Krisepakkene treffer også vekstbedriftene

Krisepakkene treffer også vekstbedriftene. 31. mars vedtok Stortinget 2,6 mrd. kroner i innovasjonstilskudd til unge vekstbedrifter, økt låneramme for innovasjonslån med 1,6 mrd. kroner til 3 mrd. kroner og en styrking av Investinors fonds- og matching-investeringer med 1 mrd. kroner. I tillegg til dette har vi gjort det enklere for vekstselskaper å få betalingsutsettelser og rentefritak i Innovasjon Norge, og vi har styrket den næringsrettede forskningen i Forskningsrådet som kommer forskningsintensive vekstselskaper til gode. Dette vil gi resultater.

En økonomisk krise kan være en god anledning til å la nye, unge virksomheter overta for eldre virksomheter som ikke lenger er levedyktige og ikke lenger tilbyr de varene og tjenestene folk ønsker. Dette er ikke en sånn krise.

Smittevern-tiltak medførte at noen virksomheter måtte stenge ned for en periode. Nærmest over natten falt etterspørselen som en stein. Ikke fordi virksomhetene ikke lenger kunne tilby varer og tjenester folk ville ha. Men fordi folk ble rådet til å holde seg hjemme. De virksomhetene som ble rammet er virksomheter vi fortsatt skal leve av etter krisen er over.  Og det er livsverkene til hardtarbeidende mennesker rundt omkring i hele Norge.

Krisen har rammet alle næringer. Krisepakkene er ikke innrettet mot enkeltbedrifter. De er innrettet mot en ekstraordinær krisesituasjon og hele næringslivet - også de virksomhetene som forsknings- og innovasjonsvirkemidlene vanligvis ikke treffer. Men i tillegg til disse krisepakkene, som er nødhjelp til næringslivet for å komme over den verste kneiken, har regjeringen satset stort på vekstbedriftene. Disse bedriftene kan gi oss nye muligheter når krisa er over.

Krisepakkene er ikke perfekte. Alle tiltak passer ikke alle. Nå styrker vi omstillingen i grønn retning slik at vekstselskaper som tilbyr nye, grønne løsninger får enda bedre forutsetninger for å lykkes.