Sverdrup og Utsirahøyden – virkemiddelbruken knyttet til kraft fra land

Ved nye utbygginger skal operatøren utrede en løsning med kraft fra land. Departementet har fulgt opp de pågående utredningene og som omtalt i klimameldingen hatt som mål at Utsirahøyden skal forsynes med kraft fra land. Regjeringen tar stilling til spørsmålet om bruk av kraft fra land ved behandlingen av de enkelte utbyggingene. Forutsetninger for en slik løsning er at det ikke oppstår regionale ubalanser på land, og at hensynet til tiltakskostnader og naturmangfold ivaretas. Store, viktige utbygginger forelegges også Stortinget.

Hovedvirkemidlet for å begrense CO2-utslippene fra sokkelen er den høye utslippskostnaden selskapene står overfor gjennom det europeiske kvotesystemet og CO2-avgiften; samlet på om lag 450 kr/tonn CO2.

Denne politikken har det vært bred enighet om på Stortinget. Klimaforliket ligger fast.

Det er Stortinget og regjeringen som legger rammene for virksomheten på norsk sokkel. Selskapene er ansvarlig for å gjennomføre aktiviteten. Basert på de rammebetingelser som er gitt, må selskapene på forretningsmessig grunnlag blant annet etablere en utbyggingsløsning, herunder vurdere hvilken kraftløsning som er best for den enkelte utbygging. Dette gjelder også for Sverdrup og feltene på Utsirahøyden.

Kraft fra land fra produksjonsstart ligger til grunn for selskapenes arbeid med Sverdrup-utbyggingen. Dette vil begrense CO2-utslippene på sokkelen betydelig i forhold til en løsning med gassturbiner på feltet. Myndighetene vil følge nært viktige veivalg for framtidig kraftløsning til området.

På Haugalandet er det kapasitet i kraftnettet til både kraft fra land til Utsirahøyden og til det mulige pilotprosjektet Hydro arbeider med på aluminiumsverket på Karmøy. Dersom Hydro velger å bygge en ny, fullskala fabrikk på Karmøy vil det bli behov for å oppgradere nettet i området.