Årskonferansen i regi av NSL

                                                                                            Sjekkes mot fremføring

God formiddag alle sammen,

Og takk for introduksjonen og invitasjonen til å komme hit til Tromsø. Det er veldig hyggelig å se så mange kjente fjes her i dag.  Jeg forstår dere har to lange og interessante dager foran dere. Og at dere skal innom mange ulike temaer.

Jeg er bedt om å snakke om hva regjeringa gjør for å sikre markedsadgang til USA og Storbritannia. Og jeg skal prøve å holde meg til dette. Så får dere bare bære over med at det kan bli noen avsporinger. Det gjør fort det når jeg blir litt ivrig. For det å være her engasjerer!

Men, aller først. La meg si noen ord om hvor viktig sjømatnæringa er blitt for Norge. I fjor eksporterte vi sjømat for 95 milliarder kroner. Det er ny rekord. Det betyr at sjømatnæringa er en av Norges aller viktigste eksportnæringer. Og at vi står stødig som verdens nest største sjømateksportør.

Vi har store ambisjoner for denne næringa. Den skal bidra til å skape bærekraftig vekst og flere trygge og lønnsomme arbeidsplasser i hele landet. Sjømatnæringa er ikke bare viktig for Norge. Den er viktig for resten av verden også. For vi blir stadig flere på denne kloden. Og mulighetene for å produsere mat på land er begrenset.  De reelle mulighetene til å produsere mat ligger derfor i havet. Vi vil aldri kunne mette hele verdens befolkning.  Men, vi kan bidra et godt stykke på vei.

Hvordan skal vi så beholde denne fantastiske posisjonen? Og hvordan skal vi klare å utvikle næringa i riktig retning?

Bærekraftig forvaltning er første prioritet. I internasjonal sammenheng ligger Norge langt fremme når det gjelder regulering av fiskeressursene. Det skal vi også gjøre i framtida.

Norsk sjømat skal være trygg.  Det skal ingen forbrukere – uansett hvor i verden de bor – tvile på. Og så skal vi ha en lønnsom og konkurransedyktig næring. I alle ledd. For å styrke konkurransekraften i sjømatnæringa jobber vi med å forenkle og gi større fleksibilitet. Vi har en historisk satsing på forskning og innovasjon. Og vi investerer i effektiv infrastruktur. Samtidig har vi stort trykk på handelspolitikken.

Norge er et lite land med en åpen økonomi.  Og vi mer avhengig av å eksportere både varer og tjenester enn de fleste andre land. Men, hvordan skal vi sikre internasjonal handel i en tid med økende proteksjonistiske strømninger? Regjeringa jobber kontinuerlig med å sikre konkurransedyktige vilkår for sjømatnæringa.  I den sammenheng er frihandelsavtaler er svært viktig for Norge.  Vi forhandler fram nye. Og vi oppdaterer de vi allerede har. Vi har i dag fire frihandelsavtaler i Asia.  Singapore, Sør-Korea, Hongkong og Filippinene. Alle gjennom EFTA. I tillegg  har vi pågående forhandlinger med Malaysia, Vietnam, India og Indonesia. Og bilaterale forhandlinger med Kina. Vi har lenge vært interessert i å inngå en handelsavtale med Japan.  Inntil nylig har det vært nokså laber interesse for dette fra japansk side.  Men, nå som EU og Japan har fått på plass en avtale, har vi fått signaler om at de er klare til å vurdere forhandlinger med Norge.  Dette er selvfølgelig svært positivt og noe vi følger opp.

I fjor eksporterte vi sjømat for 5,7 milliarder kroner til USA. Laks var det største produktet og utgjorde nesten 80 prosent av eksporten. Resten var hovedsakelig hvitfisk. Torsk og hyse. Og, folkens. En vekst på hele én milliarder kroner. Eller 23 prosent sammenlignet med året før. Det er jo helt fantastisk! Det er ikke tvil om at USA kan vokse og bli et enda viktigere marked for norsk sjømat. Amerikanerne liker sjømaten vår.

Men, det er noen skjær i sjøen. Noe som kan stikke kjepper i hjulene for denne positive utviklinga. Jeg snakker selvfølgelig om Seafood Import Monitoring Program. Den nye ordningen som er innført for å forhindre import av ulovlig, urapportert og uregulert fisk. Formålet med denne ordningen er å forsikre seg om at sjømaten de importerer ikke er ulovlig fisket. Det er selvfølgelig positivt at amerikanerne ønsker å bidra til en bærekraftig forvaltning av de verdifulle ressursene vi har i havet. Det er jo vi i Norge de første til å applaudere. Men, det at torsken vår står på denne lista er for oss helt uforståelig. Og ganske urovekkende. For det vil bidra til å svekke torskens omdømme. Og påvirke eksporten til USA i negativ forstand.

Hva gjør så regjeringa med dette? Jeg kan forsikre dere om dette er en sak som har høy prioritet hos fiskeriministeren. Vi er i dialog med amerikanske myndigheter om saken. Og følger utviklinga tett. Ikke minst fordi de har signalisert at overvåkningsprogrammet på sikt skal omfatte all sjømat. Også oppdrett. Samtidig holder vi kontakt med Island. Noe vi mener er viktig fordi vi har mange sammenfallende interesser i denne saken.

