ForMats sluttkonferanse

Gratulerer så mye til alle som har vært involvert i ForMat-prosjektet med vel overstått arbeid.

Landbruks- og matdepartementet har vært involvert i ForMat-prosjektet fra dets spede begynnelse i 2009. Departementet har bidratt til prosjektet både økonomisk, sammen med andre departementer, organisatorisk, gjennom observatør-status, og politisk, gjennom tett oppfølging fra oss i politisk ledelse.

Jeg er derfor glad for å få anledning til å åpne Sluttkonferansen for ForMat-prosjektet i dag. Og ekstra gledelig er dette, ettersom ForMat-prosjektet må sies å være en stor suksess. en hvordan måler man suksess?

ForMat-prosjektet har hatt en svært dristig ambisjon om å redusere matsvinnet med 25 prosent fra 2009 til 2015. Ifølge ForMat-rapporten, som legges frem her i dag, er matsvinnet redusert med 12 prosent per innbygger i denne perioden. Målet er altså halvveis nådd, og noen vil si at dette ikke er en suksess, men de tar feil, det er tvert imot en stor suksess.

Og årsaken til at jeg kan si det, er blant annet at matavfallet økte jevnt og trutt hvert år frem til ForMat-prosjektet dukket opp. Faktisk var våtorganisk avfall, som matavfall er en del av, den typen avfall som økte aller mest.

Men ForMat-prosjektet og alle tiltakene som er satt i verk i tilknytning til prosjektet, har altså ikke bare bidratt til å snu pila fra økning av matsvinn til nedgang, men altså til å redusere matsvinnet med hele 12 prosent, og det er en enorm prestasjon.

Jeg regner med at de fleste av dere som er her i dag, er tilknyttet ForMat-prosjektet på et eller annet vis, så jeg synes faktisk at vi nå alle fortjener applaus.

For å forstå betydningen av suksessen og ForMats prestasjon, må vi forstå hvorfor det er viktig å redusere matsvinnet: Ifølge FN kastes rundt en tredel av all mat som produseres i verden. Produksjon, transport og lagring av mat, samt behandling av matavfall, påvirker miljøet vårt. Matsvinn er også et etisk dilemma når vi vet hvor skjevt ressursene er fordelt. Mindre matsvinn vil gjøre mat mer tilgjengelig for verdens økende befolkning. Det blir også mindre behov for økt matproduksjon, mindre press på miljøet og mindre klimagassutslipp.

Gjennom solid kartlegging av matsvinn i store deler av verdikjeden, viktig forbrukeropplysning og gjennomførte nettverksprosjekter mellom sentrale aktører i matbransjen, har ForMat bidratt til å redusere matsvinnet i Norge. ForMat-prosjektet har bidratt til mange gode tiltak for å redusere matsvinn.

Disse tiltakene vil dere sikkert høre mer om i løpet av dagen, her vil jeg bare trekke frem noen av de viktigste. ForMat har sammen med blant andre Landbruks- og matdepartementet, deltatt i arbeidet med å legge til rette for etablering og drift av Matsentralen som distribuerer fullverdig overskuddsmat fra dagligvarebutikker, grossister og produsenter til vanskeligstilte personer i hele Oslofjord-området.

Matsentralen delte ut 800 tonn mat i 2015, som tilsvarer 1,6 millioner middager til sluttbrukerne. Dette utgjør en imponerende 30 % vekst fra 2014. Prosjektet har støtte fra dagligvarehandel, matindustri og ideelle organisasjoner, men trenger mer overskuddsmat og finansiering, noe jeg oppfordrer bransjen til å støtte ytterligere opp om.

1. juli i år gjennomførte Regjeringen fritak for merverdiavgift ved uttak av mat som blir levert vederlagsfritt til veldedige formål.  Forslaget ble mottatt positivt i høringsrunden i våres. Fritaket vil medvirke til å redusere matsvinnet og gjøre det billigere for bransjen å gi mat til mennesker som har det vanskelig.

