Utredning av opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon for strøm

Olje- og energidepartementet har gitt Oslo Economics i oppdrag å forberede et underlag for departementets vurdering av en videre utvikling av opprinnelsesgarantiordningen og varedeklarasjon for strøm. Det skal utarbeides en rapporten med en helhetlig beskrivelse av dagens ordning, herunder prising, verdistrømmer og forholdet til andre måter å dokumentere fornybarandel. Rapporten skal også inkludere en samfunnsøkonomisk analyse av implikasjonene av dagens ordning og skisser til mulige endringer.

Departementet vil invitere til et åpent møte i Oslo 12. juni 2018 der Oslo Economics presenterer sine foreløpige funn og vurderinger. Her vil berørte aktører få anledning til å komme med kommentarer og innspill til rapporten før den ferdigstilles. Oslo Economics skal etter planen levere endelig rapport i september. Det vil komme nærmere informasjon om møtet på departementets nettside.

Nærmere om oppdraget

Oslo Economics skal gi et underlag for departementets vurdering av en videre utvikling av ordningen med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon for strøm. Det skal utarbeides en rapport som minimum skal inneholde følgende hovedmomenter:

• En helhetlig beskrivelse og utredning av markedet for opprinnelsesgarantier, herunder prising, verdistrømmer og forholdet til andre måter å dokumentere fornybarandel.
• En gjennomgang av utformingen og bruken av varedeklarasjon for strøm.
• En samfunnsøkonomisk vurdering av implikasjoner av opprinnelsesgarantiordningen, herunder spørsmål om:
  • etablering av ny kraftproduksjon i Norge,
  • lokal vs sentral kraftproduksjon i Norge,
  • lokalisering av industri/næringsvirksomhet i Norge vs Europa for øvrig.
  • Skisser til mulige endringer i opprinnelsesgarantiordningen og varedeklarasjon for strøm

Svar på følgende spørsmål skal inngå i rapporten:

• Hvor store inntekter skaper opprinnelsesgarantier for norske kraftprodusenter?
• Hvilken betydning kan opprinnelsesgarantier ha for investering i fornybar kraftproduksjon i Norge?
• Hvilken betydning kan opprinnelsesgarantier ha for investering i ny kraftbrukende industri/næringsvirksomhet i Norge?
• I hvilken grad kan bedrifter i Norge dokumentere at de er fornybare uten bruk av opprinnelsesgarantier?
• Hvordan påvirker opprinnelsesgarantiordningen konkurranseevnen til bedrifter i Norge sett i en internasjonal sammenheng?

En vurdering av forslaget til nytt fornybardirektiv skal ikke være en del av dette oppdraget.

Bakgrunn

Opprinnelsesgarantier ble introdusert i fornybardirektiv I (2001/77/EF) og videreført i fornybardirektiv II (2009/28/EF), der også fornybar varme og kjøling ble omfattet. Alle produsenter av fornybar elektrisitet har rett til å få utstedt opprinnelsesgarantier.

Opprinnelsesgarantiordningen er en frivillig merkeordning. En opprinnelsesgaranti er et bevis på at det er produsert 1 MWh elektrisitet fra en spesifisert energikilde. Opprinnelsesgarantier er omsettelige og kan handles fritt i EU/EØS. I Norge er det Statnett som har ansvaret for å utstede opprinnelsesgarantier og drifte det nasjonale registeret (NECS). NVE er tilsynsmyndighet for ordningen.

Det er økende oppmerksomhet knyttet til dokumentasjon av bedrifters samfunnsansvar, noe som har skapt interesse for ulike ordninger for miljøsertifisering. Opprinnelsesgarantier blir brukt som dokumentasjon på bruk av fornybar elektrisitet i enkelte slike ordninger. I Norge brukes opprinnelsesgarantier også i varedeklarasjonen for strøm.

Varedeklarasjon
I EUs elmarkedsdirektiv (2009/72/EC) stilles det krav til at kraftleverandører i salgsfremmende materiale og ved fakturering skal opplyse kunden om opprinnelsen til leveransen av elektrisitet i en varedeklarasjon. I dag har Norge lagt til rette for bruk av opprinnelsesgarantier i varedeklarasjonen. Kraftbrukere som ikke dekker sitt forbruk med opprinnelsesgarantier må vise til varedeklarasjonen som blir publisert av NVE. Denne tar utgangspunkt i kraftproduksjonen i Norge, korrigert for europeisk handel med opprinnelsesgarantier.

På grunn av den høye andelen fornybar kraftproduksjon, er Norge en av de største tilbyderne av opprinnelsesgarantier i Europa. Det er relativt lav norsk etterspørsel etter opprinnelsesgarantier og en stor andel av garantiene eksporteres. I Norge blir dermed varedeklarasjon preget av en ikke-fornybar europeisk restproduksjonsmiks. Denne varedeklarasjonen er basert på Association of Issuing Bodies' (AIB) beregning av den europeiske restproduksjonsmiksen og publiseres av NVE.