Verdiskaping i helse

Helsenæringen inkluderer et bredt spekter av virksomheter, som utvikler og produserer varer og tjenester til bruk i privat og offentlig helse- og omsorgstjeneste eller til bruk i forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering av sykdom hos mennesker. Eksemplene er mange, og spenner fra utvikling av nye former for kreftbehandling, til utvikling av ikt-verktøy for helsesektoren. Det norske kreftforskningsselskapet Ultimovacs, som ble etablert for 10 år siden, er i gang med å utvikle kreftvaksiner. Selskapet ble grunnlagt av norske forskere, fikk med seg sterke investorer og ble børsnotert i 2019. Et annet eksempel er norske Targovax, som også er børsnotert. Selskapet utvikler målrettet immunterapi for kreftpasienter, basert på forskning fra Radiumhospitalet i Oslo og fra Finland.

Helsenæringen i Norge sysselsetter om lag 100.000 personer, ifølge de siste tallene fra SSB. Det er en økning på hele 18 pst. fra 2008. Helsenæringen har en verdiskaping per sysselsatt som ligger betydelig over gjennomsnittet av alle næringer i fastlandsøkonomien i Norge. Og potensialet for videre, lønnsom vekst i denne næringen er stort.

Koronakrisen har økt behovet for digitalisering også i helsesektoren. Imatis er et lovende norsk selskap, som utvikler digitale samhandlings- og beredskapsverktøy til sykehus og helse- og omsorgssektoren i kommunene, og når ut til internasjonale markeder. Det samme gjør det norske programvareselskapet CheckWare, som leverer løsninger for digital pasient-medvirkning til kunder over hele verden. Og den gledelige nyheten er at disse eksemplene bare er fire av veldig mange! Jeg kunne ramset opp en lang rekke med norske selskaper som gjennom forskning og innovasjon bidrar med viktige, medisinske fremskritt, som kommer enkeltmennesker til gode, og samtidig gir verdiskaping og eksportinntekter for hele landet.

Et godt samspill mellom dedikerte forskere og gründere, det statlige virkemiddelapparatet og sterke investorer er gjerne nøkkelen til suksess.

For denne regjeringen har det vært en prioritet å øke satsingen på forskning og innovasjon. Helsenæringen bruker mulighetene som ligger i virkemiddelapparatet aktivt, og når høyt opp i konkurransen om tildeling av midler. Som en del av koronatiltakene har vi økt bevilgningene til blant annet Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Regjeringen har også nylig lansert en eksporthandlingsplan, som skal bidra til å bedre markedstilgangen for norske selskaper i utlandet. I forbindelse med dette har regjeringen besluttet å opprette en eksportfremmeenhet, med arbeidstittelen "Business Norway". I disse dager pågår arbeidet med å utforme hvordan enheten skal organiseres. Dette vil også komme den norske helseindustrien til gode.

Prosjekter på tvers av helsenæringen og helsetjenestene har sjelden vært mer aktuelle enn nå. Næringslivet i Norge har potensial til å både dekke behov i helsesektoren, skape verdier og styrke sin internasjonale konkurransekraft.