Regjeringens politikk i rovviltsaker og konsultasjonsordningen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 03.09.2020
Landsmøte i Utmarkskommunenes sammenslutning (USS)
Takk for invitasjon og muligheten til å si noen ord om et både faglig og politisk krevende og konfliktfylt politikkområde.
Mitt viktigste budskap til USS sitt landsmøte er at USS har en viktig funksjon i arbeidet med regjeringens rovviltpolitikk og oppfølging av Stortingets ulike vedtak om rovviltpolitikk. Jeg opplever USS sitt arbeid med rovviltsaker som både grundig og relevant. Konsultasjonsmøtene der Klima- og miljødepartementet (KLD), Landbruks- og matdepartementet (LMD) og USS møter er en god arena for å drøfte et krevende politikkområde. Jeg synes også at måten USS tar med representanter for ulike deler av landet for å belyse mer særskilte lokale og regionale utfordringer på er en god metodikk som gir oss i departementene en bedre innsikt og helhetsforståelse av situasjon i de ulike rovviltregionene...
Å ha fått en konsultasjonsordning er vesentlig mer forpliktende enn å invitere til møter. Min opplevelse er at vi som deltar i denne ordningen har et oppriktig engasjement for å bidra til gode løsninger og medvirke til mindre konflikt omkring rovviltsaker.
Mitt andre hovedpoeng er at vi har en todelt målsetting om å forvalte noen rovdyrbestander innenfor eller omkring et bestandstall samtidig som en ivaretar beitenæringene i utmarka. Det er gjennom rovviltforliket i Stortinget gitt klare føringer for hvordan dette skal gjøres, men samtidig oppstår det en rekke saker som må løses gjennom skjønn og avveiinger mellom ulike målsettinger. I tillegg må vi forholde oss til nye utfordringer som oppstår. Det kan være endret arealbruk, endret beitemønster jamfør klimaendringer, ny kunnskap om adferd hos rovdyrene.
I Granavoldenplattformen som denne regjeringa fortsatt styrer etter så står det vi skal ha en tydelig geografisk differensiering mellom rovvilt og beitedyr. For å få dette til har LMD og KLD et godt samarbeid om disse spørsmålene. Og ja det er krevende: På den ene siden KLD som har ansvar for å forvalte rovdyr etter noen bestandstall fastsatt av Stortinget og LMD som har ansvar for matproduksjon basert på fornybare utmarksresursser, dyrevelferd og ikke minst beitedyrenes viktige bidrag for biologisk mangfold i utmarka. Denne prioriteringen kom tydelig fram i årets jordbruksavtale der tilskudd til utmarksbeite var en av de postene som det ble lagt mest penger i. Men til tross for to departement og to litt forskjellige innganger i dette politikkområdet så har regjeringen en politikk som vi begge står bak.
Den vektlegginga som regjeringen gjør på den todelte målsettingen har gjort at de landbruksfaglige vurderingene nå får en tydeligere plass. Helt konkret så er det besluttet at Landbruksdirektoratet skal gi uttalelser til forvaltningsplanene for rovvilt på lik linje med Miljødirektoratet og slik bidra til landbruks- og reindriftsfaglige vurderinger. Dette mener jeg er et godt grep.
Forvaltningsplaner og behov for forutsigbarhet
- De regionvise forvaltningsplanene er en viktig del av rammebetingelsen for beitebruk.
- Det er viktig at beitebrukere kan ha tillit til forvaltningsplaner som er vedtatt for sin planlegging og utvikling av driften.
- Ved fastsettelse av forvaltningsplaner er det viktig at utforming og størrelse på prioriterte beiteområde og kalvingsområder for rein ivaretar hensynet til landbruksfaglig og reindriftsfaglig bruk av utmark.
- Soneforvaltning er i særlig grad utfordrende for reindriftsnæringen etter som reinen forflytter seg over store områder uavhengig av sonegrensene.
- Stortinget har satt mål om at det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensiale i kalvingsområdene for tamrein. Riksrevisjonens undersøkelser viser imidlertid at de at geografiske begrensninger og forekomsten av både naturlige leveområder for rovvilt og tradisjonelle kalvingsområder for rein, har ført til at rovviltnemndene i enkelte forvaltningsregioner ikke har klart å ivareta dette målet.
- Det bør legge til rette for en fremtidig arealbruk som både tar hensyn til muligheten for å oppnå bestandsmålene og legger til rette for god utnyttelse av utmarksressursene.
