Ny rapport om energibruk i oppvarming og kjøling

I rapporten er energibruk (tilført energi) til oppvarming og kjøling estimert til omlag 72 TWh i 2018. Det er 33 prosent av totalt energibruk i Norge. Husholdninger står for om lag halvparten av bruken. Elektrisitet dekker mesteparten av oppvarmings- og kjølebehovet (ca. 67 prosent), etterfulgt av biobrensel (ca. 12 prosent), fjernvarme (ca. 8 prosent) og oljeprodukter (ca. 6 prosent). Fornybare energikilder står for rundt 83 prosent av energibruken til oppvarming og kjøling.

Les rapporten her.

Effektiviseringsmuligheter på varmeområdet

I Europa er store deler av elektrisitetsproduksjonen basert på kull, gass og kjernekraft. Dette genererer store mengder spillvarme som kan utnyttes til varmeformål, og det et viktig effektiviseringstiltak i europeisk sammenheng. I Norge vil ikke kraftsektoren generere spillvarme fordi vi er basert på vannkraft og vindkraft. I rapporten er det derfor fokusert på andre effektiviseringstiltak i varmeproduksjon og spillvarme. Det er knyttet til økt bruk av varmepumper og utnyttelse av spillvarme fra datasentre, avfallsforbrenning og industri. I tillegg vil det være aktuelle tiltak i den enkelte industribedrift og i bygg der det produseres spillvarme, men dette drøftes ikke i rapporten.

Varmepumper

NVE har beregnet at varmepumper bidro til rundt 10 TWh energieffektivisering i varmeproduksjon i 2018. Et lønnsomt potensiale på om lag 5 TWh effektivisering ved bruk av varmepumper er ennå ikke er utnyttet. Installasjon av varmepumper er, i henhold til rapporten, det viktigste tiltaket for effektivisering av opp­varming og kjøling.

Spillvarmekilder:

Potensialet for utnyttelse av mer spillvarme er avhengig av at det er geografisk nærhet mellom spillvarmekilder og forbrukere, og om bygningsmassen er basert på vannbåren oppvarming. I rapporten beskrives tilgangen på spillvarme, og mulighetene for å utnytte varmen vurderes i noen grad. Det er laget et elektronisk kart der interesserte aktører kan gå inn å få en første vurdering av hvor i landet det finnes varmebehov og potensielle spillvarmekilder.

NVE har anslått at elforbruket i datasentre vil øke fra om lag 0,8 TWh i 2019 til mellom 4 og 9 TWh i 2040. Mye av dette vil bli til spillvarme.

Det ble produsert 5 TWh spillvarme fra avfallsforbrenning i 2018 og om lag 4 TWh ble utnyttet i fjernvarme. Spillvarmen går i noen grad til elektrisitetsproduksjon, men dette er ikke identifisert i rapporten. Det aller meste går til varmeformål. Mye av spillvarmen blir produsert på sommeren når fjernvarmebehovet er lavt. I rapporten blir det pekt på at flere aktører vurderer å etablere sesonglagring i fjell for å utnytte varme fra avfallsforbrenning i sommerhalvåret.

Norge har mye kraftintensiv industri som genererer spillvarme. Denne spillvarmen blir i noen grad utnyttet til varmeformål, men dette er ikke kvantifisert i rapporten. Det produseres 770 GWh elektrisitet fra høytemperatur spillvarme i industrien i dag. Det er anslått å være et gjenværende produksjonspotensiale på inntil 380 GWh/år mer elektrisitet fra spillvarme i industrien.

Bakgrunn:

For EU-kommisjonen er energieffektivisering et viktige tiltak for å nå klimamål og mål om forsyningssikkerhet for energi. I energieffektiviseringsdirektivet (EED) blir det stilt en rekke krav til EUs medlemsland. Regjeringen har besluttet at direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen med nødvendige tilpasninger.

Ett av kravene i EED er at hvert medlemsland må gjennomføre en kartlegging av energi som benyttes til oppvarming og kjøling, og vurdere potensialet for effektivisering av varme- og kjølesektoren. Rapporten fra Oslo Economics og Asplan Viak oppfyller dette kravet.