Dette er nødhjelp - ikke en forsikring som dekker alt

Tom Greni, daglig leder i Ricks Teater & Nattklubb og Zachariasbryggen Restauranthus i Bergen, gir i DN uttrykk for sterk misnøye med koronastøtteordningen til næringslivet. Han mener at bedriftseiere og ansatte ikke får noe som helst, og at dette er et politisk håndverk som knapt er en bananrepublikk verdig.

Sterk kost, men likevel forståelig. Mange i serveringsbransjen kjenner på frustrasjon nå. Formålet med utesteder er jo at folk skal møtes og ha sosial kontakt – det motsatte av hva helsemyndighetene anbefaler akkurat nå. Jeg vet at gode steder å være, gode steder å jobbe, tar tid å etablere - at det ikke bare er å starte på nytt.

Nær sagt hele næringslivet preges av pandemien og smitteverntiltakene. Formålet med kompensasjonsordningen er å hjelpe bedrifter til å komme seg gjennom krisen. Uten kompensasjonsordningen, permitteringsordningen, lønnsstøtteordningen, utsettelse av skatter, avgifter og lån og andre ordninger, ville mange bedrifter gått konkurs. Det ville gitt store samfunnsøkonomiske tap.

Tallene fra kompensasjonsordningen som vi hadde i fjor vår og sommer, viser at det var mange i utelivet som søkte støtte og fikk hjelp. Av totalt 7 mrd. kroner i støtte gikk over 10 prosent til serveringsbransjen.

Staten prøver å hjelpe næringslivet med å holde hodet over vannet. Men vi kan ikke forsikre bedriftene mot alle tapene de har hatt. Da ville vi ikke hatt penger til helsetjenester, pensjon eller eldreomsorg til våre barn i fremtiden.

Godt politisk håndverk må ta høyde for fremtiden også, ikke bare her og nå, selv om det kanskje ikke oppleves som en akutt problemstilling for en bedrift som har problemer med å få hjulene til å gå rundt.

Noen av Grenis konkrete påstander om kompensasjonsordningen er feilaktige. La meg ta disse punkt for punkt:

Den kommende kompensasjonsordningen er innskjerpet i forhold til hvordan det var første halvår. Nå får en kun trekke fra 1,5 prosent renter, og eiendomsskatt er ikke med.

Dette stemmer ikke. Kompensasjonsordningen fra i vår og den nye kompensasjonsordningen er tilnærmet like. Vi har imidlertid for den nye kompensasjonsordningen endret siste mulige avtaletidspunkt for kostnader som kan inngå i beregningen, fra 1. mars til 1. september 2020. Altså en lemping. Rentebestemmelsen er helt lik. Tidligere, når det var månedlige tilskuddsperioder, kunne inntil 0,75 prosent av lånet medregnes. Nå når tilskuddsperioden utgjør to måneder, kan det dobbelte medregnes, dvs. 1,5 prosent av lånet. Eiendomsskatt er ikke med i kostnadsbegrepet som støtten beregnes ut fra, hverken i ny eller gammel ordning.

Alle inngåtte avtaler som ikke kan sies opp umiddelbart, blir ikke kompensert.

Dette medfører ikke riktighet. Tvert imot. De fleste faste uunngåelige kostnader som inngår er nettopp karakterisert ved at de har sitt opphav i avtaler som ikke umiddelbart kan sies opp.

Kompensasjonen bedriftene får, er allerede øremerket andre: huseiere, revisorer, strømleverandører og slikt. De eneste som ikke får noe som helst, er bedriftseiere og ansatte.

Tilskuddet går til foretaket, og er ikke øremerket noen. Husleie er for øvrig blant de største utgiftene for mange bedrifter. Utgangspunktet er å hjelpe bedriftene med de største kostnadene.

Ordningen premierer det å holde stengt. Jo mer en omsetter, jo mindre penger får en.

Dette er en misforståelse. Siden man bare delvis får "refundert" en del av kostnadene, vil det for nesten alle være mer lønnsomt å øke omsetningen med en krone enn å la være. Det eneste unntaket til dette, kan være de som på marginen ligger an til å falle utenfor ordningen pga. vilkåret om minst 30 prosent omsetningsfall.

Regjeringen jobber på spreng for å møte en flytende situasjon med ordninger som både er treffsikre nok og fleksible nok til være det verktøyet som trengs i en uoversiktlig tid. Noen har etterlyst en egen kompensasjonsordning for utelivet. Men det er ikke navnet på ordningen som betyr noe, men om den virker.

Når smitteverntiltakene etter hvert lettes på, er det andre typer tiltak enn kompensasjon som er riktig. Da trenger vi tiltak som skal stimulere til mer aktivitet, slik at flest mulig bedrifter skal overleve og folk får beholde arbeidsplassene sine.

Jeg kan forsikre om at vi kommer til å ha økonomiske tiltak så lenge krisen varer, og vi skal gjøre det som må til for å hjelpe næringslivet ut av krisen. Når hverdagen vender tilbake vil mange ting kanskje likevel være annerledes enn før. Men at folk vil treffes, er sikkert.