Energiunionen kverner videre – hva har skjedd og hva kommer?

Fra strategi til leveranser

Det er litt mer enn halvannet år siden Kommisjonen lanserte energiunionen – sikker, bærekraftig, konkurransedyktig og rimelig energi for alle europeere. Med EUs klima- og energimål mot 2030 som grunnmur presenterte Kommisjonen en strategi for EUs arbeid med energi og klima. Strategien falt i god jord og ble i løpet av kort tid applaudert av både EU-parlamentet og EUs medlemsland. Overskriftene er: Energisikkerhet. Lavere utslipp. Mer fornybar energi. Effektiv bruk av energi. Et mer velfungerende indre energimarked. Hvordan kan forskning og utvikling bidra.

Siden har arbeidet endret karakter. Kommisjonen legger nå frem konkrete forslag til nytt regelverk som skal sikre at målene for energiunionen blir en realitet. Det betyr at mye av klima- og energirammeverket er i spill. Nå er det Kommisjonen som er i førersetet og 2016 omtales som «The Year of Delivery». Kommisjonen skal legge nye forslag på bordet, men også de som ønsker å påvirke Kommisjonen er på banen. Det er full rulle.

Mye er allerede på bordet

Kommisjonen har allerede levert tre pakker. Ja for pakker har blitt populært. Ulike rettsakter og høringsdokumenter samles og legges frem på samme tidspunkt.

Første leveranse kom i 2015, mens nordmenn flest var på ferie. Sommerpakken inneholdt revidert kvotedirektiv for perioden 2021 – 2030 og forslag til oppdatering av regelverket for energimerking. I tillegg ble det satt i gang flere høringer.

I februar 2016 kom neste pakke. I vinterkulden var det gassmarkedet og forsyningsavbrudd som var tema. To reviderte rettsakter ble lagt frem: Gassforsyningssikkerhetsforordningen og beslutning om inngåelse av mellomstatlige energiavtaler. I tillegg kom det en strategi for smartere oppvarming og nedkjøling. Tjenester som står for 50 pst. av energibruken i EU.

Og da nordmenn flest igjen var på hytter og i fjellet kom det nok en sommerpakke. Nå med forslag til nasjonale utslippsreduksjoner for ikke-kvotepliktig sektor (transport, bygg, landbruk og avfall). Og LULUCF. Eller klimavirkninger av utslipp og opptak i skog og andre landarealer - for dem som ikke tar forkortelsen på strak arm. I tillegg ble det lagt frem en strategi for lavere utslipp fra transportsektoren. De som trodde Brexit ville stoppe Kommisjonen tok feil. De stusset nok et øyeblikk, men la vekt på at en nasjonal folkeavstemning ikke endrer EU-jussen på kort sikt. De kjørte på.

Rådet og Parlamentet følger aktivt opp forslagene fra Kommisjonen. Diskusjoner om samtlige fremlagte forslag er i gang og i flere av sakene har Parlamentet og/eller Rådet en etablert forhandlingsposisjon.

I sommer overtok Slovakia EU-formannskapet og fremdrift av energiunionen er blant deres målsetninger. De håper å sluttføre forhandlingene mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen på energimerkeforordningen. Videre ønsker de å oppnå enighet i Rådet om gassforsyningssikkerhetsforordningen og starte opp trilogforhandlinger om beslutningen om mellomstatlige energiavtaler. Målet er nok mest oppnåelig for energimerkeforordningen. For begge de to siste regelverkene er det betydelig uenighet mellom medlemslandene.

En mer utfyllende omtale av status for behandling av sakene som er lagt frem følger vedlagt.

Er vi fornøyd med det som har kommet til nå?

Forslagene fra Kommisjonen berører områder som er viktig for Norge. I vinterpakken var gass hovedtema. Signalene fra Kommisjonen i et 2030-perspektiv er langt på vei sammenfallende med norske myndigheters syn. EU vil trenge betydelige mengder gass. Norge er ansett som en stabil og pålitelig leverandør. Norsk gass vil bidra til at EU kan nå målene for energiunionen. Når det gjelder selve rettsaktene på gassområder kan de bidra til et bedre fungerende gassmarked. Det er i vår interesse, men nåværende versjoner av de konkrete rettsaktene er ikke tatt inn i EØS-avtalen.

Sommerpakkene indikerer hvordan EUs klimarammeverk mot 2030 blir. Dette er svært viktig for oss gitt at vi har som intensjon å nå vårt klimamål i samarbeid med EU. Vi har vært en del av kvotepliktig sektor (ETS) gjennom EØS-avtalen siden 2008. Nå står også ikke-kvotepliktig sektor for tur. Det er derfor en viktig oppgave å vurdere hva forslagene betyr for Norge – særlig for ikke-kvotepliktig sektor som vi til nå ikke har vært en del av.

Hva kan vi vente oss før jul?

