Vil bedre situasjonen for kysttorsken i sør

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Pressemelding | Dato: 25.03.2019

Tilstanden for kyst- og fjordtorsk i Sør-Norge har over tid blitt dårligere. Fiskeriministeren innfører derfor nå flere tiltak for å bedre situasjonen.

- Både faglige råd og føre-var-hensyn tilsier at fangstpresset må reduseres og områdene der torsken gyter må beskyttes, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik.

Det står særlig dårlig til på kysten fra Lindesnes til Sverige, og ifølge Havforskningsinstituttet er behovet for tiltak størst på strekningen fra og med Telemark til svenskegrensen.

- Årsakene til situasjonen for kysttorsken er sammensatt. Området rundt Oslofjorden er tett befolket, og fritidsfiske står for den største andelen av fisket etter torsk. Også yrkesfiskerne må bidra med sitt. Situasjonen er krevende og det vil ta tid å gjenoppbygge bestanden. Hvis alle tar et ansvar har jeg stor tro på at disse tiltakene på sikt vil bedre tilstanden for kysttorsken, sier fiskeriministeren.

- Jeg har også hatt møte med Norges Jeger- og Fiskerforbund om saken, der jeg fikk mange gode innspill. Jeg mener de reguleringene som nå innføres ivaretar fritidsfiskerne på en god måte, sier Nesvik.

- Jeg ønsker i tillegg å redusere press på kysttorsk fra naturlige predatorer, og har derfor økt selkvoten med 20 prosent, sier Nesvik.

Om tiltakene:

Alt fiske etter torsk forbys innenfor grunnlinjen fra Telemark til grensen til Sverige. I tillegg forbys alt fiske fra og med 1. januar til og med 30. april i 14 definerte områder hvor torsken gyter, fra Lindesnes til svenskegrensen.

Forbud mot å fiske torsk

Forbud mot torskefiske innenfor grunnlinjen fra Telemark til grensen mot Sverige innebærer at all bifangst av torsk settes ut igjen.

Av hensyn til blant annet yrkesfiskernes driftsgrunnlag, fiske etter andre arter og mottaksstrukturen, er det åpnet for en begrenset dispensasjonstilgang for yrkesfiskere. Fiskeridirektoratet kan stille vilkår om prøvetaking, sporing og fangstrapportering for forskningsformål.

Det innføres blant annet en begrenset dispensasjonsadgang for påbudet om å bruke sorteringsrist i rekefiske i hele Skagerrak. Oppsamlingspose med en minste maskevidde på 160 mm tillates innenfor grunnlinjen langs strekningen fra Telemark til grensen til Sverige.

Forbud mot alt fiske i områder hvor torsken gyter

Det innføres et totalt fiskeforbud i perioden 1. januar til og med 30. april. Dette gjelder 14 områder langs kysten fra Lindesnes til Sverige. Undervannsjakt i gytefeltene vil være tillatt siden dette er helt selektivt.

Økt kystselkvote

For å få en mest mulig helhetlig beskyttelse av kysttorsk, er det besluttet at kvoten på kystsel skal økes med 20 prosent for å redusere predatorpresset på kysttorsken.

Siden kystsel og kysttorsk har mye av det samme beitegrunnlaget, vil et økt uttak av kystsel kunne bidra til et styrket livsgrunnlag for kysttorsken.

I praksis innebærer dette at jaktkvotene på steinkobbe økes til 24 dyr i Østfold, 18 dyr i Vestfold og 12 dyr i Telemark.

Arbeid med å styrke kysttorskbestanden

De nye tiltakene kommer parallelt med prosjektet «Krafttak for torsken», som er et samarbeid mellom ulike statlige og fylkeskommunale institusjoner i området. Både Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet deltar i prosjektet. Ny kunnskap fra prosjektet vil kunne bidra til reguleringsutviklingen av tiltakene som nå innføres.

Tiltakene oppsummert:

Direktefiske etter torsk fra Telemark til grensen mot Sverige innenfor grunnlinjen forbys
Totalt fiskeforbud i områdene torsken gyter, fra 1. januar – 30. april, i området fra Lindesnes til Sverige.
Undervannsjakt tillates i gytefelt da dette er helt selektivt
Fiskeridirektoratet kan gi en begrenset dispensasjonsadgang. Det kan settes vilkår for å øke kunnskap.
Bestandsutviklingen og effektene av forvaltningstiltakene følges opp i reguleringsmøter, og i tråd med ny kunnskap om fritidsfiske, gytefelt, bestandsutvikling og fangstpress.
Selkvoten i området økes med 20 prosent.
Departementet vurderer tiltakene etter 3 år.
Reguleringene trer i kraft 15. juni 2019.

Kart