (2015-2018). Det viser at bransjeavtalen bidrar til å redusere matsvinnet.  

Bedrer statistikken over matsvinnet i år

Matsvinn skjer gjennom hele verdikjeden, og det er derfor behov for bevissthet og tiltak i alle ledd. God håndtering av råstoffet bidrar til å forlenge holdbarheten på maten. Arbeidet med å bevare kvalitet er derfor en viktig faktor for å redusere matsvinn på sjømatområdet.

– I år blir også jordbruket med på å måle sitt matsvinn, sier Bollestad.

– Det er veldig bra. For ved å ha en bedre statistikk for matsvinnet i jordbruket, vil det også være enklere å målrette tiltakene. Jordbrukets organisasjoner er blant de organisasjonene som har undertegnet bransjeavtalen for matsvinn, og de arbeider aktivt for å redusere matsvinnet i sin del av verdikjeden, sier landbruks- og matministeren. 

– Det er også en gledelig nyhet at forbrukene nå kaster mindre mat. Det viser at det nytter med tiltak for å bevisstgjøre forbrukerne, sier Bollestad.

I snitt kaster hver nordmann en av åtte handleposer med mat. To undersøkelser viser imidlertid at forbrukerne kastet mindre mat under koronautbruddet.

• Her kan du lese mer om at matsvinnet er redusert under koronautbruddet
• Les mer om matsvinn hos Matportalen.no