Oppdaterer konvensjon for bevaring av atlantisk tunfisk

-Disse endringene tar vare på viktige prinsipper i norsk fiskeriforvaltning, som blant annet økosystembasert forvaltning, beskyttelse av biodiversitet og gjennomsiktighet i beslutningsprosessene. Det siste er særlig viktig med tanke på fordeling av fiskeressurser, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen. 

Norge er medlem i Den internasjonale kommisjon om bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT). Kommisjonen skal følge opp internasjonale forpliktelser under havretten om samarbeid om forvaltningen av vandrende fiskebestander. I 2008 ble det gjennomført en evaluering av organisasjonens forvaltningspraksis. Dette førte til et arbeid med å modernisere ICCAT-konvensjonen.

-Endringene vil styrke forvaltningen av fiskebestandene som omfattes av konvensjonens virkeområde, sier fiskeri- og sjømatministeren. 

Utvidelse av konvensjonens virkeområde

Protokollen utvider konvensjonens virkeområde til å inkludere pelagisk, oseanisk, langtmigrerende bruskfisk (hai, skater og rokker) i tillegg til tunfisk og tunfisklignende arter som omfattes av gjeldende konvensjon. Når konvensjonens virkeområde er utvidet, så vil forvaltningen av enkelte arter som til nå har vært forvaltet av Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon (NEAFC), falle inn under ICCATs reguleringskompetanse ettersom ICCATs virkeområde dekker hele Atlanterhavet. Dette gjelder spesielt hai.

Konvensjonsendringene medfører at Taiwan, som såkalt samarbeidende fiskerienhet får adgang til å delta i beslutningsprosessene i ICCAT med stemmerett på lik linje med kontraherende parter.  

Les Kongelig resolusjon her. 

Fakta:

Protokollen som Norge nå slutter seg til er protokoll av 18. november 2019 som er en oppdatering av Internasjonal konvensjon av 14. mai 1966 om bevaring av atlantisk tunfisk.