Mye matsvinn oppstår fordi forbrukere kjøper for store enheter og lager for mye mat som så blir kastet. Informasjon kan være et viktig virkemiddel for å redusere mengden matsvinn. Flere nettsteder som ForMats nettside matvett.no, Matportalen og Matprat gir informasjon om tiltak for å redusere mengden matsvinn, blant annet gjennom restematoppskrifter, gode råd om oppbevaring av matvarer, samt veiledning om datomerking.

ForMats nettside matsvinn.no gir også informasjon til dagligvarehandelen og matindustrien om tiltak for å forebygge og redusere matsvinn i sin bedrift. Vår forrige statsråd har en filmet appell her.

Forbrukernes manglende kunnskap om forskjellen på datomerkingene «Siste forbruksdag» og «Best før» bidrar til at nyttbar mat kastes. Produsentene har ansvaret for at maten er trygg og at produktene er riktig merket. Det er videre produsentene som selv bestemmer kriterier og merker med holdbarhetsdatoen.

I samarbeid med ForMat har ledende bedrifter siden 2010 gjennomført en revidering av holdbarhetsmerkingen og endret denne fra "siste forbruksdag" til "best-før" på en rekke produkter. Dette har vært viktig for formidling av forskjellen på "best-før" og "siste forbruksdag", og at forbrukerne har blitt oppfordret til å bruke sansene og spise mat som har passert "best før"-datoen, fremfor å kaste denne.

ForMat har vekket internasjonal interesse, både for måten arbeidet er organisert og finansiert på, og for prosjektets bistand med å utvikle felles metodikk for måling av matsvinn gjennom EUs FUSIONS-prosjekt.

Jeg har stor tro på samarbeid for å redusere matsvinn. Alle må ta ansvar, både primærnæring, matindustri, grossister, dagligvarehandel, restauranter og forbrukere. Mulighetene for å lykkes er større om vi samarbeider på tvers i verdikjeden. ForMat-prosjektet har lagt et godt grunnlag her som nå videreføres av Matvett, bransjens organisasjon for redusert matsvinn.

Arbeidet videre blir viktig. Norge er med i prosesser gjennom FN, EU og Nordisk ministerråd for å redusere matsvinn. Det er gledelig at Matvett blir med i den europeiske plattformen for forebygging av matsvinn som EU-kommisjonen holder på å opprette.

FNs bærekraftmål om å halvere matsvinn innen 2030, er blitt en viktig rettesnor for mange prosesser, også her til lands. I fjor undertegnet fem statsråder og matvarebransjen en intensjonsavtale om reduksjon av matsvinn. Formålet med avtalen er å styrke samarbeidet mellom myndighetene og aktørene i hele matkjeden for ytterligere å redusere matsvinn.

Intensjonsavtalen vil gjelde til den erstattes av en konkret bransjeavtale når det foreligger statistikk og indikatorer som kan gi grunnlag for konkrete reduksjonsmål og tiltak. I arbeidet med bransjeavtalen er kunnskapen fra ForMat-prosjektet uvurderlig, og blir blant annet ivaretatt av Matvetts ledelse av arbeidsgruppen for tiltak i bransjeavtalen.

Regjeringen vil også komme tilbake med en vurdering av effekten av eksisterende initiativ og eventuelt behov for ytterligere innsats for å redusere matsvinnet, i vår varslede stortingsmelding om avfallspolitikken og sirkulær økonomi.

Jeg forventer at aktørene i verdikjeden vil bidra både gjennom bransjeavtalen og Matvett til at Norge oppfyller sine forpliktelser til å bidra til FNs bærekraftsmål om å halvere matsvinnet i verden innen 2030.

Jeg legger til grunn at suksessen fra ForMat-prosjektet blir videreført i alt dette arbeidet. Igjen, gratulerer med vel overstått ForMat-prosjekt og igjen, takk til alle dere som har bidratt til dette, og takk for meg.