Innlemmelse av forordninger om kraftmarkedet

De siste års omstilling av energiforsyningen har synliggjort et økende behov for bedre harmonisering av krafthandelen i Europa. Omstillingen forventes å fortsette. Det å sikre en pålitelig kraftforsyning til lavest mulig kostnad for forbrukerne, er viktige hensyn som ligger bak arbeidet med å videreutvikle det europeiske energimarkedet.

Forordningene utfyller og supplerer den tredje energimarkedspakken som ble innlemmet i EØS-avtalen i 2018. Forordningene skal bidra til å fremme et velfungerende elektrisitetsmarked, en fremtidsrettet planlegging og teknisk utvikling av transmisjonssystemet, samtidig som hensynet til miljøet ivaretas.

Forordningene gjelder følgende:

• Forordning (EU) 2015/1222 av 24. juli 2015 om fastsettelse av retningslinjer for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering (CACM). Forordningen skal legge til rette for en effektiv kobling av de europeiske markedene for omsetning av elektrisk energi dagen før (døgnmarkedet) og intradag.
• Forordning (EU) 2016/1719 av 26. september 2016 om fastsettelse av retningslinjer for langsiktig kapasitetsfastsettelse (FCA). Forordningen skal sørge for at markedsaktørene har tilgang til effektive muligheter for å sikre seg mot fremtidig prisrisiko.
• Forordning (EU) 2017/1485 av 2. august 2017 om fastsettelse av retningslinjer for drift av transmisjonsnettet for elektrisk kraft (SOGL). I et sammenhengende kraftsystem, som i Norden, er det behov for koordinerte beslutninger. Forordningen skal sikre god driftssikkerhet og frekvenskvalitet, samt effektiv bruk av kraftsystemet.
• Forordning (EU) 2017/2195 av 23. november 2017 om fastsettelse av retningslinjer for balansering av kraftsystemet (EB). Forordningen skal etablere felles markeder for utveksling av balansetjenester. Dette er tjenester de systemansvarlige, som Statnett i Norge, må anvende for å opprettholde momentan balanse i kraftsystemet.

Forordningene regulerer spørsmål der hovedtrekkene samsvarer med måten det nordiske kraftmarkedet fungerer på og er regulert i dag. En forskjell er at reguleringen hittil har vært gjenstand for frivillig og avtalebasert samarbeid.

Når deler av samarbeidet formaliseres gjennom et EØS-samarbeid, har det vært viktig å sikre nødvendige tilpasninger. I tråd med løsningen Stortinget ga tilslutning til når det gjaldt tredje energimarkedspakke, erstattes bestemmelsene om vedtak fra Byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter (ACER) med en to-pillar-løsning som innebærer at tilsvarende vedtak må treffes av EFTAs overvåkingsorgan.

Vedtaket skal rettes mot den norske Reguleringsmyndigheten for energi (RME). For å ivareta norske interesser sikres også Statnett og kraftbørser rettigheter til full deltagelse i det videre arbeidet med å utvikle nærmere vilkår og metoder for effektiv krafthandel. Det er også gjort tilpasninger som skal sikre effektiv beskyttelse ved utlevering av kraftsensitiv informasjon.

Den europeiske reguleringen av energimarkedene er en del av EUs arbeid for en renere og mer effektiv energisektor. Reguleringen er et viktig bidrag for at EU skal nå klimamålene i Paris-avtalen. Dette gir også muligheter for norsk næringsliv. Norsk kraftproduksjon er i all hovedsak eid av norske kommuner, fylkeskommuner og staten, som på sikt også er tjent med å ha harmoniserte rammer for en effektiv krafthandel.