Utbyggingsplanene for Sverdrup-feltets andre byggetrinn godkjent

— Utbyggingen av Sverdrup-feltet i Nordsjøen er et industrielt eventyr i særklasse. Utbyggingsfasen gir titusenvis av arbeidsplasser over hele landet og vil skape enorme inntekter til finansieringen av velferdsstaten når produksjonen starter senere i år, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (FrP).

Sverdrup er det største industriprosjektet i Norge på tiår, med samlede investeringer på om lag 140 milliarder kroner. Feltet er alene ventet å gi fellesskapet inntekter på 900 milliarder kroner. Det utgjør drøyt 170 000 kroner per innbygger.

I tillegg til direkte inntekter er det store ringvirkninger i form av arbeidsplasser og teknologiutvikling. Bare fra utbyggingsfasen skapes 150 000 årsverk i perioden 2015-2025. I tillegg kommer ringvirkningene fra driften av feltet i 50 år. Innretningene på feltet vil bli drevet med kraft fra land slik at produksjonen skjer med svært lave CO₂-utslipp på feltet sammenliknet med resten av verden.

Funnet av Sverdrup ble gjort i et modent område hvor letebrønner hadde gitt skuffende resultater helt siden 70-tallet. Etter en periode med aktive grep fra myndighetene skjedde det en oppblomstring av leteselskaper tidlig på 2000-tallet. Tilgang på attraktivt leteareal og leterefusjonsordningen bidro til dette. Med nye selskaper, nye ideer og stadig teknologiutvikling ble Sverdrup påvist av Lundin i 2010 og Equinor i 2011.

— Funnet av Sverdrup vil alltid være et stjerneeksempel på hvorfor det er viktig med et mangfold av oljeselskaper, et stabilt og forutsigbart rammeverk og en aktiv politikk for tildeling av leteareal. Tildeling av areal i forhåndsdefinerte områder (TFO) og leterefusjonsordningen er sentrale deler av forvaltningssystemet som har gjort realiseringen av Sverdrup-feltet mulig, fortsetter Freiberg.