Utdeling av Nasjonal jordvernpris 2021
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 03.09.2021
Landbruks- og matminister Olaug Bollestads tale ved utdelingen av Nasjonal jordvernpris 2021. Utdelingen fant sted i Alver kommune, fredag 3. september.
Det er en stor glede for meg å komme hit til Alver kommune for å dele ut den nasjonale jordvernprisen for 2021.
Prisen går altså til Alver og Austrheim kommuner og Norsk Landbruksrådgiving Vest.
Jordvernprisen er en liten, men viktig del av regjeringens jordvernstrategi, fordi den skaper oppmerksomhet om et svært viktig tema.
Jordvern er en særlig viktig sak for Krf og meg.
Dyrka jord er rett og slett som en slags hellig grunn for meg.
Jeg setter derfor vinnerne av den nasjonale jordvernprisen ekstra høyt.
Årets prisvinnere er jo litt spesielle i forhold til tidligere vinnere og kandidater, som i all hovedsak har vært nominert for sitt arbeide med å redusere nedbygginga av dyrka jord.
I år går nemlig prisen til noen som har tatt vare på selve matjorda på arealene som blir bygd ned, ved å flytte den til nye eller eksisterende jordbruksareal.
Slik jordflytting er jo litt omstridt, og det er viktig at det ikke brukes for å legitimere nedbygging.
Det har juryen også presisert i sin begrunnelse.
Prisvinnerne har vært opptatt av å ta vare på jordressursen.
Selv om denne regjeringa har fått redusert omdisponeringen av dyrka jord, så har det jo de siste årene blitt omdisponert ca. 4 000 dekar årlig.
Uansett, så er ett av spørsmålene da, hva gjør vi med den jorda som ligger på arealene som bygges ned?
Kan vi tillate at denne jorda deponeres eller legges i støyvoller og lignende, om en kan bruke jorda til å bygge opp nytt eller forbedre eksisterende jordbruksareal?
Mye er avhengig av om en har områder å flytte jorda til, og at ikke kostnadene blir for store.
Det er også mye annet å passe på for å få til en vellykket jordflytting.
Jeg er glad for at dere har jobbet mye med dette og kommet fram til gode prosedyrer og veiledning.
Ikke minst er det viktig for at andre kommuner, utbyggere og veiledere kan bruke disse prosedyrene.
Juryen har lagt vekt på at også andre kommuner og aktører har deltatt i dette arbeidet, og jeg vil presisere at denne prisen også er en anerkjennelse til dem.
Derfor en stor takk også til dere andre som har deltatt i dette arbeidet – ingen nevnt, ingen glemt!
I 2015 fikk Norge sin første jordvernstrategi.
Nylig oppdaterte regjeringen denne jordvernstrategien med nye tiltak og et forsterket jordvernmål.
Årlig omdisponering av dyrka jord skal reduseres til 3 000 dekar innen 2025.
Vi må ta godt vare på matjorda vår.
Det er den viktigste ressursen for en levende norsk matproduksjon, både i dag og for framtidige generasjoner.
Jeg mener at det nye jordvernmålet er både ambisiøst og realistisk.
I forbindelse med oppdateringen av jordvernstrategien fikk NIBIO i oppdrag å se på kunnskapsgrunnlaget for jordvernet.
I rapporten som heter "Jordvernets begrunnelser" finner vi gode og grundige begrunnelser for jordvernet i Norge og internasjonalt og knytter det til begrepet bærekraft.
For jordvern handler om mer enn de fleste er klar over, og ikke bare om vern av arealer. Det handler om å verne jordsmonnet og dets mange funksjoner.
I tillegg handler jordvern også om karbonlagring, flomdemping klimatilpasning, og om nasjonal matsikkerhet.
Jordvern er viktig for å ta vare på selve jorda som en ressurs for jordbruksproduksjon.
Jeg vil også anbefale alle å lese brevet som kommunal og moderniseringsminister Astrup og jeg sendte ut i januar i år til alle kommunene.
Brevet har tittelen "Jordvern og FNs bærekraftsmål" og peker på betydningen av jordvern for å oppnå bærekraftsmålene.
Det har de siste årene vært mye oppmerksomhet om jordvern og omdisponering av dyrka jord. Det er bra!
Vi trenger kommuner, fylkeskommuner, innbyggere, næringsliv og organisasjoner som har kunnskap om jordvern. Det er viktig for at vi skal bevare jorda og sørge for økt matproduksjon i årene framover.
Det er derfor med stor glede at jeg kan vise til Alver kommune, Austrheim kommune og Norsk Landbruksrådgiving Vest. Dere har gjort et godt arbeid for å ta vare på matjorda.
Jeg vil også takke Statsforvalteren i Vestland for nominasjonen.
Dette er det tredje året den nasjonale jordvernprisen blir delt ut.
Prisen skal bidra til å øke oppmerksomheten om jordvernet særlig i kommunene og fylkeskommunene, og få fram gode ideer og eksempler på tiltak, planer og strategier.
Så har vi kommet til juryens begrunnelse for den nasjonale jordvernprisen 2021. Den lyder slik:
"Alver og Austrheim kommuner og Norsk Landbruksrådgiving Vest tildeles den nasjonale jordvernprisen 2021 for sitt arbeide med jordvern.
Det er særlig med bakgrunn i at de i sammen i flere år har etablert og implementert en verktøykasse for bruk av overskuddsmasser fra nødvendig utbygging til jordbruksformål.
Juryen legger særlig vekt på at arbeidet har ført til opparbeidelsen av et hundretalls dekar nye og moderne jordbruksareal, og på en måte som ivaretar andre viktige interesser, som bl.a. hensynet til miljø og biologisk mangfold.
Juryen legger også vekt på at en har utviklet en modell som er verdt nasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse, for bruk i andre regioner for små og mellomstore anleggsprosjekt.
Juryen mener at arbeidet har bidratt til at en i større grad ser på matjorda som en ressurs.
Selv om det viktigste for jordvernet er å unngå nedbygging, er det av stor betydning å bruke jorda til å opparbeide nytt eller forbedre eksisterende jordbruksareal, når det først er vedtatt nedbygging.
Juryen vil presisere at prisen også er en anerkjennelse til andre lokale og regionale aktører som har deltatt i arbeidet med å utvikle håndbøker og annen veiledning gjennom prosjektet "Jordmasser – fra problem til ressurs".
Det legger vekt på at arbeidet er gjennomført i et bredt samarbeid mellom ulike sektorer i kommunene og regionalt."
Jeg vil med dette be ordførerne og en representant for Norsk Landbruksrådgiving Vest komme opp for å ta imot prisen. Gratulerer så mye til dere alle!