Endelig havbudsjett: Et statsbudsjett for hav
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet
Tale/innlegg | Dato: 18.12.2018
Av: Tidligere statssekretær Atle Hamar, Statssekretær Lars Jacob Hiim, Statssekretær Roy Angelvik, Statssekretær Rebekka Borsch, Tidligere statssekretær Marianne Hagen, Statssekretær Ingvil Smines Tybring‐Gjedde, Tidligere statssekretær Jens Frølich Holte, Statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen
Kronikk om regjeringens havsatsing.
Ressursene fra havet er viktig for kystsamfunn, skaper arbeidsplasser og står bak en betydelig andel av verdiskapingen i Nord og i resten av landet. Derfor satser regjeringen på blå økonomi og rene hav i statsbudsjettet for 2019.
Kunnskapsinnhenting i Barentshavet får 50 millioner. Bistandsprogrammet mot marin forsøpling trappes opp til 400 millioner kroner. 37,5 millioner går til forskningstokt til Antarktis. Energi og petroleumsforskningen styrkes med 30 millioner. Forskning på havets helse økes med 30 millioner. 17 millioner forsterker satsingen på havteknologi og maritim innovasjon, og i budsjettforliket er den maritim forskningsinnsatsen styrket med 25 millioner kroner.
Historien om Norge er en fortelling om havet. Vi har alltid utforsket og levd av havet. Havnæringene petroleum, sjømat og skipsfart skapte verdier og arbeidsplasser for i underkant av 500 milliarder kroner i 2016. Dette er omtrent en fjerdedel av næringslivets totale verdiskaping, og i havnæringene har noen av Norges mest innovative og fremtidsrettede bedrifter blitt til. Norge er et lite land i verden, men vi er en stormakt på havet. Det skal vi også være i fremtiden, slik at vi kan fortsette å høste fra rene og rike hav slik som alle generasjoner før oss.
Kystlinjen vår er en av verdens lengste, og vi råder over havareal som er mer enn seks ganger større enn vårt landareal. Hele 80 prosent av havarealet vårt ligger nord for polarsirkelen og her er mulighetene for vekst stort. OECD anslår at verdens havnæringer vil skape 40 millioner arbeidsplasser og at havøkonomien vil dobles innen 2030. Blå vekst er et av de viktige temaene for High North Dialogue i Bodø og Arctic Frontiers i Tromsø, i 2019.
Muligheter for økt verdiskapning og flere havarbeidsplasser sikrer fremtiden vårt fremtidige bærekraftige velferdssamfunn. Og for de som ferdes og arbeider på havet i nord, er økt sikkerhet gjennom et raskere og mer stabilt internett viktig. Regjeringen gir derfor 378,5 millioner kroner til Space Norway AS. Slik kan selskapet oppkapitaliseres og muliggjøre bredbånd i nordområdene.
I statsbudsjettet styrker regjeringen energi- og petroleumsforskningen med over 30 millioner kroner for å støtte utviklingen av miljøvennlige energiteknologier. Utviklingen av havteknologi og maritim innovasjon støttes med en forsterket satsing på 17 millioner kroner. En satsing på 50 millioner kroner for kunnskapsinnhenting i Barentshavet vil sikre god ressursforvaltning og ivareta nasjonale økonomiske interesser. Åpning av områder for fornybar energiproduksjon legger til rette for konsesjonssøknader om blant annet vindkraft til havs. I tillegg vil regjeringen videreføre sin offensive forsknings- og innovasjonspolitikk rettet mot havnæringene og foreslår blant annet 37 millioner kroner til forskning på krill i Antarktis.
Midlene til FoU gjennom Forskningsrådet og Innovasjon Norge har økt med 80 prosent siden 2013. Vi har fått på plass et nytt vekstsystem innenfor havbruk, og vi har i en periode hatt en prøveordning for å fremme utviklingen av ny havbruksteknologi. Vi har opprettet et eget senter for oljevern og marint miljø i Lofoten og Senter for hav og Arktis i Tromsø. Miljøavtalen med næringslivet om NOx-utslipp er videreført. Vi har etablert en tilskuddsordning til pilotering og demonstrasjon for fremtidens havbaserte løsninger. Og vi har lagt frem et lovforslag om nytt regelverk for mineralvirksomhet på norsk sokkel.
Men bærekraft må ligge i grunn, og derfor skal vi markere oss i kampen for rene og rike hav. Derfor har statsminister Solberg etablert Høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi med stats- og regjeringssjefer fra alle deler av verden. Målet er at vi også i fremtiden skal kunne høste fra rene og sunne hav, slik alle generasjoner før oss har gjort.
Bistandsprogrammet mot marin forsøpling, som det ble satt av 280 millioner kroner til i 2018, trappes derfor opp til 400 millioner kroner i 2019. Innenfor denne rammen har regjeringen bidratt med 125 millioner kroner til Verdensbankens havfond, PROBLUE. De neste fire årene er ambisjonene å bistå utviklingsland i kampen mot marin forsøpling med 1,6 milliarder. Og for å sikre en bred internasjonal forpliktelse for rene hav, skal Norge være vertskap for havkonferansen Our Ocean i 2019.
Regjeringens satsing på hav er mangfoldig som livet i havet. Slik må det være i en verdensledende havnasjon; vi skal være like gode i bredden som på dypet.
I 2019 vil det være to år siden regjeringen la frem havstrategien og havmeldingen. På den korte tiden har utviklingen i havnæringene pågått for fullt. Raskere digitalisering, automatisering og globalisering er viktige faktorer som vil påvirke både arbeidshverdagen og kompetansebehovet i havnæringene. Og også regjeringens satsing på hav.
Vi har som mål å legge til rette for videre bærekraftig vekst, nye arbeidsplasser og verdiskaping fra havet. Hvorvidt vi vil lykkes avhenger av om skuta har rett kurs. Det sikrer vi ved å spille på lag med norsk næringsliv, forskere og kompetansemiljø. Sammen skal vi sikre konkurranseevnen vår til havs og havet som fremtidens arbeidsplass. Historien om Norge er fortellingen om havet.