Torskereguleringen for 2021

- Reguleringene for 2021 er første året vedtakene i Kvotemeldingen skal iverksettes. Reguleringene innebærer en viss omfordeling av ressurser fra den havgående flåten til kyst. Samtidig har regjeringen fulgt opp Stortingets vedtak om at ressursfordelingen ikke skal endres vesentlig. Størrelsen på kvoten til åpen gruppe beregnes som en fast andel av totalkvote for å sikre en mer stabil kvoteandel til denne gruppen, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

I 2021 innfører vi en fast fordeling på 32 prosent til trålflåten og 68 prosent til konvensjonell flåte. Dette innebærer en viss styrking av konvensjonell flåte i 2021.  Åpen gruppe får 6,12 prosent av norsk torskekvote. For å følge opp stortingets vedtak om å ikke innføre vesentlige endringer, trekkes gruppen fra konvensjonell flåtes andel.

- Regjeringen er opptatt av å legge til rette for videre bærekraftig vekst i de maritime næringene langs kysten. Forutsigbarhet og stabile rammevilkår er nøkkelen for fremtidige investeringer, teknologisk utvikling og grønn omstilling. Stabilitet i ressursfordelingen mellom fartøygrupper er en viktig forutsetning for en positiv utvikling og regjeringen følger opp Stortingets vedtak om at kvotefordelingen ikke skal endres vesentlig, sier Ingebrigtsen.

Reguleringene gjelder fisket nord for 62 grader nord.

Åpen gruppe

- I 2021 styrker vi åpen gruppe, spesielt av hensyn til yngre fiskere. Unge fiskere under 30 år vil få 4 tonn garantert kvotetillegg i fisket etter torsk i åpen gruppe. Vi øker også kvotene i åpen gruppes fiske etter hyse og torsk, og tillegget på kystfiskeordningen.

Overfisket i åpen gruppe og på kystfiskeordningen i 2020 trekkes fra totale kvoter i 2021. I åpen gruppes fiske etter torsk økes de garanterte kvotene til 8 tonn, 11 tonn og 12,5 tonn, for fartøy under hhv 8. meter, 9 – 9.9 meter og over 10 meter. Maksimalkvotetillegget økes til 3 tonn. Kvotetillegget for yngre fiskere settes til 4 tonn. I åpen gruppe er det ingen begrensninger på hvor mange båter som kan delta i fisket.

- Vi øker de garanterte kvotene i åpen gruppes fiske etter hyse. Dette skaper mer forutsigbarhet for de minste fartøyene. Jeg håper at dette også kan bidra til at flere yngre fiskere prøver seg i fisket etter hyse, sier Ingebrigtsen

Levendelagring og ferskfiskordningen

Levendelagring av torsk og ferskfiskordningen skal blant annet bidra til at foredlingsbedriftene i større grad får tilgang til fersk fisk utenom hovedsesongen i vintermånedene.  Ferskfiskordningen skal også bidra til fisket etter andre arter enn torsk.

Fiskere som lagrer levende torsk i merd kan få en bonus for hvert tonn de leverer. Levendelagring ble innført som en midlertidig ordning. Den gradvise nedtrappingen av ordningen startet i 2019. I 2021 blir det satt av 2 500 tonn til ordningen, og bonusen er 30 prosent, med oppstart 1. mars 2020.

Ferskfiskordningen settes på samme nivå som i 2020, før justeringer for overfiske. Overfisket på ordningen i lukket gruppe trekkes fra nasjonale torskekvoten i 2021. I 2021 starter ordningen 18. mai, med en tillatt andel på 20 prosent.

- Ferskfiskordningen handler om å legge til rette for fiske på andre arter enn torsk, og å sikre tilførsel av andre arter og torsk til landindustrien utenom hovedsesongen for skreifisket. Da må vi sørge for at den blir innrettet slik at det er slik den faktisk virker. Dette er i tråd med ordningens formål, sier fiskeri- og sjømatministeren.

Fisket etter hyse

Hysereguleringen videreføres i hovedsak. Det innebærer at det ikke blir adgang til å innføre overregulering på fartøynivå for den havgående flåten fra årsstart.

-Vi har registrert innspill om kvotebytte og jeg oppfordrer næringen til å snakke sammen og vurdere gjennomføringen et kvotebytte mellom torsk og hyse, sier Ingebrigtsen.

En overregulering fra årsstart vil i realiteten innebære en endring av fordelingsnøkkelen som ligger til grunn. De garanterte kvotene i åpen gruppe fiske etter hyse økes.

Samfiskeordning

Som følge av Covid-19 ble det i 2020 innført en midlertidig adgang til at det ikke lengre er krav om at begge fartøyeiere i et samfiskelag med ulike eiere må stå om bord samtidig under fiske og landing. Denne midlertidige ordningen videreføres i lys av covid 19-situasjonen, inntil videre.

- Jeg minner imidlertid om at samfiskeordningen hadde en viktig sikkerhetsbegrunnelse, idet den skulle legge til rette for at minst to personer fisker sammen. Vi må derfor tilbake til normale regler for samfiske, så snart som mulig, sier Ingebrigtsen.

Agnkvoter

I 2021 halveres agnkvotene på sild, makrell og sei. I 2021 vil en vurdere om ordningen med agnkvoter skal avvikles. Det settes av egne kvoter av norsk vårgytende sild, sei og makrell til agn. Agnkvotene ble innført til erstatning for en tidligere ordning med økonomisk tilskudd til egning av line. Agnkvotene trekkes av norske totalkvoter. For å sikre høy kvalitet til en lav pris på agnet har Fiskernes Agnforsyning fått ansvaret for å administrere bruken av disse kvotene.

- Jeg mener at en slik form for subsidiering av virksomheten i Fiskernes Agnforsyning, som har monopol på omsetning av agn i Nordland og Troms og Finnmark, ikke lenger har en særlig god begrunnelse. Vi vil derfor komme tilbake til spørsmålet om ordningen med agnkvoter skal videreføres eller ikke, sier fiskeri- og sjømatministeren.

Forslagene i kvotemeldingen og Stortingets vedtak

- Regjeringen legger til grunn at det er bred politisk enighet om at strukturgevinstene skal falle tilbake til de respektive fartøygruppene. Regjeringen vil imidlertid utrede om strukturgevinstene skal fordeles etter grunnkvotene, eller sum kvotefaktorer (både grunnkvoter og strukturkvoter) i de respektive fartøygruppene og dermed mindre endring i forhold til fordelingen mellom fartøyene slik den er nå. Forutsigbarhet og stabilitet i rammebetingelser er viktig for næringen, og regjeringen vil legge opp til høringsprosesser og nær dialog med næringen med hensikt å innfri næringsutøvernes forventninger i forhold til de opprinnelige strukturpremissene.  Regjeringen konstaterer videre at det er behov for å utrede konsekvensene som overgangen fra hjemmelslengde til faktisk lengde i den konvensjonelle kystflåten innebærer for fordeling av strukturgevinster. Regjeringens mål er å avklare disse spørsmålene så raskt som mulig for å sikre forutsigbarhet for næringen, sier Ingebrigtsen.