Innledning på samling om klimarisiko

*Sjekkes mot fremføring*

Mitt navn er Jan Tore Føsund og jeg leder Eierskapsavdelingen i NFD. Jeg skal snakke om statens forventninger til selskapenes arbeid med klimarisiko og hvorfor det er viktig for oss, hvordan vi som eier jobber med temaet, og herunder hvordan vi følger opp selskapene på dette området.

Så, først litt om våre forventninger som eier. Staten som eier har forventninger til selskapene på en rekke områder. Felles for dem alle er at de skal bidra til oppnåelse av statens mål med å eie selskapene som er: 

• Høyest mulig avkastning over tid for selskaper i kategori 1 og 2, og
• Mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål for selskaper i kategori 3

På skjermen ser dere nå et utvalg av de mest relevante forventningene knyttet til arbeidet med å identifisere, håndtere og rapportere om klimarisiko. Bl.a. at selskapet har en overordnet plan for bærekraftig verdiskaping, at valg av risikonivå er en integrert del av selskapets strategi og at selskapet er åpen om vesentlige forhold knyttet til virksomheten. Som dere ser så er det ikke en konkret forventning knyttet til arbeidet med klimarisiko. Grunnen til det er at klimarisiko er en risiko på lik linje med annen finansiell og operasjonell risiko, og bør sånn sett håndteres likt. Dette er en integrert måte å vurdere risiko på.

Vi kan si at det er den første forventningen om en overordnet plan for bærekraftig verdiskaping som er førende for resten av arbeidet med forventningene. En slik plan bør forutsette at dere må identifisere hvilke utviklingstrekk i samfunnet som på en eller annen måte vil påvirke deres selskap, og konkretisere en plan for hvordan selskapet skal nå sine mål over tid. Representerer utviklingstrekkene en risiko eller en mulighet, eller eventuelt begge, for ditt selskap? Både Paris-avtalens forpliktelser og FNs bærekraftsmål er slike utviklingstrekk som har gjort at forventningene og kravene fra myndigheter, investorer, kunder, ansatte og samfunnet for øvrig har økt. Regjeringens forslag om økning i CO2 avgift som eksempel på økte krav. Det vil påvirke dere som selskaper, og deres bærekraftige verdiskapingsplan. Hvordan og i hvilken grad dere påvirkes vil være forskjellig. Og nå går ting raskere. Det er god grunn til å tro at de nye klimaforordningene i EU ikke vil, som vanlig, ta noen år før det er reflektert i gjeldende norsk lovverk. Det kan komme raskere.

Når dere utarbeider mål og strategier må dere identifisere risiko og ta stilling til hvor mye risiko dere er villig til å ta. Klimarisiko er en naturlig del av slike vurderinger. Vi er også opptatt av at selskapene har en effektiv risikostyring, og at insentivstrukturen er tilpasset selskapets risiko, mål og strategi. 

Åpenhet og rapportering om vesentlige forhold er en forventning vi har. Vi har ikke pekt på en rapporteringsstandard eller spesifikk måte å gjøre det på. Det betyr ikke at vi ikke er opptatt av at dere benytter anerkjente standarder og metoder, for det er vi. Men, vi ser at det er forskjeller fra selskap til selskap, og vi ser også at både regelverk og standarder utvikler seg i et raskt tempo. Bl.a. derfor valgte vi i siste eierskapsmelding å ikke rette oss inn mot en spesifikk standard. Når det gjelder klimarisiko ser vi at TCFD har utviklet seg til en standard som flere selskaper har begynt å bruke, og som også myndigheter bygger sine anbefalinger rundt. De nye reguleringene fra EU synes også å ha som ambisjon å bygge på TCFD. Også her er det dere som er best egnet til å vurdere hva som passer dere best.

I spørreundersøkelsen vi sendte ut i forkant var det et overveldende flertall av dere som svarte at dere mente at selskapet deres hadde et selvstendig ansvar for å bidra til å nå Paris-avtalens mål. Det er gledelig å se, og det tyder på at selskaper er villig til å delta i den felles "dugnaden" som må til for at det skal være mulig å nå målene - for å snakke i et språk som pandemien har lært oss.

Statens portefølje av selskaper er mangfoldig, og hva som er klimarisiko for hvert enkelt av selskapene vil variere. For noen vil den fysiske risikoen være størst eller den eneste. Kanskje dere har virksomhet som trues av flom eller ras. For andre av dere kan det være størst risiko knyttet til overgangsrisiko ifm. teknologiske skift i en næring, for eksempel knyttet til energiform, eller endringer i reguleringer som påvirker lønnsomheten, jf. for eksempel. CO2 prising. For mange av dere kan det være begge former for risiko, men kanskje på ulike tidspunkter. Det kan være fysisk risiko som må håndteres allerede nå, mens overgangsrisikoen innebærer at dere må gjennom en omstilling over tid.

Svarene fra spørreundersøkelsen viste nettopp det, at dere har veldig ulik risiko, og at dere er i ulike faser av hvor langt arbeidet har kommet. Det er flere som trekker frem konkret fysisk risiko som direkte kan få konsekvenser for produksjon av produkter eller leverandørers leveringsevne. Videre nevner flere selskaper risiko relatert til omdømme og endring i forbrukeratferd som en overgangsrisiko. Noen selskaper trekker også frem tiltak de allerede har gjennomført for å redusere risiko – som å benytte seg av flere leverandører i tilfelle en leverandør rammes av klimarelaterte hendelser som vil påvirke leveranser negativt.

