Verdens havdag

Selve navnet på landet vårt, Nord-vegr, handlet om sjøveien våre forfedre brukte langs kysten mot nord. Havet var ferdselsåre og åpningen til verden, havet ga livsgrunnlag, havet ga muligheter.
Slik er det også i dag.

Havet legger i stor grad grunnlaget for vårt velferdssamfunn, og havnæringene står for omtrent 30 prosent av verdiskapningen i norsk næringsliv. Anslagsvis 225 000 mennesker jobber i de tre store havnæringene olje og gass, maritim og sjømat, med en samlet verdiskaping på rundt 700 milliarder kroner i 2019.

Tallene forteller at uten vår evne til å utnytte ressursene i havet hadde Norge vært et helt annet samfunn. Vi har vår historie og lange tradisjoner å takke for dette. Ikke minst tradisjonen for kunnskapsbasert forvaltning av ressursene. Og vi har visjonære folk å takke, som så muligheter og skapte rammer for det eventyret som havnæringene har vært for det moderne Norge.

Derfor må også vi være visjonære.

Siden 2013 har regjeringen satset mer på hav og havnæringer enn noen tidligere regjering. Målet er at Norge fortsatt skal være en ledende havnasjon, og en av regjeringens viktigste oppgaver, både nasjonalt og internasjonalt, er å bygge en sterk og bærekraftig havøkonomi basert på både å bevare rene og rike hav med velfungerende økosystemer.

På verdens havdag legger regjeringen frem havrapporten "Blått hav, grønn fremtid". Rapporten peker på havets sentrale betydning for Norge og verden, og de mange utfordringene og mulighetene havøkonomien representerer. Den viser også hvordan regjeringen har satset på havnæringene for å utløse potensialet for blå, bærekraftig verdiskaping.

Den samlede nasjonale FoU-innsatsen på hav, er på ca. 7,8 mrd. kroner. Havnæringene er fremtredende i bevilgningene fra Norges forskningsråd, og hver tredje krone fra Innovasjon Norge har gått til havnæringene i perioden 2013-2021. Det har gitt resultater. Havnæringene har tatt store skritt, og utviklingen går imponerende raskt.

På det maritime området har regjeringen gjennom åtte år styrket satsningen på klima- og miljøvennlig skipsfart. I dag er norske aktører verdensledende på grønn skipsfart, og internasjonale aktører etablerer seg i Norge for å ta del i utviklingen. Over 70 av fergene her til lands har hel- eller del-batterielektriske fremdriftssystemer, og i løpet av 2022 vil det være over 80. Dette tilsvarer en tredel av alle norske ferger, og er bare en start på det grønne skiftet. Her har vi skapt et meget godt utgangspunkt; vi setter nye standarder og viser vei internasjonalt. Ikke bare mot elektrifisering av ferger og kystnær maritim aktivitet, men også mot for eksempel hydrogen-løsninger, et annet satsningsområde for regjeringen.

Skipsfart har til alle tider vært en forutsetning for internasjonal handel. I dag fraktes omtrent 90 prosent av verdenshandelen med skip, og både næringen og regjeringen arbeider aktivt for å kutte utslippene globalt.

Et annet eksempel er havbruksnæringen. Ny teknologi og nye løsninger gir økte produksjonsmuligheter samtidig som vi beveger oss mot enda større bærekraft.

Vår videre satsning på havbruk synliggjøres i havbruksstrategien som legges frem før sommeren. Der ser vi inn i fremtiden og hvordan vi som myndigheter kan legge til rette for økt produktivitet og lønnsomhet - noe som både er viktig for fremtidens norske sysselsetting og velferd og for verdens mattilgang. Det er samtidig et sentralt premiss at fremtidig vekst i både havbruksnæringen og i fiskeriene må skje innenfor bærekraftige rammer.

Vi kan også sette standard når det gjelder havet som energiressurs.
I kjølvannet av petroleumsnæringen vokser det frem nye næringer til havs, for eksempel havvind. 1. januar 2021 åpnet regjeringen områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord for fornybar energi til havs. Flere nye områder er under utredning, og vi ser hvordan utviklingen skyter fart, både med hensyn til teknologi og interesse fra investorer. Et av målene med den norske politikken for vindkraft til havs har vært å bygge opp under norske eksportbedrifters mulighet til å konkurrere i et voksende internasjonalt marked, samt legge til rette for god ressursforvaltning på sikt. Og allerede i dag er norske aktører blant de fremste i verden på havvind; sterkt posisjonerte for den økte internasjonale etterspørselen etter slike løsninger.   

Status er altså at de norske havnæringene pr. i dag er blant de mest fremtidsrettede i verden. Gjennom systematisk satsning har vi posisjonert oss for omstillingen til en blå-grønn økonomi for fremtiden. Innovasjonsløftene vi ser, viser at forskningsinnsatsen og virkemiddelapparatet virker. Norske virksomheter viser at bærekraft og konkurransekraft kan være to sider av samme sak. Og norsk politikk og forvaltning viser vei internasjonalt gjennom fokus på kunnskap, kunnskapsdeling, internasjonale rammeverk og forståelse for sammenhengen mellom havets økonomiske betydning og havets miljøtilstand.

Gjennom arbeidet i det internasjonale havpanelet har regjeringen bidratt sterkt til at verden har fått øynene opp for havets betydning for fremtiden og de målene vi har satt oss i fellesskap. FN har dedikert det neste tiåret til havvitenskap. Det vil gi oss muligheten til å spille inn vår kunnskap og erfaringer i en helt ny ramme. Og vi skal lede an i oppfølgingen av anbefalingene fra havpanelet. For verden lytter til Norge, våre erfaringer og kompetanse innenfor forvaltning av ressurser, miljø, havnæringer og bærekraftig havforvaltning, er etterspurt av en rekke land.

Havrapporten som lanseres i dag viser at havnasjonen Norge går foran med en havpolitikk som gir resultater og havnæringer som ligger i forkant.

Når vi markerer verdens havdag, kan vi si at vi lever opp til den essensielle knytningen til havet som ligger i historien og tradisjonen vår, ja i selve navnet på landet vårt. Nord-vegr er ikke bare veien mot nord, vi har også sørget for at landet vårt assosieres med veien til en blå og bærekraftig fremtid.