Andre rapport om Hjelmeng-utvalget klar

Regjeringen satte i 2016 ned en ekstern arbeidsgruppe, som fikk navnet Hjelmeng-utvalget. Utvalget skulle se på konkurranseforholdene mellom offentlig og privat virksomhet. Dette ble gjort fordi ESA i 2015 og 2016 åpnet sak mot Norge. ESA hevdet at offentlige aktører fikk en fordel når de konkurrerte med private aktører, og at det kunne være i strid med EØS-avtalen.

Hjelmeng-utvalget drøftet fire tiltak rettet mot offentlig virksomhet for å sikre konkurranse på like vilkår med private virksomheter og at EØS-regelverket blir overholdt. De fire tiltakene var:

• Adskilte regnskap,
• Skatteplikt på økonomisk aktivitet,
• Anvendelse av markedsaktørprinsippet (dvs. opptre som en rasjonell investor), og
• Selskapsmessig utskilling av slik økonomisk aktivitet.

Flertallet i utvalget gikk inn for de tre første tiltakene. Et mindretall ønsket krav om selskapsmessig skille. Tiltakene gjelder kun innenfor det som blir definert som "økonomisk aktivitet i offentlig sektor", og økonomisk aktivitet skal her forstås som varer og tjenester som produseres og selges av offentlige aktører i et marked. Dette gjelder altså ikke for klassiske velferdstjenester som f.eks SFO, skole, kulturskole, barnehage, sykehjem og kommunale svømmehaller, slik det tidligere har blitt hevdet i den offentlige debatten. Men det gjelder kommersielle tjenester som f.eks avfallshåndtering, drift av parkeringsplasser og eiendomsutvikling.

Etter at Hjelmeng-utvalget la frem sine anbefalinger i 2018, ønsket regjeringen en analyse av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av de foreslåtte tiltakene.

Les første delrapport fra Oslo Economics her. 

Nå er andre og siste delrapport fra Oslo Economics klar. Rapporten indikerer at en innføring av tiltakene for all offentlig økonomisk aktivitet som Hjelmeng utvalget foreslo, ikke vil være lønnsomt fordi kostnadene antas å overstige nytten/gevinstene.

-Første delrapport støttet opp om det jeg har sagt hele tiden. Denne typen økonomisk aktivitet i offentlig sektor er svært begrenset. Den andre rapporten indikerer at en innføring av tiltakene for all slik offentlig økonomisk aktivitet som Hjelmeng-utvalget foreslo ikke vil ha en høyere nytte enn kostnadene ved å gjennomføre dem for samfunnet, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. 

-Nå skal vi sette oss nærmere inn i funn og foreslåtte tiltak i den andre delrapporten, før det blir tatt en avgjørelse for hvordan den pågående ESA-saken best skal løses på norsk side. Vi er fortsatt opptatt av å løse denne saken på en pragmatisk måte. Eventuelle reguleringer og tiltak må forventes å gi større nytte enn kostnader for samfunnet, og dermed innebære samfunnsøkonomiske gevinster, noe som igjen vil bygge opp under næringspolitikkens mål om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, sier Røe Isaksen.

Næringsministeren er også tydelig på at denne saken om like konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører ikke må forveksles med diskusjonen om hvilke velferdstjenester som skal tilbys og hvem som skal produsere dem.

- Dette er ikke en debatt om tjenester skal drives av kommunen eller av private aktører. Det er opp til kommunestyret å bestemme. Spørsmålet som har blitt reist er om tjenester som produseres og selges av det offentlige, i et kommersielt marked for eksempel avfallshåndtering, drift av parkeringsplasser, eiendomsutvikling og leie, skal kunne konkurrere på andre vilkår enn private aktører, sier han.

Les andre delrapport fra Oslo Economics her (pdf).