Hjelp til små og mellomstore bedrifter i Trøndelag

Jeg vet at de som driver restaurant i Trondheim strekker seg til det ytterste for å få det til å gå rundt, mens rammebetingelser og skjenketider justeres opp og ned. Dette er en bransje som allerede driver med små marginer, og som gjennom ett helt år har levd med uforutsigbarhet. Jeg vet at det tar tid å utvikle nye konsepter, og at det ikke er enkelt å starte opp på nytt. Derfor har vi jobbet målrettet med tiltak gjennom hele året.

Hotell- og serveringsbransjen over hele landet er hardt rammet av smitteverntiltakene. Men utfordringene er ulike. I Oslo har nedstengningen vart i flere måneder. I Trøndelag har situasjonen vært annerledes. Her har restaurantene hatt mulighet til å holde åpent. Men det betyr ikke at det er mindre krevende å drive restaurant når situasjonen er så uforutsigbar som den har vært den siste tiden. Det er en krevende øvelse å tilpasse seg smitteutviklingen, og for mange har det medført uforutsigbare kostnader med både permitteringer og varelager.

Slike uforutsigbare kostnader er bakgrunnen for tildelingen av kommunale midler. Trondheim har nylig fått tildelt 19 millioner kroner. Disse 19 millionene kommer i tillegg til kompensasjonsordning, lønnsstøtteordning og flere andre støtteordninger, og er tildelt for å støtte lokale virksomheter som faller utenfor eksisterende ordninger eller som har ekstra store utfordringer på grunn av pandemien. Dette gjelder spesielt bransjer som lever av å samle mennesker. Scener, kulturarbeidere, restauranter, uteliv og reiseliv. Nå jobber vi også med en løsning for å kompensere tapt varelager.

Regjeringen ønsker å hjelpe små og mellomstore bedrifter og vekstbedrifter gjennom pandemien. Vi ønsker å bevare viktige arbeidsplasser. Derfor har vi utarbeidet en rekke støtteordninger. Det er ikke slik at én ordning kan redde alle virksomheter og hele bransjer. Men summen av alle ulike ordninger har vært viktig for å holde liv i et næringsliv som ville hatt livet rett hvis det ikke hadde vært for pandemien.

Noen ordninger har vært generelle, mens andre ordninger har vært tilpasset de som har størst utfordringer. Eksempler på tiltak som er iverksatt er alt fra justeringer av regelverket om permittering, dagpenger, lønnsstøtte, endringer i regelverket rundt sykepenger, betalingsutsettelser, endringer i formuesskatten og selskapsskatten, lavere sats for mva., midlertidig oppheving av avgifter, lånegarantiordning, en kompensasjonsordning for virksomheter med lavere omsetning som følge av pandemien, støtte til kommunene med høy arbeidsledighet, en kompensasjons- og stimuleringsordninger for kultur-, frivillighets- og idrettssektoren, en støtteordning for arrangører av store publikumsåpne arrangementer utenom kultur- og idrettssektoren og en kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene.

Mandag 18. januar åpnet vi for søknader til den nye kompensasjonsordningen, som administreres av Brønnøysundregistrene. To måneder etter at portalen åpnet har over 570 bedrifter i Trøndelag fått innvilget støtte, med et samlet beløp på 78,9 millioner kroner. I tråd med intensjonen, ser vi at bedriftene får søknadene sine behandlet i ekspressfart. Og enda viktigere, pengene kommer på konto innen svært kort tid. Det er snakk om bare timer på det raskeste.

For Norge samlet sett har antall bedrifter som har fått innvilget støtte passert 8400, og totalbeløpet er nå på over 2,3 milliarder kroner. Prinsippet bak ordningen er at den i stor grad er automatisert. Det er nettopp det som sikrer en rask behandling av søknadene. Og tallene viser at små og mellomstore bedrifter utgjør det store flertallet av virksomheter som har fått støtte gjennom den nye kompensasjonsordningen. Ordningen treffer det brede laget av næringslivet, slik den er ment å gjøre.

Gründere og vekstbedrifter er også morgendagens arbeidsplasser 

I mars 2020 lanserte vi en egen pakke rettet mot nettopp gründere og vekstbedrifter, på nær 5 milliarder kroner. Den inkluderte blant annet 2,6 milliarder kroner i tilskudd til unge vekst-bedrifter, hvorav innovasjonstilskudd utgjorde 2,1 milliarder kroner og 500 millioner kroner gikk til økt etablerertilskudd. Disse rammene var så godt som fullt ut anvendt ved utgangen av 2020, og innovasjonstilskudd videreføres nå med nye 600 millioner kroner. I tillegg ble rammen for innovasjonslån i 2020 økt fra 1.4 mrd. til 3 mrd. kroner. I 2021 har vi satt rammen til 2.6 mrd. kroner for landsdekkende innovasjonslån.

Mesteparten av midlene til gründere forvaltes av Innovasjon Norge, som doblet støtten til oppstartsbedrifter i 2020 sammenliknet med 2019. Prosjektene som har fått støtte fordeler seg utover hele landet, og i en rekke ulike næringer. Gjennom hele koronaperioden rapporterer Innovasjon Norge om rekordmange søkere og mange gode prosjekter på internasjonalt nivå.

Dette bildet gir grunn til optimisme. Og det viser at mulighetene som bedrifter og myndigheter sammen har sett i denne unntakstilstanden, kan bringe frem prosjekter som man ellers kanskje ikke ville våget å satse på. Prosjekter med fremtidsperspektiv og internasjonalt potensial. Prosjekter med kraft til å skape forandring.

Selv om mange hundre bedrifter i Trøndelag har fått støtte, forstår jeg at mange retter oppmerksomheten mot de som ikke har fått støtte. Det er fortvilende for de som ser livsverket smuldre opp, og for de som permitteres eller mister jobben.

Dette er den siste, tunge innspurten. Det siste året har vært krevende, og når vi ser tilbake er det mange ting som kunne vært gjort annerledes, men målet er at vi skal få med oss så mange bedrifter som mulig gjennom pandemien. Vi skal fortsette å hjelpe flest mulig av de bedriftene som nå lider som følge av pandemien og smitteverntiltakene. Lokalt næringsliv trenger støtten fra oss alle.