Verdensledende inn i et nytt tiår

Maritim næring er i likhet med de fleste næringer, sterkt påvirket av krisen som nå rammer norsk økonomi. Virusutbruddet og en lavere oljepris har ført til lavere aktivitet, og en økning i permitteringer på tvers av rederier, verft, utstyrsindustri og tjenesteleverandører. Dette er bedrifter og arbeidsplasser som utgjør bærebjelken i Norges rolle som ledende havnasjon, og som vil være et viktig bidrag i overgangen til en kunnskapsbasert lavutslippsøkonomi i årene fremover.

Sunnmørsposten skriver på lederplass 29. mai at regjeringens tiltak rettet mot maritim næring under koronakrisen er for spinkel. Det er lett å forstå den frustrasjonen som mange i maritim næring nå kjenner på. Alle tiltak treffer ikke alle. Tiltakene er ikke innrettet mot en enkelt bedrift. De er innrettet mot et samlet næringsliv. Gjennom krisetiltakene har regjeringen lagt opp til en kraftig satsing på maritim næring. I revidert budsjett og den tredje krisepakken foreslår regjeringen til sammen 1,2 milliarder kroner til tiltak rettet mot aktivitet i norsk maritim næring og utvikling av grønn skipsfart. I tillegg kommer de generelle tiltakspakkene for næringslivet, samt overordnede tiltak for grønn omstilling og utvikling av nye havnæringer. Totalt er regjeringens pakke for grønn omstilling 3,6 milliarder kroner.

I min dialog med den maritime næringen har det blitt pekt på tre store behov: Behov for likviditet og arbeidskapital for å holde hjulene i gang, behov for igangsetting av statlige prosjekter for å stimulere til økt aktivitet i maritim industri og behov for en satsing på grønn skipsfart for å videreutvikle Norges konkurransefortrinn som ledende grønn skipsfartsnasjon. Innspillene fra næringen har vært avgjørende for utformingen av tiltak som møter disse behovene.

Kompensasjonsordningen for næringslivet og lånegarantiordningen har blitt utvidet og tilpasset, slik at de også treffer maritim nærings behov for likviditet og arbeidskapital. Per utgangen av mai har bedrifter innenfor maritime næringer mottatt rundt 500 millioner kroner i støtte eller lån gjennom disse to ordningene. Jeg har forståelse for at næringen likevel etterspør ytterligere midler til ekstraordinære utgifter i forbindelse med Covid 19-tiltak.

For å imøtekomme næringens behov for økt aktivitet har regjeringen lagt frem en verftspakke på 684 millioner kroner. Pengene går til bygging, oppgradering og vedlikehold av fartøy for Sjøforsvaret, Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. For å stimulere til å videreutvikle norsk maritim nærings konkurransetrinn innenfor grønn skipsfart har vi i revidert budsjett og den tredje krisepakken foreslått til sammen 510 millioner kroner til utvikling av grønn skipsfart. Pengene vil blant annet gå til etablering av en kondemneringsordning for grønn flåtefornyelse i nærskipsfarten, etablering av en ny låneordning, innfasing av lav- og nullutslippsferger på fylkesveisambandene og til næringsrettet forskning og utvikling knyttet til grønn skipsfart. I tillegg har vi foreslått en rekordstor bevilgning til grønn omstilling som også vil være viktig for maritim næring, blant annet 2 milliarder til Enova og penger til blant annet utvikling av havvind og utvinning av havbunnsmineraler.

Målet er å få folk tilbake i jobb ved å skape aktivitet, og samtidig skape fremtidige, lønnsomme og grønne arbeidsplasser. Den maritime næringen har gang på gang vist at den har evne til å omstille seg i møte med økonomiske kriser, ny teknologi og skiftende markeder. Vi skal fortsette dialogen og samarbeidet med næringen. Vi skal ikke senke ambisjonene. Den maritime næringen i Norge skal fortsatt være verdensledende når vi kommer ut av krisen.  

I høst vil regjeringen legge frem en stortingsmelding som skal peke ut retningen for den maritime politikken fremover. Sammen med næringen skal vi sørge for at den norske maritime klyngen beholder sin internasjonale konkurransekraft og evne til å skape verdier, aktivitet og arbeidsplasser langs hele kysten. Kompetansen i den maritime næringen vil være viktig for norsk økonomi når vi nå går inn i et avgjørende tiår for havet og for klimaet.