Nå skjerper vi kontrollen med dagligvarebransjen

Akkurat nå tilbringer mange av oss mye tid hjemme. Vi bruker ekstra tid på kjøkkenet. Middagen er kanskje dagens høydepunkt, enten det er snakk om fredagstacoen eller selveste julemåltidet. Mat handler om både høytid og hverdag. Og det handler om penger og konkurranse.

Når det er slik at for hver tusenlapp vi tjener, så legger vi i snitt igjen en hundrelapp i matvarebutikken, sier det seg selv at matinnkjøp utgjør et stort beløp for de aller fleste. I Norge har vi høyere matvarepriser og mindre vareutvalg enn i våre naboland. Det er det flere grunner til. Blant annet geografi, klima og spredt befolkning spiller en rolle. Norge er et langstrakt land, med de muligheter og utfordringer det bærer med seg. Naturgitte forhold kan vi ikke gjøre noe med, men konkurransesituasjonen kan vi forsøke å endre.

I dag domineres den norske dagligvarebransjen av noen få aktører, både i detaljist-, grossist- og leverandørleddet. Konkurransetilsynet har avdekket til dels store forskjeller i innkjøpsprisene, som igjen har stor betydning for lønnsomheten til de ulike kjedene. Ulike innkjøpspriser gjør også at det er vanskelig for nye aktører å etablere seg. Vi vet at begrenset konkurranse kan ha store negative virkninger, som blant annet ineffektiv ressursbruk, høye priser for forbrukerne og mindre innovasjon.

Det er derfor viktig at Konkurransetilsynet er aktive i dette markedet, og slår hardt ned på praksis som begrenser konkurransen. For kort tid siden varslet tilsynet rekordhøye gebyrer til NorgesGruppen, COOP og Rema 1000. Det er Konkurransetilsynets foreløpige vurdering at dagligvarekjedene har samarbeidet på en måte som kan ha ført til høyere dagligvarepriser, og som utgjør et brudd på konkurranseloven.

Det har vært en prioritet for denne regjeringen å iverksette tiltak som bidrar til et velfungerende dagligvaremarked, hvor forbrukerne får et bredt utvalg av varer til en lavest mulig pris. Men utfordringene i dagligvarebransjen er komplekse og sammensatte, og det er ikke ett enkelt tiltak som vil løse alle utfordringene. Vi har vært opptatt av å vurdere tiltakene nøye, slik at vi skal være sikre på at de kommer forbrukerne til gode.

I 2018 ba vi Konkurransetilsynet om å styrke håndhevingen av konkurranseloven i dagligvarebransjen. Satsingen er et effektivt tiltak for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet. Det fulgte også ekstra midler med denne satsingen. I revidert nasjonalbudsjett i 2019 ble Konkurransetilsynet tilført 6,5 millioner kroner til dette arbeidet. For 2020 ble det satt av 8,5 millioner kroner og vi vil videreføre satsingen for 2021.

I 2019 satte regjeringen også i gang arbeidet med dagligvaremeldingen, som ble lagt frem sommeren 2020. I meldingen har regjeringen foreslått en rekke konkrete tiltak som i sum skal bidra til å styrke konkurransen, og påvirke dynamikken i dagligvarebransjen på en positiv måte. Blant annet foreslår vi å gjøre dagligvaresatsingen i Konkurransetilsynet permanent. Og fra 1. januar oppretter vi Dagligvaretilsynet, som skal ha ansvar for å håndheve loven om god handelsskikk. I statsbudsjettet for 2021 er det bevilget 6,5 millioner kroner til opprettelsen av tilsynet. Også lov om god handelsskikk trer i kraft fra nyttår. Formålet med loven er å redusere konfliktnivået i dagligvarebransjen. Det skal blant annet gjøres gjennom å bidra til ryddigere forhandlinger og mer forutsigbare avtaler mellom aktørene. 

Regjeringen har også foreslått flere tiltak for å skjerpe kontrollen med innkjøpsprisene i dagligvarebransjen. Det inkluderer gjennomføring av årlige kartlegginger for å øke kontrollen med innkjøpsprisene. Regjeringen tar også sikte på å innføre krav om begrunnelse fra leverandører som opererer med store forskjeller i innkjøpspriser.

Dagligvarebransjen er blant næringene som er tettest vevd inn i livene våre. Mat må alle ha. Derfor har det vært så viktig for regjeringen å jobbe for at norske forbrukere, fra nord til sør, får et bredest mulig utvalg av matvarer og dagligvareprodukter, til en lavest mulig pris. Da må vi ha sunn konkurranse mellom aktørene. Konkurranse bidrar til å senke prisene på matvarer. Konkurranse bidrar til at utvalget i butikkhyllene, enten de er digitale eller fysiske, blir større og mer mangfoldig. Og konkurranse er en pådriver for innovasjon og teknologiutvikling, som kommer både kundene og næringen selv til gode.