Vi trodde det neste initiativet fra Kommisjonen skulle bli en høstpakke med energieffektivisering som tema. Her skulle vi få en oppdatering av energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet. Men også en ny vurdering av ambisjonsnivået for energieffektiviseringsmålet mot 2030. Skal det forbli 27 pst. eller skal ambisjonsnivået heves? Men nå er det klart at høstpakken er utsatt. Det passer jo bedre med pakker til jul.

Og i desember kan vi vente oss et nytt pakkedryss fra Kommisjonen – eller en monsterpakke om du vil. Her trengs det en punktliste for å holde oversikt over hva vi har i vente:

•       
  • En litt forsinket energieffektiviseringspakke.
  • Nytt Fornybardirektiv, inkludert nye kriterier for bærekraftig bruk av bioenergi.
  • Et initiativ om bruk av avfall til energi.
  • Ett oppdatert kraftmarkedsdesign, inkludert forsyningssikkerhet i kraftmarkedet.
  • Nytt regelverk med krav til klima- og energiplaner og tilhørende rapportering.

Dette blir en omfattende pakke der sentrale rettsakter på energiområdet skal oppdateres. Kommisjonen har gjennomført en rekke høringer og både Rådet og Parlamentet har utarbeidet posisjoner for å gi signaler til Kommisjonens videre arbeid. Fra norsk side har vi utarbeidet en rekke innspill, en oversikt følger under.

I tillegg til monsterpakken er det ventet at Kommisjonen i medio november vil legge frem en strategi for forskning, utvikling og innovasjon for energiunionen. Videre vil Kommisjonen i desember gjøre opp status for arbeidet med energiunionen. Dette er en årlig seanse - The State of the Energy Union - som nå skal gjennomføres for andre gang.

 Er viktige norske interesser i spill? 

Svaret er ja. Med litt ulike fortegn. Når det gjelder energieffektivisering og fornybar energi er vi et annerledesland. Med et nær 100 pst. fornybart kraftsystem er det ikke alltid at regler som er fornuftige for EU er like smarte for Norge. Forbud mot store varmtvannsbereder er et eksempel. At det kan bli vanskelig å videreføre et vellykket energimerkesystem for private boliger er et annet. Når det gjelder markedsdesign ivrer Kommisjonen for mer marked. Vi støtter dem helhjertet, men toneangivende medlemsland vil gjerne ha plan, styring, subsidier og nasjonal kontroll. Det kan være uheldig for fleksibel norsk vannkraft. Hovedoppgaven blir derfor å støtte opp under Kommisjonens bestrebelser. Midt oppe i dette kommer nye krav til planer og rapportering. Det blir litt av en EØS-nøtt. Blir regelverket EØS-relevant? Ønsker vi å ta det? Kan vi ta deler av det?

 Stay tuned. Energiunionen kverner videre. Det skal skje mye før jul.

 ---------------------------------

 Oversikt over norske innspill til arbeidet med energiunionen

Energiunionen påvirker norske interesser. Vi har forsøkt å følge med i timen og har kommet med en rekke innspill. Til forslag som allerede er presentert og til forslag som kommer. Under følger en oversikt.

 

Energiunion

• Innspill til arbeidet med energiunionen, februar 2015
• Brev fra Statsminister Solberg til Rådspresident Tusk om arbeidet med energiunionen 11.03.2015
• Innspill om nytt regelverk for planer og rapportering under energiunionen 22.04.2016

Klima

• Innspill til EUs klimarammeverk frem mot 2030 – 6.10.2014
• Innspill til revidert kvotedirektiv (ETS) 25.03.2015
• Innspill til Kommisjonens høring om endringer i innsatsfordelingsbeslutningen 27.06.2015
• Innspill om hvordan man skal godskrive opptak av CO₂ i skog 27.06.2015
• Innspill til Kommisjonens arbeid med sirkulær økonomi 25.08.2015

Gassmarkedet

• Innspill til meldingen om LNG og gasslagring LNG 30.09.2015
• Brev fra Lien, Aspaker og Helgesen til «Gassforsyningssikkerhetspakken» 29.01.2016

Energieffektivisering

• Innspill til bygningsenergidirektivet 30.10.2015
• Innspill til energieffektiviseringsdirektivet 29.01.2016

Kraftmarkedet

• Innspill om elektrisitetsmarkedene 08.10.2015
• Innspill om nytt el-markedsdesign 08.10.2015
• Innspill om elforsyningssikkerhet 08.10.2015
• Nordisk innspill om el-markedsdesign, april 2016
• Nordisk innspill om kapasitetsmekanismer, juni 2016

Fornybar energi

• Innspill til fornybardirektivet 10.02.2016

Forskning og utvikling

• Innspill om forskning, innovasjon og konkurransekraft under Energiunionen 31.05.2016

Transport

• Innspill til Kommisjonens arbeid med reduserte utslipp fra transportsektoren 07.07.2016