Teknologi for husdyr, bonde og forbruker

Tusen takk for muligheten til å åpne denne årlige konferansen om teknologiutvikling i norsk matproduksjon. 

Det er bred politisk enighet om de fire overordna måla for norsk landbruk: 

• Matsikkerhet og beredskap
• Landbruk over hele landet
• Økt verdiskaping og
• Bærekraftig landbruk med lavere klimagassutslipp

Forskning og teknologiutvikling vil være helt avgjørende for å nå disse målene, ikke minst fordi det bidrar til økt produktivitet og  styrket konkurransekraft for landbruket.

Produktivitetsvekst, lønnsomhet og ny teknologi

• I tillegg til fremtidsretta og dyktige bønder, så har forskning og teknologiutvikling - og et godt samarbeid mellom kunnskapsmiljø og næring, vært helt sentralt for den omstillingen og høye produktivitetsveksten vi har hatt i norsk landbruk.

• Siden tusenårsskifte har produktivitetsveksten i landbruket vært omlag fire ganger større enn i næringslivet forøvrig.

• Dette hadde neppe vært mulig uten milliardinvesteringer i moderne fjøs og automatisering av arbeidskrevende oppgaver som melking, fôring og innhøsting.

• Dessuten – teknologiutvikling er viktig for rekrutteringen til næringa. Dagens unge bønder etterspør teknologiske løsninger. De er opptatt av klima og miljø, og ønsker seg teknologi som gir større frihet i hverdagen.

Et fremtidsrettet norsk landbruk 

• Den viktigeste oppgaven til norsk landbruk er å produsere nok og trygg mat, av god kvalitet og til en fornuftig pris. Dessuten skal produksjonen foregå på en slik måte at det tas nødvendige hensyn til klima og miljø. 

• I årene som kommer må vi produsere maten vår enda smartere og mer effektivt. Samtidig skal vi ta vare på de konkurransefortrinna norsk landbruk har.

• Vi er, og skal fortsette å være, i verdenstoppen når det gjelder dyrevelferd, dyrehelse og mattrygghet - med lite bruk av antibiotika og plantevernmidler.

• I tillegg skal det tas hensyn til miljø og klima. Forurensingen fra landbruket skal reduseres og produksjonen av mat må skje med lavest mulige klimagassutslipp pr. produsert enhet.

• Reduserte utslipp kan gjøres ved å forbedre produksjonsmetodene og en utvikling der ny forskning, teknologi og kunnskap tas i bruk, er blant de viktigste tiltakene for å få ned klimabelastningen.

• I følge GENO har avlsarbeid bidratt til at klimagassutslippene fra melkekyr redusert med 10 pst. per produserte enhet fra 1980 til i dag.
  
  Jeg vil trekke frem en spesiell bedrift, nemlig trøndelagsbedriften Orkel, som jeg har hatt gleden av å besøke. En høyteknologisk bedrift, som har etablert seg i alle verdensdeler og som blant annet produserer avanserte rundballepresser. De gjør presisjonsfôring mulig, og mener at man med den nye teknologien kan reduserer metanutslippene fra dyrene med 30 prosent. Fantastisk!

• Sist, men ikke minst, så er det helt avgjørende at produksjonen tilpasses de klimatiske endringene vi står midt oppi – med tørke, ekstremnedbør og flom. Norsk landbruk har lagt bak seg en svært krevende sommer som har bydd på store utfordringer for mange bønder. Vi må derfor tenke fremover slik at produksjonsmåter og plantesorter er tilpasset et mer variert og uforutsigbart klima i framtiden.

• Teknologiutviklingen vil gi viktige bidrag til dette. Og jeg mener vi har noen fortrinn vi må ta med oss i den videre utviklingen:
  • vi har sterke forskningsmiljø og modere infrastuktur. Jeg har allerede hatt gleden av å besøke miljøene på ÅS og NIBIO på Særheim – og jeg ser frem til å besøke flere av dere.
  • norske bønder er generelt ivrige på å ta i bruk avansert teknologi  - sett under ett er norsk landbruk sterkt mekanisert i verdensmålestokk

• Og teknologiutviklingen går fort- Melkeroboter og automatiserte fôringssystem har for lengst blitt vanlig i norske fjøs.

• I fremtiden vil enda flere oppgaver bli automatisert, og mange av dere som sitter i salen her i dag bidrar til dette. Det jobbes blant annet med å utvikle systemer for:
  • Automatisering og digitalisering av fjøs - der automatisk innsamling av data fra ulike sensorer skal bidra til å forenkle bondens hverdag og ytterligere effektivisering av produksjonen
  • Teknologi for presisjonssprøyting og gjødsling, noe som kan gi vesentlige bidrag til å redusere bruken av disse innsatsfaktorene
  • Utvikling av roboter og førerløse traktorer.
  • Droner til overvåking av jordbruksareal og skog
  • Automatisering av manuelle, ressurskrevende oppgaver i grøntsektor, som for eksempel høsting av frukt og bær, og  beskjæring av frukttrær 

Avslutningsvis:

• Vi har mange kloke hoder og sterke forskningsmiljøer i Norge - og regjeringen satser tungt på teknologiutvikling og digitalisering.

• Om vi gjør de riktige grepa og får de gode ideene hele veien fra tegnebordet til åkeren, så er jeg overbevist om at norsk landbruksteknologi vil kunne gi svært viktige bidrag både til nasjonal selvforsyningsevne, men også til global matsikkerhet.

• Slik Yara, siden 1905, har bidratt til økt matproduksjon verden over, mener jeg utviklere av norsk landbruksteknologi bør kunne ta mål av seg at deres produkter kan bli en viktig eksportvare for Norge.

• Takk for meg og lykke til med resten av konferansen!