Rapporter om norske atomanlegg

- Vi jobber for å få på plass forsvarlige planer for fremtidig nedbygging av de norske forskningsreaktorene og ny oppbevaringsløsning for det nukleære avfallet. Rapportene markerer en viktig milepæl i departements arbeid med reaktorene på Kjeller og i Halden, sier næringsminister Monica Mæland.

Rapportene fra Oslo Economics og Atkins kvalitetssikrer de to konseptvalgsutredningene (KVU) departementet fikk i fjor vinter.

Les de nye rapportene her:

Fremtidig dekommisjonering av de nukleære anleggene i Norge.

Oppbevaring av norsk radioaktivt avfall.

Oppbevaring av nukleært avfall

Den første kvalitetssikringsrapporten (KS) handler om oppbevaring av det nukleære avfallet. Den anbefaler at avfall som er ustabilt snarest må lagres forsvarlig, og stabiliseres gjennom reprosessering. Rapporten anbefaler Arevas anlegg i Frankrike, og mener at dette er den beste mulighet for reprosessering.

På sikt vil det høyaktive avfallet måtte sluttlagres i et deponi for å beskytte mennesker og miljø over flere hundre tusen år. Rapporten anbefaler også at det bygges et nasjonalt deponi som forsegles.

Det er stort sett sammenfall mellom kvalitetssikringsrapporten og konseptvalgsutredningen om oppbevaring. Unntaket er kostnadene, som er betydelige høyere i kvalitetssikringsrapporten. Årsaken er at prisen på et nasjonalt deponi er tatt med i beregningen.

Totalkostnadene til oppbevaring av det radioaktive avfallet beregnes til 12,8 milliarder kroner. Av denne summen utgjør et nasjonalt deponi 9,8 milliarder kroner, og reprosessering 2,6 milliarder kroner.

Planer for nedbygging

Den andre kvalitetssikringsrapporten handler om stenging og riving av atomanleggene, også kalt dekommisjonering. Rapporten tar ikke stilling til om og når reaktorene skal avvikles.

Rapporten anbefaler at tomtene der reaktorene er ryddes helt opp, slik at det ikke er begrensninger rundt videre bruk. Tomtene vil kunne brukes til alle formål, også boliger.

Kostnadene beregnes til 1,8 milliarder kroner. Det vil ta rundt 15 år å gjennomføre selve nedbyggingen.

Prosessen videre

Alle statlige investeringsprosjekter over 750 millioner kroner må gjennom en ekstern kvalitetssikring. De to rapportene departementet nå har fått er en kvalitetssikring av tidligere arbeid.

Les mer om ekstern kvalitetssikring her.

De to kvalitetssikringsrapportene skal nå behandles av regjeringen. Normalt vil et videre løp innebære et forprosjekt med en ny kvalitetssikring (KS2), for å se mer detaljert på hvordan nedbygging og oppbevaring skal håndteres. 

- Norge har hatt stor nasjonal nytte av kunnskap utviklet ved reaktorene på Kjeller og i Halden, blant annet i petroleumssektoren. Ansvarsforholdene må avklares i det videre arbeidet. Jeg mener vi nå har et godt faglig grunnlag til å gå videre i prosessen med å få på plass forsvarlige planer for håndtering av avfallet fra de norske forskningsreaktorene, sier Mæland.

Fakta om forskningsreaktorene

*Institutt for energiteknikk (IFE) eier og driver Norges to eksisterende forskningsreaktorer, på Halden og på Kjeller. Reaktorene ble satt i drift i 1959 og 1967.

*Virksomheten har generert 17 tonn brukt brensel. Av dette vurderes 12 tonn som ikke lagringsbestandig (ustabilt). Det må behandles før det kan deponeres.

* IFE har ansvar for sikker drift og forsvarlig oppbevaring av avfall. Reaktorene drives etter konsesjon fra regjeringen. Statens strålevern er tilsynsmyndighet.

* Reaktorene er ifølge tilsynsrapporter i god stand.  I prinsippet kan de likevel bli stengt av når som helst, av økonomiske årsaker eller andre samfunnsmessige hensyn.