En handlekraftig sjømatnæring

Koronakrisen har vist oss viktigheten av en sjømatnæring som sikrer samfunnskritisk matproduksjon, på en sunn og bærekraftig måte. Det er viktig for forbrukere verden rundt, som verdsetter norsk sjømat på tallerkenen. Det er viktig for å skape arbeid og aktivitet i små og store samfunn langs hele norskekysten. Og det er ikke minst viktig for Norge, fordi næringen sikrer store eksportinntekter og verdiskaping som kommer hele landet til gode.

Den norske sjømatnæringen har gjennom de siste årene hatt en enorm vekst. Eksportverdien fra næringen har økt fra 45 til 107 milliarder kroner fra 2009 til 2019. Det er formidabelt, selv om det skal nevnes at en svak kronekurs har bidratt noe til verdiøkningen de siste par årene. Så kom koronakrisen. Mange fryktet at eksporten av norsk sjømat ville falle dramatisk, blant annet som følge av at mye av hotell- og restaurantmarkedet falt bort og at kjøpekraften mange steder er svekket. Men når vi nå legger 2020 bak oss, kan vi i stedet slå fast at den norske sjømatnæringen har tatt utfordringene på strak arm. Gjennom iherdig innsats har man funnet løsninger for å få norsk sjømat ut til forbrukere over hele verden.

I 2020 ble det eksportert 2,7 millioner tonn sjømat fra Norge til en verdi av 105,7 milliarder kroner. Volumet økte med 2 prosent og verdien ble redusert med 1 prosent sammenlignet med rekordåret 2019. Det viser at sjømatnæringen tross alt har klart seg svært godt gjennom krisen. Utviklingen er langt bedre enn mange i næringen så for seg da koronakrisen slo innover oss i mars i fjor. Jeg er imponert over hvordan næringen har klart å snu seg rundt i en krevende situasjon.

For regjeringen har det selvfølgelig vært svært viktig å bidra til at norsk sjømatnæring kommer seg best mulig gjennom koronakrisen. En sentral del av den jobben er å samarbeide på internasjonalt nivå, for å holde eksporten av norsk sjømat i gang. Som kjent er EU vårt desidert største marked for eksport av sjømat. Dette er naturlig både på grunn av geografisk nærhet og som følge av EØS-avtalen. Men vi jobber også svært aktivt for å bedre tilgangen til andre markeder.

I 2020 ble det lagt ned en betydelig innsats i arbeidet med å forhandle frem en frihandelsavtale med Storbritannia. Det er viktig for å sikre sjømatnæringen gode rammebetingelser etter Brexit. Det jobbes også kontinuerlig med å sikre forbedret markedsadgang til Kina. På kort sikt har koronasituasjonen gjort eksport til Kina svært utfordrende. Vi håper og tror at situasjonen vil stabilisere seg utover i 2021 og at vi vil lykkes i å sikre langsiktige, stabile rammebetingelser for norsk sjømatnæring.

Blant tiltakene regjeringen har satt i verk ser vi at særlig den midlertidige garantiordningen i GIEK, for reforsikring av kredittforsikring, har kommet sjømatnæringen til gode. Ordningen skulle vare ut 2020, men ordningen er nå forlenget til 30. juni 2021. Videre er det etablert en kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft. Ordningen innebærer at bedriftene blir kompensert med et fast beløp pr. arbeidstaker pr. dag, oppad begrenset til bedriftens kostnader til gjennomføringen av karanteneoppholdet. Ordningen vil i første omgang gjelde i perioden 1. november 2020 til 28. februar 2021. Dette vet vi også er til hjelp for sjømatnæringen. Regjeringen har gjennom hele koronatiden hatt en tett og god dialog med næringen, og jeg ser frem til at det fortsetter i 2021.

Tross alle utfordringene koronakrisen har ført med seg, er det en lettelse å kunne slå fast at fiskeri- og havbruksnæringen har kommet seg godt gjennom dette året, sammenlignet med mange andre næringer. Jeg tok over roret som fiskeri- og sjømatminister fredag 13. mars i fjor, dagen da Norge stengte ned. Dårlig timing kunne man si. Nei, det er helt motsatt. Det er i krisetid man virkelig ser hvilken kraft som bor i folk. Og det jeg har sett i den norske sjømatnæringen har imponert meg stort. Gjennom disse månedene er jeg blitt kjent med en næring full av folk med stå-på-vilje og stor evne til å finne nye løsninger gjennom en krevende tid. Og det er ikke tilfeldig. For det er denne stå-på-viljen og handlekraften som har bidratt til å gjøre Norge til en av verdens ledende sjømatnasjoner. Og som vil være avgjørende når vi skal skape ny og bærekraftig vekst for norsk sjømatbransje i årene fremover.