Havbruk må med i de nye bærekraftsreglene

Ett ord høres stadig oftere i debatten Europas bærekraftige fremtid, taksonomien. Jeg tenker da på EUs utvikling av et klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet som skal bidra til å nå EUs mål om klimanøytralitet innen 2050. Med taksonomien skal investorer og långivere lettere kunne vite hva som er reelt bærekraftige aktiviteter, og kunne finne og sammenligne grønne investeringsmuligheter.  

For å klassifiseres som en bærekraftig økonomisk aktivitet, må aktiviteten bidra vesentlig til minst ett av følgende miljømål:

• Reduksjon av klimagassutslipp og begrensning av klimaendringer.
• Klimatilpasning.
• Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser.
• Omstilling til sirkulærøkonomi, avfallsforebygging og gjenvinning.
• Forebygging og kontroll av forurensning.
• Beskyttelse av artsmangfold og sunne økosystemer.

I tillegg skal aktiviteten ikke ha betydelig negativ innvirkning på de øvrige miljømålene, og den må oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold.

Europakommisjonens første sett med kriterier for hvilke økonomiske aktiviteter som kan anses som bærekraftige, dekker målene om utslippskutt og klimatilpasning. Kommisjonen har her prioritert aktiviteter som i størst grad kan bidra til å oppnå disse målene, mens aktiviteter i fiskeri og havbruk, med sine relativt lave klimafotavtrykk, ikke er med i første omgang.

EUs ekspertgruppe «Platform on Sustainable Finance» la 3. august frem en foreløpig rapport med forslag til kriterier for en rekke aktiviteter i de fire neste miljømålene. Her er aktiviteter i fiskeri omfattet, mens havbruk er anbefalt prioritert i neste runde. Rapporten er på åpen EU-høring til 24. september, slik at alle kan gi innspill. Ekspertgruppens endelige rapport vil oversendes Kommisjonen før jul. De endelige kriteriene fastsettes i første halvår 2022. Regjeringen vil vurdere de fremlagte kriteriene nøye og ha dialog med relevante aktører. 

Regjeringen mener at det er behov for å synliggjøre bærekraftig virksomhet både i fiskeri- og havbruks­sektoren, slik at privat kapital kan dreies mot slik virksomhet og gi selskaper i sektoren økte insentiver til å gjøre sine forretningsmodeller mer bærekraftige.

Oppdrettslaks har et lavt klimagassutslipp sammenliknet med annen animalsk matproduksjon. Den har et lavt ferskvannsforbruk og lav bruk av landarealer til tross for at mye av fôret er vegetabilsk. Akvakultur har derfor en viktig rolle i fremtidens matforsyning både i Norge og globalt. Vi ser også en utvikling mot lavere klimagassutslipp, sirkulær utnyttelse av restråstoff og økt samspill med økosystemene. Norske havbruksaktører er i front i bruken av ny teknologi og nye løsninger. Gjennom den nære samhandlingen mellom bransje, forskning og myndigheter ligger vi langt fremme med kunnskapsbasert utvikling og innovasjon som i stor grad sikter direkte mot EUs miljømål.

Samtidig er det også flere utfordringer som må løses. Et eksempel er fôr. Mer enn 70 prosent av klimagassutslippene fra oppdrettsnæringen har sin opprinnelse fra fiskefôret gjennom råvarene som benyttes, transport og produksjon. Om lag 90 prosent av fôrråvarene er importert. Denne utfordringen kan vi møte ved å tenke nytt om fôrproduksjon – mer lokalt, og også i Norge. Myndighetene støtter en rekke prosjekter som undersøker alternative kilder, fra bruk av insektmel til utnyttelse av nye marine arter og produksjon av olje fra mikroalger.

Et annet punkt er elektrifisering av havbruksfartøy, hvor regjeringen har varslet en trinnvis innfasing av lav- og nullutslippskrav for servicefartøy i havbruksnæringen der det ligger til rette for det, fra 2024. Regjeringen la tidligere i sommer frem en havbruksstrategi med mål om å øke veksten i næringen innenfor bærekraftige rammer.

Regjeringen følger Kommisjonens arbeid med å videreutvikle taksonomien tett, blant annet ved at Norge deltar i medlemslandenes ekspertgruppe for bærekraftig finans. I et høringsinnspill i fjor ble det pekt på at bærekraftig fiskeri og havbruk kan bidra vesentlig til oppnåelsen av miljømålene. Det ble understreket at det er viktig at sektoren omfattes av kriteriesettet for de fire gjenstående miljømålene og inkluderes når det skal utvikles kriterier for flere aktiviteters bidrag til målene om utslippskutt og klimatilpasning.

Vi har nå en mulighet til å bidra til EUs arbeid, og regjeringen ønsker tett dialog med forskningsmiljøer og næringen. Nærings- og fiskeri­departementet har derfor etablert en referansegruppe for å innhente råd og innspill til regjeringens arbeid på området. Den kommer i tillegg til Finans­departementets referansegruppe for bærekraftig finans.

Vi sitter på viktig kunnskap på området, og vi må jobbe for at denne kunnskapen tas i bruk i EUs videre arbeid. Vi trenger kriterier som er vitenskapelige og ambisiøse, samtidig som de er oppnåelige og brukervennlige. Dette vil kunne bidra til økt bærekraftig vekst i havbruksnæringen og til at vi når våre langsiktige klima- og miljøforpliktelser.