En annen bekymring er at USA har vedtatt å innføre nye regler som krever at bifangst av sjøpattedyr reduseres. I denne saken har ikke USA forsøkt å fremforhandle et internasjonalt regelverk, men valgt å innføre helt egne tiltak – uten en gang å konsultere andre land. Det betyr at de ikke bare stiller spørsmål ved andre lands fiskeriforvaltning. De undergraver i tillegg regelverket i WTO. Ja, vi er oppriktig bekymret for at Marine Mammals Protection Act kan komme til å skape unødvendige og uberettigede handelsbarrierer i fremtiden. Derfor jobber vi nå med å få avklart hvilke tilpasninger vi må gjøre for at det ikke skal bli begrensninger i eksporten når reglene trer i kraft i 2021.

Det er helt avgjørende at Norge har god adgang til sjømatmarkeder utenfor landets grenser. Vi eksporterer tross alt 95 prosent av sjømaten vår. I dag er EU vårt største sjømatmarked. Markedsadgangen til EU reguleres gjennom frihandelsavtalen fra 1973 og protokoll 9 i EØS-avtalen. Selv om disse avtalene også vil gjelde etter at Storbritannia har trådt ut av EU, er det ikke tvil om at Brexit blir en tilleggsdimensjon i tiden fremover.

Storbritannia har vært medlem i EU i over 40 år. De har således aldri opptrådt som en egen kyststat med egne fiskeriforhandlinger. Når de nå går ut av EU, blir de en betydelig fiskerinasjon og et viktig marked. Dette får selvfølgelig konsekvenser for hvordan vi samarbeider og forvalter felles fiskebestander. Dette gjelder spesielt forvaltningen av fellesbestandene i Nordsjøen og kyststatsforhandlingene om de pelagiske fiskeslagene. I dag er vi i god dialog med både EU-kommisjonen og Storbritannia. Fiskeriministeren har hatt møter med både kommisær Vella og sin britiske kollega. Sistnevnte møtte han igjen rett før påske. Da ble det diskutert hvordan vi skal bygge en ny samarbeidsplattform for å forvalte fellesbestandene i Nordsjøen. Som kjent har Storbritannia og EU blitt enige om reglene for overgangsperioden som varer ut 2020. Storbritannia står fritt til å forhandle om tredjelandsavtaler i overgangsperioden etter 29. mars neste år – så lenge de ikke trer i kraft før perioden er over. I praksis betyr det at Norge kan starte forhandlingene med Storbritannia og EU om en avtale som vil tre i kraft 1. januar 2021. Det sier seg selv at dette arbeidet har høy prioritet fremover. Vi arbeider aktivt med å sikre at overgangsfasen fører til minst mulig hindringer for næringa. Og vi kommer til å avvise et hvert forsøk på å tilby fiskekvoter i bytte mot markedsadgang.

For at Norge skal fortsette å ta markedsandeler på det globale sjømatmarkedet, må vi i tillegg sørge for at vi har sjømat som er av god kvalitet. Og at vi har produkter som forbrukeren vil ha. Og da kommer vi fort inn på bærekraft. For vi har en plikt til å ta enda bedre vare på de marine ressursene vi høster. Vi bør bli enda flinkere til å utnytte hver fisk. Og vi bør utnytte enda mer av det rike mangfoldet av fisk, skalldyr, tang og tare vi har langs kysten vår. Det er ikke bare viktig. Men, også helt riktig. Og noe vi som nasjon vil tjene på. I bred forstand. Det er forskning og innovasjon som skal ta denne næringa videre til nye høyder. Når regjeringa bevilger penger til forskning på disse områdene, er det viktig at dere i næringa tar denne kunnskapen i bruk. For det finnes så enormt mye kunnskap om sjømat i dette landet! Kunnskap som kan hjelpe oss til å åpne nye dører. Og skape nye muligheter.

Sist men ikke minst, må vi få befolkninga her hjemme i Norge til å spise mer sjømat. For det er ikke tvil om at vi har noen utfordringer her hjemme. For sjømatkonsumet går ned. Denne trenden må vi snu. Vi bør spise mer sjømat. Den norske sjømaten er sunn. Den er trygg. Og den gir hver og en av oss bedre helse. Sjømaten blir ikke til god ernæring før den er spist. Her er kunnskap om tilberedning av sjømat et nøkkelord. I dag er det altfor mange som ikke vet hvor enkelt det er å tilbedre et godt og smakfullt sjømatmåltid. De voksne skylder ofte på at barna deres ikke liker fisk. De har kanskje dårlige erfaringer med fisk fra sin egen oppvekst. Noe som resulterer i at fiskemåltidet hjemme hos altfor mange blir mer en plikt enn glede.

Kjære forsamling, Norge er en stor havnasjon.  Og sjømat er viktig for Norge. For sysselsettinga,  for bosettinga, verdiskapinga og ikke minst for helsa vår. La det ikke være tvil om at havet står øverst på den politiske agendaen for denne regjeringa. Det er havet som er fremtiden. Det er her verdiene skal skapes. Og det er her vi skal finne kilden til et bærekraftig velferdssamfunn. For fremtida vedtas verken av Storting eller regjering. Den skapes av dere.  Regjeringas oppgave er å legge til rette. Gjør vi de riktig grepene nå vil vi lykkes. Slik at våre barn og våre barnebarn og generasjoner etter dem også kan leve av havet.

Takk for oppmerksomheten!