Som vi hørte i del 1 av seminaret, så må dere også i større grad enn tidligere se hele deres verdikjede under ett. Det betyr for eksempel at det som starter som et krav til større selskaper om å ha kontroll og rapportere om sin virksomhet er grønn eller bærekraftig, vil få konsekvenser for leverandører og samarbeidspartnere i neste trinn. Det betyr at flere små og mellomstore bedrifter også vil måtte revurdere sin klimarisiko og åpenhet om dette. Også selskaper som gjør oppdrag på vegne av staten påvirkes av klimarisiko, der både fysisk og overgangsrisiko kan være relevant. Det som er sikkert er at det er dere som er i best stand til å vurdere hva slags klimarisiko som er relevant for dere – og også hvilke muligheter som kan ligge i en best mulig tilpasning til nye forhold.  

Som eier er vi opptatt av at dere gjør en grundig jobb med å identifisere risiko, slik at dere har et godt grunnlag for å håndtere den. I den forbindelse er vi også opptatt av at dere er åpne om risiko og muligheter og at dere rapporterer godt og fremoverskuende på dette. I første omgang handler dette om å starte prosessen med å identifisere, håndtere og rapportere på klimarisiko. Vi er ikke opptatt av perfeksjon, men av utvikling. Dette er komplisert og krevende, og det vil ta tid. Det har vi stor forståelse for. I denne sammenheng bør dere også vurdere om dere internt har organisert arbeidet på en hensiktsmessig måte, og selvfølgelig om dere har riktig kompetanse til å håndtere den risiko og de muligheter som er knyttet til området.

Så kan det være nyttig for dere å vite litt om hvordan vi som eier tenker og vurderer. Det vil alltid være viktig å få risikoen opp på bordet og identifisert. Selv om den identifiserte risikoen er stor, vil det alltid være positivt for oss som eier å få informasjon om vesentlige forhold for selskapet. Identifisert risiko kan håndteres. Vi sier ikke at det nødvendigvis er lett. Noen ganger kan "medisinen" være at hele eller deler av virksomheten må legges om over tid for i det hele tatt kunne være levedyktig. For andre kan det være "enklere" tiltak, som eksempelvis å stille strengere krav til leverandør eller flomsikre en jernbanelinje eller et bygg.

Og selv når det er komplisert - så er det viktigste ofte å komme i gang - som også Yara nevnte i det første seminaret. Dette er et dynamisk arbeid hvor veien blir til underveis.  Vi ser også at det kan være nyttig å bruke scenarioer i arbeidet når man identifiserer klimarisiko - og er glade for at TCFD også har fått på plass veiledninger til dette arbeidet. Også her er det bra bare å komme i gang, og kanskje det viktigste scenarioet å komme i gang med er: Hvordan bør virksomheten eller vår forretningsmodell se ut dersom verden når målene i Paris-avtalen? Og hva innebærer dette av endringer på veien?

 

Så til slutt. Hvordan skal departementene som eiere følge opp selskapene?

Som dere vet legger staten til grunn selskapslovgivningens ansvars- og rollefordeling mellom eier og selskapets styre og administrerende direktør. Statens eiermyndighet i selskapet utøves på generalforsamling.

I eierdialogen kan staten ta opp forhold, stille spørsmål og formidle synspunkter. Dette er innspill til selskapet, og ikke instrukser eller pålegg. Samtidig er dette en toveis dialog og staten er tjent med at selskapet kommuniserer bevisst og planmessig med eier. Det er eierdialogen som er grunnmuren og det viktigste virkemiddelet i vår eierutøvelse.

Å forstå selskapets klimarisiko forutsetter at staten som eier har god kompetanse både om selskapets virksomhet og omgivelser. Vi har over tid jobbet for å styrke kompetansen i eierdepartementene, og gjøre egne analyser for å bedre kunne utfordre og støtte styret og selskapet på klimarisiko spesielt og bærekraftig verdiskaping generelt. Det vil vi fortsette med.

I tillegg benytter vi oss også i noe grad av eksterne analyser. Et blikk utenfra er alltid nyttig i tillegg til egne analyser og informasjon fra selskapene. Eksempelvis fikk vi i 2017 utarbeidet en rapport av Trucost om klimarisiko for 37 av selskapene i statens portefølje. Og vi kjøper standard ESG-analyser fra en ekstern leverandør for de av selskapene der det er tilgjengelig. I NFD har vi i mange år gjennomført et årlig møte med hvert av selskapene hvor bærekraft og samfunnsansvar, og da også klima, har vært tema.

Vi bruker tid på å følge med på utviklingen i EU og Norge når det gjelder bærekraftrapportering generelt og klimarisikorapportering spesielt, samt selvfølgelig klimapolitikken for øvrig. Dette gjør vi for å få oversikt over hva som kommer og hvordan det vil påvirke dere som selskaper direkte, og derfor også oss som eier. Ambisjonen er at vi skal benytte kunnskapen i dialogen med dere, og spre god praksis der vi ser gode eksempler. Og det finnes absolutt flere gode eksempler! Mange av dere har startet opp dette krevende arbeidet, noen av dere har naturlig nok kommet lengre. Kanskje fordi dere har høyere risiko eller ofte fordi dere har flere ressurser.

Det jeg har nevnt nå er hvordan vi følger opp selskapene på alle områder. Vi forsøker å størst mulig grad å ha en eierutøvelse- og oppfølging basert på vesentlighet.  Og rent metodisk arbeide med en integrert tilnærming til ulike tema som fremstår som vesentlig for måloppnåelsen. Det betyr at klimarisiko er noe vi har mye dialog med enkelte selskaper om, men ikke med andre som er vurdert å ha lavere risiko.

Da vil jeg helt til slutt ønske dere alle lykke til med det videre arbeidet med å få oversikt over og håndtere klimarisiko! Så håper jeg denne fagsamlingen kan bidra til nyttig utveksling av erfaring og kanskje gi litt inspirasjon.

Takk for meg!