Misbruk av statistikk

SSBs skattestatistikk

Skatte­statistikkens næringsinntekt er ikke beregnet for å kunne sammenlignes med lønn for lønnsmottakere, rentekostnader er ikke trukket fra og inntekten er ikke koblet til arbeidsinnsatsen. Bøndene som inngår i SSBs statistikk jobber ca. 0,6 årsverk på bruket sitt. Inntekten fra bruket deles ofte mellom bruker og ektefelle/samboers selvangivelser.

Budsjettnemda for jordbruket

Budsjettnemnda for jordbruket har som oppdrag å beregne inntektsutviklingen i jordbruket på en måte som er mest mulig sammenlignbar med lønnsinntekten til lønnsmottagerne. I denne nemnda sitter Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og det er enighet om beregn­ingsmåten. Budsjettnemnda og jordbruksavtalepartene bruker resultatmålet «Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk». Der er inntekten regnet per årsverk arbeidsinnsats, og rentekostnaden er trukket fra. Jordbrukets rentekostnad falt mye i 2016. Det kommer ikke fram i SSBs statistikk. Budsjettnemnda og jordbruksavtalepartene er enige om at inntekts­endr­ingen i jordbruket, som kan sammenlignes med lønnsmottakernes inntekt, økte med 5,1 prosent i 2016.

I 2015 økte inntekten 13,8 prosent

Bønder er ikke lønnsmottakere, men næringsdrivende, og inntektene varierer mye fra år til år. I 2015 økte inntekten per årsverk i jordbruket med 13,8 prosent. Etter det har inntektsutviklingen vært svakere, blant annet på grunn av overproduksjon.

Nyhetsmeldingens ingress, «På seks år har lønnstakerne hatt over dobbelt så stor vekst som bønder», er grovt misvisende. Man kan ikke sammenligne kroneendringen for bønder, som i denne statistikken er deltidsarbeidende på eget bruk (0,6 årsverk), med årsverksinntekten for lønnsmottagerne.

Fra 2010 til 2016 økte inntektene i jordbruket med 36,1 prosent

Budsjettnemnda og jordbruksavtalepartene er enige om at fra 2010 til 2016 økte inntektene i jordbruket med 36,1 prosent, mens lønnsmottakernes inntekt økte med 21,4 prosent. Målt i kroner økte jordbruksinntektene med 96.700 kroner, mens lønns­mottag­ernes inntekt økte med 93.100 kroner. Begge tall er per årsverk.

I nyhetsmeldingen sier Norsk Bonde- og Småbrukarlag sin leder at «Inntektsgapet mellom bønder og andre bare øker og øker». Man kan virkelig ikke bruke denne statistikken til å si noe om inntektsgapet. I hvert fall ikke mellom hva et årsverk i jordbruket kaster av seg, sammenlignet med andre grupper. Men den sier noe om hva personen tjener, av SSB definert som den som står som hovedbruker på et gårdsbruk.

Vedkommende tjente ifølge SSB 643.700 kroner i 2016 (hvorav 190.100 var hoved­brukerens andel av brukets næringsinntekt). Bondens inntekt er ikke relatert til arbeidsinnsats. Lønnsmottagerne tjente i gjennomsnitt 528.600 kroner per årsverk. 

Hovedpoenget er at jordbruksoppgjøret ikke måler utviklingen i bondens inntekt, men utviklingen i inntektene i jordbruket. Det er mange måter å beregne nettoinntekten per årsverk i jordbruket på. SSBs skattestatistikk prøver ikke på det. Det er det vi har Budsjettnemndas omforente tall til.