Historisk arkiv

Et nytt, grønt industrieventyr

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Kjører du langs E6 gjennom Sørfold i Nordland er det mye å feste blikket ved. Nordlandsnaturen er jo rikere på inntrykk enn nesten noe annet sted. Men på én strekning av veien er det noe annet som fanger oppmerksomheten. Og de som har kjørt her før vil umiddelbart se at det er noe nytt med bildet. For Elkems anlegg i Straumen har mistet sin røyksøyle, kun strimer skimtes i det som ellers er klar luft over verket.

Vi i regjeringen kjenner verdien av dette bildet. Vi vet at utslippene av NOx fra Elkem Salten er redusert med 50%, en mengde som tilsvarer utslippene fra 500 000 dieselbiler. Samtidig er produksjonen effektivisert, med gjenvinning av energi og bedre utnyttelse av råvarene. Et eget energigjenvinningsanlegg, etablert av Elkem i samarbeid med Kvitebjørn Energi og støttet av Enova, gjør det mulig å gjenvinne 28% av verkets energiforbruk, tilsvarende strømforbruket til om lag 15 000 husstander.

Vi vet at dette gjør Elkem Salten til et av de mest energieffektive silisiumverkene i verden. Og når produktet - silisium - er en av de viktige byggesteinene i fremtidsrettet teknologi som solcellepaneler og avansert elektronikk, vet vi at det vi ser i Straumen peker mot det som kan bli en ny æra for norsk fastlandsindustri og et nytt kapittel i norsk økonomi.

For vi vet også at det som skjer på Straumen bare er en del av et større bilde. Vi kunne like gjerne snakket om Mosjøen, Mo i Rana, andre plasser i Nordland, ja mange steder i hele landet. 

Vi vet, fordi regjeringen har satset på norsk industri. Og sammen med industrien har vi løftet blikket. Konkret snakker vi om arbeidet med Prosess21. Det er et initiativ der det offentlige og næringslivet - 1200 mennesker fra 300 organisasjoner - har arbeidet sammen for å analysere status, potensial og veivalg for norsk prosessindustri i møte med fremtiden.

Hovedrapporten fra arbeidet foreligger nå, og den lar oss se et landskap med nye forutsetninger for industrien i Norge, et landskap med unike muligheter. Det korte oppsummeringen er at det grønne skiftet vi har forberedt oss på, er her nå. Norge står på terskelen til å kunne realisere et nytt norsk industrieventyr, samtidig som vi kan vise verden veien til reell bærekraft.

La oss være konkrete på hva det betyr: rapporten sier at eksportverdien fra norsk prosessindustri trolig kan dobles innen 2030, - det største løftet i fastlandsindustrien siden 1970-tallet!

Det er fordi verden har forandret seg. Etterspørsel og investeringer dreies mot grønt. Hva som etterspørres, hvordan det produseres og dermed hvor det produseres, har endret seg. Og det er fordi vi er forberedt.

Virkeligheten har innhentet oss, i positiv forstand, fordi norske virksomheter - i samarbeid med myndighetene og forskningsmiljøene - har vært fremsynte og gjort det beste ut av norske fortrinn. Vi har satset på forutsetningene vi har i naturen, i industristrukturen, i arbeidsstokkens kompetanse, i forskning og innovasjon, i offentlige virkemidler og samkjøring av nærings- og klimapolitikken. Det har gjort at norske anlegg i dag er nær optimaliserte med hensyn til utslipp og effektivitet.


Et viktig fortrinn er "den norske modellen", der flat struktur i bedriftene og høy grad av kompetanse og initiativ i arbeidstokken, innebærer at avansert teknologi og nye komplekse løsninger kan testes og implementeres effektivt. Digital teknologi både muliggjøres av, og forsterker denne modellen, siden digitalisering tillater nettopp stor grad av autonomi.

På Straumen ser vi den norske modellen i praksis.

Teknologien for å redusere utslippene er delvis utviklet på stedet. Det er mulig fordi arbeidsstyrken har høy kompetanse med evne til avanserte produksjonsløsninger og rask omstilling. Det er dette, kombinert med gode rammevilkår og naturlige forutsetninger, som gjør at Elkems anlegg på Straumen kan kombinere bærekraft med konkurransekraft i sin produksjon av silisium, - en av de grønne byggesteinene verden vil trenge mer og mer av. Og det er dette bildet som gjør at vi kan si at norsk industri er godt posisjonert for det globale grønne skiftet.

Men det betyr ikke at vi allerede er i mål. Nei, for å nå målene våre, klima- og bærekraftsmålene, målet om å gi norsk økonomi flere bein å stå på når inntektene fra petroleumsaktiviteten går ned, målet om å sikre fremtidens arbeidsplasser og velferd - må vi satse videre og foreta store omstillinger.

Arbeidet med Prosess21 har gitt oss et veikart: Vi vet at norske virksomheter må utvikle seg videre. Det krever omlegging av teknologi, innsatsfaktorer, gjenbruk og håndtering av CO2.

Vi vet at vi kan levere mange av byggesteinene til det globale grønne skiftet, men vi må investere ytterligere i de industriproduktene og den kompetansen verden etterspør.

Vi ser at politikken virker, men nye grep må også til: vi må være djerve og løfte frem helt nye løsninger som fremdeles bare er på tegnebordet. Og vi må bruke kompetanseoverføring fra de tingene vi kan, til å satse langs flere akser.

I tillegg må vi satse enda mer på norsk entreprenørskap og på å trekke kapital og idéer til landet. Vi må legge til rette for at det vi nå ser skje med for eksempel batteriproduksjon, der den norske modellen og gode rammebetingelser, tilgang på råstoffer og fornybar energi har åpnet for en rekke store prosjekter, bare er begynnelsen på et kapittel i norsk industrihistorie – et kapittel der Norge står frem med stadig større attraksjonsverdi for internasjonalt næringsliv når det grønne skiftet skyter fart globalt.

Vi står foran en unik mulighet der sysselsetning, verdiskapning og vekst i norsk prosessindustri blir et bilde som reflekterer global fremgang med hensyn til vår tids store utfordringer.

Nå skal vi følge opp arbeidet med Prosess21, ta skrittet fullt ut, og vise verden veien til virkelig bærekraft. Vi i Norge kan ikke ta æren for at verden forandrer seg. Men vi kan ta æren for å være forberedt og endringsvillige. Vi kan ikke ta æren for Norges naturlige fortrinn. Men vi kan ta æren for å forstå og utnytte dem med et virkelig fremtidsperspektiv.

Og kanskje kan vi si, at den fremtiden vi snakker om i dag, ligger i vårt industrielle DNA. For den viser tilbake til begynnelsen av norsk industri, som ble drevet frem av fornybar energi.

Nå begynner neste kapittel der vi trekker på denne arven, og utvikler kompetanse og teknologi som på nye måter lar oss koble oss direkte på naturens krefter og muligheter. I Norge forstår vi naturen godt nok til å både bruke den og verne den, ja til og med bruke den for å verne den.

Det er det store bildet. Det er oppskriften på en grønn fremtid.