I det store bildet så viser tapstall målt etter antall erstattede rovviltdrepte sauer og rein at det har vært en nedgang i tap på 40 prosent for sauenæringa siden deler av denne regjeringa tiltrådte, mens det for reindriften viser seg at den relative andelen rovviltdrept rein har økt. Selv om beregnede tap i sauenæringa har gått betydelig ned så er et tap 17 – 18000 sau et alt for høyt tall. Når det gjelder reindrifta så må vi få på plass tiltak som gjør at vi får en tilsvarende utvikling som i sauenæringa. Ja æ vet at dette også handler om at sauenæringa i stor grad har flyttet over i beiteprioriterte områder og at reindriftsnæringa utsettes for rovdyrtap gjennom hele året.
Regjeringa er opptatt av Effektiv skadefelling. Når først beslutninga om skadefelling er tatt så er det viktig at dette oppdraget blir løst raskest mulig.
- I Nord-Østerdalen startet de et skadefellingsprosjekt i 2017, med støtte fra KLD.
- Erfaringene med effektivisering av skadefelling i Nord-Østerdal i sommer er positive og tidsbruken er sterkt redusert.
- Jaktleder Jo E. Trøan (Nationen 11. aug.) understreker følgende som har betydning: bedre organisering, varsling og samarbeid mellom kommuner, bruk av eget lukket nett i områder uten mobildekning, Alvdal/Tynset har tatt arbeidsgiveransvar for interkommunalt skadefellingslag, bruk av løs på drevet halsende hund.
- Fellingslaget trener opp hundeekvipasje (spisshund) for sporing av jerv og bjørn.
- Fellinger i Nord-Østerdal og der dette fellingslaget har bistått har benyttet løs på drevet halsende hund på 5 skadefellinger av ulv.
- Det blir viktig å skaffe tilgang på trente hunder.
- Det er positivt at bruk av lys på åte og elektronisk overvåking av jervebås blir nedfelt i forskriften.
Når vi ser på tapstallene så er det særlig tre forhold som vi bør ha særlig fokus på:
- Det er en for høy jervebestand,
- tap til ulv i randsonene av ulvesonen og
- ørn som skadegjører.
Her ligger et stort potensiale for å redusere tapene av beitedyr uten at en kommer under de fastsatte bestandsmålene for rovdyr.
- Kongeørn er en betydelig skadevolder når det kommer til tap av rein til rovvilt, og i enkelte reinbeiteområder står kongeørn for i omtrent 50 prosent av de erstattede rovvilttapene.
- Kongeørn står for 34 prosent av erstattet rein og 8 prosent av erstattet sau i 2019.
- I Vest-Finnmark og Troms stod kongeørn for hhv 48 prosent og 43 prosent av erstattet rein i 2019.
- Reindriften i Troms og Finnmark melder om en stadig voksende bestand av kongeørn i sine reinbeiteområder.
Jervebestanden
- Jervebestanden er for stor med 62 ynglinger i 2019 og koster dyreeiere og staten unødvendig mye.
- Siste 14 år har bestanden i snitt ligget 17 ynglinger over bestandsmålet (43 prosent). Nasjonal bestand har ikke vært under 39 ynglinger på tross av hiuttak.
- Vinterbestanden av jerv er derfor unødvendig overtallig for å sikre måloppnåelse.
- Jerv står for over 35 prosent av erstattet sau (15 millioner) og over 30 prosent av erstattet rein (25 millioner).
Reindrifta er særlig utfordrende
- Bare rundt 5 prosent av reinen det søkes erstatning for, blir funnet tidsnok til å fastslå dødsårsaken med sikkerhet. Den høye andelen rovvilterstatninger viser imidlertid at rovvilttapene er betydelige.
- Omtrent 25 prosent av alle tap av rein i 2018 og 2019 ble erstattet som rovvilttap. I noen deler av landet er andelen betydelig høyere (i Nordland ble over 40 prosent av tapet erstattet som rovvilttap).
- Distriktene som opplever de største tapene, er i de fleste tilfeller distrikter som har gjennomgående gode slaktevekter. Det kan indikere at det ikke er dårlig hold eller kondisjon hos dyrene som er en medvirkende årsak til tapstallene. Siden 2015 har også reindriften i Finnmark vært innenfor det fastsatte øvre reintallet.
- Med bakgrunn i at formålet med reduksjonen var å økte slaktevektene, skulle man nå forvente at den prosentvise andelen av tap gikk ned. I stedet viser tallene en oppgang.
Avslutningsvis så vil æ takke for et godt samarbeid i året vi har lagt bak oss og ønske dere et godt landsmøte.