Våkne opp, Jonas, regjeringen har tidenes satsing på norsk industri!

Tall fra SSB viser at industriproduksjonen har hatt en stabil utvikling med en jevn oppgang de siste fem årene, og at industriens andel av den samlede verdiskapingen i Norge har ligget relativt stabilt på rett over 7 prosent av BNP i samme periode. Det er fakta.

Hva som også er en realitet, er at klimaendringene og våre klimaforpliktelser legger klare føringer for både industrien og annet næringsliv. Dagens næringsaktivitet skal, og må, føre oss nærmere et lavutslippssamfunn.

Men, god klimapolitikk kan også være god næringspolitikk. For den samlede nærings- og klimapolitikken kan, og bør, stimulere til ny næringsutvikling og fremtidsrettede, klimavennlige forretningsmodeller. Derfor må spillereglene, i form av tydelige rammevilkår, være oppdaterte og fremtidsrettede. På denne måten sørger vi for at næringslivet selv kan gripe de mulighetene som ligger der. Og det er norsk næringsliv i full gang med.

Men regelverk og reguleringer er ikke nok for å utvikle et lavutslippssamfunn. Vi må hele tiden tilegne oss ny kunnskap og kompetanse. Derfor har regjeringen gjennom flere år på rad styrket bevilgningene til norsk forskning og innovasjon. I år har regjeringen bevilget over 9,6 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett og Skattefunn-ordningen. Dette er en økning på over 4,8 milliarder kroner siden vi overtok i 2013.

Videre har regjeringen foretatt nødvendige skatte- og avgiftsendringer som fremmer økonomisk vekst og grønn omstilling. Skatten på inntekt er redusert for at det skal lønne seg å jobbe. Skatten på næring er redusert for at det skal lønne seg å investere i Norge. Og skatten på arbeidende kapital er redusert for å fjerne noe av ulikheten i beskatning mellom norske og utenlandske eiere og for å legge til rette for privat, norsk eierskap.

Når det gjelder norsk eierskap mener regjeringen at private eiere har de beste forutsetningene for å drive og skape ny næringsvirksomhet. Staten er tydelig på hva den ønsker å oppnå med eierskapet i hvert selskap, ved å stille klare forventninger til blant annet ansvarlig virksomhet, åpenhet og rapportering og til at selskapet har en overordnet plan for bærekraftig verdiskaping. Et eksempel på at vi er aktive og fremoverlente er Nysnø Klimainvesteringer, som skal bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom lønnsomme investeringer i unoterte selskaper og fond.

Arbeiderpartiets leder hevder også at norsk eksport har falt som en stein og at vi sakker akterut. Den faktiske situasjonen er at i perioden fra 2013 og frem til i dag har fastlandseksporten økt fra 321 til 408 milliarder kroner. Det er en oppgang på 27 prosent. Menon anslår at samlet norsk eksport vil ende på 1380 mrd. kroner i 2021. Det vil i så fall være den høyeste eksporten fra Norge noen gang.

Så er det viktig å huske på at eksport bare er et middel for å nå det overordnede målet om størst mulig verdiskaping innenfor bærekraftige rammer, men som en liten, åpen økonomi er Norges velstand avhengig av at norske bedrifter er til stede i internasjonale markeder. Bedrifter som eksporterer får tilgang til internasjonale verdikjeder, de får kunnskap og lærer, og det bidrar til å øke produktiviteten og verdiskapingen her hjemme. Derfor er eksport viktig for norsk verdiskaping. Og derfor satser regjeringen på eksport.

Norske politikere kan vanskelig påvirke internasjonale markedsforhold. Vi kan heller ikke vedta nye lønnsomme forretningsmodeller, arbeidsplasser, eller eksport. Det vi imidlertid kan gjøre, og som regjeringen gjør, er å spille på lag med næringslivet og legge til rette for at industrien raskt kan gripe mulighetene i det grønne skiftet. Det jobber regjeringen hver dag med. Og derfor har norsk industri svært gode fremtidsutsikter under denne regjeringen.