Kapital i omstillingens tid

Utvalget som har vurdert kapitaltilgangen til næringslivet, leverte i dag sin utredning til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

-       Det norske kapitalmarkedet ser i hovedsak ut til å fungere godt, men utvalget ser likevel potensial for forbedring på flere områder, sier utvalgsleder Aksel Mjøs.

 Et velfungerende kapitalmarked innebærer at bedrifter og prosjekter som er lønnsomme eller er forventet lønnsomme i fremtiden, får tilgang til finansiering – og også riktig finansiering til riktig pris. På samme måte vil et velfungerende kapitalmarked bety at bedrifter og prosjekter som ikke kan tilby investorer og långivere en tilfredsstillende risikojustert avkastning vil ha utfordringer med å få tilgang til kapital.

 Mye tyder på at kapitalmarkedet i Norge i hovedsak fungerer godt. Utvalget mener at det likevel kan være mulig å legge til rette for en bedre kanalisering av den tilgjengelige kapitalen, og en mer effektiv kobling mellom gründerne og bedriftene som søker finansiering og kapitaleierne som søker investeringsmuligheter.

 

Hvor effektivt koblingen mellom de ulike sidene i kapitalmarkedet skjer, avhenger blant annet av tilgangen til informasjon. Utfordringer med tilgang til informasjon er særlig fremtredende for aksjer som ikke er børsnoterte. Utvalget foreslår derfor flere tiltak som skal bidra til å redusere informasjonsproblemer, særlig ved hjelp av digitale registre og møteplasser.

Utvalget ser at mye av pensjonskapitalen i Norge ikke er forvaltet optimalt ut ifra et mål om å oppnå størst mulig risikojustert avkastning. Utvalget foreslår derfor tiltak som kan gi pensjonssparere som ønsker det å ta økt risiko i pensjonssparing. Det vil potensielt kunne bidra med mer finansiering til norske bedrifter. Utvalget foreslår også tiltak som legger til rette for at mer av kapitalen som er plassert i stiftelser kan bidra til finansiering av norsk næringsliv.

Koblingen mellom kapitalsøkerne og kapitaleierne påvirkes også av skattesystemet. Skattesystemets innvirkning på kapitaltilgangen har derfor vært vurdert. Utvalget foreslår fra et slikt perspektiv blant annet å avvikle formueskatten og eventuelt erstattes med andre skatter som kan ha mindre negative effekter på kapitaltilgangen, og å åpne for at ordningen med aksjesparekonto også kan omfatte unoterte aksjer.

 

Det offentlige spiller en viktig rolle som regulator gjennom å sikre tilliten til det finansielle systemet. Staten er i tillegg en betydelig investor på Oslo Børs, og har et direkte engasjement i kapitalmarkedet gjennom å bidra med egenkapital, lån, garantier og støtteordninger til det brede næringslivet. Staten har et særlig engasjement knyttet til tidligfasevirksomheter. Utvalget mener at offentlige virkemidler bør gjøres mer oversiktlige, effektive og tilgjengelige. Basert på en helhetlig gjennomgang av tilgangen på venturekapital, anbefaler utvalget også at det etableres et nytt statlig venture fond-i-fond-mandat på 1 milliard kroner gjennom omallokering av midler avsatt til Investinor.

-       Selv om kapitalmarkedet i Norge i hovedsak fungerer godt, ser utvalget at det kan være utfordringer for vekstbedrifter med lengre utviklingsløp. Staten kan gjennom sine mandat spille en rolle gjennom å investere sammen med kompetente private eiermiljøer. Dette kan igjen bidra til at vi får flere slike eiermiljøer i Norge, noe som er helt nødvendig for at vi skal få frem flere verdiskapende vekstbedrifter, sier utvalgsleder Aksel Mjøs.

 

Andre tiltak som foreslås av utvalget:

• Permanent, fleksibel og bedre forvaltet såkornordning
• Tilrettelegging for folkefinansiering, både lån og egenkapital
• Mer effektive konkurser og restruktureringer
• Mer disiplinert offentlig eierskap

 Les utredningen fra Kapitaltilgangsutvalget her

 Pressekontakt:

• Aksel Mjøs, telefon: 970 88 529

 Utvalgets medlemmer:

• Aksel Mjøs (leder), førsteamanuensis ved Norges handelshøyskole (NHH) og styreleder i Kavlifondet
• Harald Ellefsen, advokat og partner i Steenstrup Stordrange (SANDS) og styremedlem i Kverva
• John Giverholt, tidligere konsernsjef i Ferd
• Maria Borch Helsengreen, partner i Ernst & Young (EY)
• Torbjørn Hægeland, direktør for finansiell stabilitet i Norges Bank
• Mai-Lill Ibsen, styreleder i GIEK Kredittforsikring
• Jøril Mæland, førsteamanuensis og leder for Institutt for finans ved Norges handelshøyskole (NHH)
• Tina Steinsvik Sund, styremedlem i Argentum
• Tellef Thorleifsson, partner i Northzone