Koronasituasjonen: Næringsministerens innlegg på pressekonferansen 5. juni

Selv om hjemmekontor har sine fordeler, er det viktig for både verdiskaping og trivsel å kunne være tilstede på en arbeidsplass, sammen med gode kollegaer.

Mye av verdiskapingen i hele landet avhenger av at folk kommer tilbake på jobb.

Å få komme tilbake på kontoret og arbeidsplassen er en viktig del av det å få hjulene i gang igjen i samfunnet.

Regjeringen har derfor ønsket å legge til rette for at flere kan komme tilbake på kontoret.

Men det må skje på en trygg måte.

Både på arbeidsplassen og på reisen til og fra jobb.

Allerede i midten av mai ble det åpnet for at de som ikke er avhengig av kollektivtransport kunne reise til kontoret, så lenge smittevernreglene følges.

Men for mange som bor i befolkningstette områder, med stort press på kollektivtilbudet, er reiseveien til jobb en utfordring.

De som ikke kan jobbe hjemmefra må gis førsteprioritet.

*

For å kartlegge situasjonen har jeg hatt møte med blant andre NHO og ordførere og rådmenn i de ti største kommunene i landet.

Flertallet av disse meldte tilbake at kapasiteten i kollektivtilbudet i deres kommune ikke er et hinder for å få flere tilbake til arbeidsplassen.

I Oslo og Bergen er situasjonen en annen.

Presset på kollektivtilbudet, særlig i rushtiden, er stort. 

Regjeringen ba derfor Helsedirektoratet sette ned en arbeidsgruppe for å finne raske løsninger for hvordan kontoransatte i større grad kan møte på jobb.

I dag fikk vi rapporten og Helsedirektoratet kommer med flere anbefalinger som vi nå vil gå nøye gjennom.

Blant annet anbefaler Helsedirektoratet at veilederen for smittevern i kollektivtrafikken revideres.

Og at det innføres en trafikklysordning med en gradering i rødt, gult og grønt basert på graden av smitte i samfunnet.

Det anbefales også at arbeidsgiverorganisasjonene bidrar til å lette presset på kollektivtilbudet i rushtiden.

Blant annet ved å gi mulighet til å forskyve arbeidstiden og legge til rette for at ansatte kan gå til jobb, sykle, bruke privatbil eller samkjøre der det er mulig. 

*

Helsedirektoratet kan si mer om detaljene i anbefalingene. 

Og selve rapporten vil være tilgjengelig på deres nettsider.

Regjeringen tar nå med seg disse anbefalingene videre i arbeidet med å åpne opp stadig større deler av Kontor-Norge.

*

Det er snart tre måneder siden koronakrisen slo innover norsk næringsliv med full styrke.

Regjeringen iverksatte mange kraftfulle tiltak for å motvirke effekten av virusutbruddet.

Innovasjon Norge, GIEK, Forskningsrådet og en rekke andre institusjoner, som til sammen utgjør det statlige virkemiddelapparatet, har snudd seg raskt rundt for å få hjelpen ut til bedriftene som trenger den.

Totalt har over 24.000 bedrifter benyttet seg av de ulike ordningene.

4,1 milliarder kroner er innvilget i tilskudd til over 22.000 bedrifter, hvorav de aller fleste har fått støtte gjennom kompensasjonsordningen.

Dette er basert på tall fra de største næringsrettede ordningene i perioden frem til midten av mai i år.

Vi ser at mange av tiltakene treffer, og at de har hjulpet bedrifter rundt om i hele landet.

*

Innovasjon Norge hadde ved utgangen av mai innvilget godt over tre tusen søknader om tilskudd, lån og garantier.

Totalt utgjør dette over 4 milliarder kroner som skal bidra til at næringslivet investerer i omstilling og innovasjon.

Og 2.800 bedrifter hadde fått innvilget til sammen nær 8 milliarder kroner gjennom lånegarantiordningen til GIEK, ved utgangen av mai.

De aller fleste som har fått lån er små og mellomstore bedrifter.

Dette viser at tiltaket bidrar til å opprettholde det mangfoldige hverdagsnæringslivet vi har i landet vårt.  

*

Gjennom de siste tre månedene har vi hatt tett dialog med næringslivet for å vurdere om vi må gjøre tilpasninger eller om det er behov for nye tiltak.

Disse vurderingene gjøres fortløpende.

Slik skal vi sikre at tiltakene fortsetter å treffe målrettet og raskt kommer næringslivet til gode.

***