Foreslår å innlemme fire forordninger (retningslinjer) om kraftmarkedet i EØS-avtalen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Olje- og energidepartementet
Nyhet | Dato: 11.05.2021
Regjeringen har i dag lagt frem en proposisjon med forslag til at Stortinget vedtar samtykke til å innlemme fire retningslinjer om kraftmarkedet i EØS-avtalen og endringer i energiloven. Bakgrunnen er beslutninger i EØS-komiteen 11. desember 2020 om å innlemme retningslinjene i EØS-avtalen, gitt Stortingets samtykke.
Retningslinjene er en viktig del av et regelverk for handel med elektrisitet over landegrensene. Regelverket skal blant annet sørge for nødvendig koordinering av handel med kraft på organiserte markedsplasser. Det dreier seg i stor grad om praktiske spørsmål som operatørene av kraftsystemet (slik som Statnett) og kraftbørsene (som Nord Pool) må samarbeide om. Slikt samarbeid er nødvendig for å legge til rette for effektiv og sikker krafthandel i et sammenkoblet kraftsystem. For at samarbeidet skal være velfungerende må vi ha like spilleregler, og en innlemmelse av dette regelverket er derfor viktig.
Norge har i mange tiår vært en del av et felles nordisk kraftmarked, som igjen er integrert i det europeiske kraftmarkedet. Det betyr at det er nødvendig med et tett samarbeid mellom de systemansvarlige (for eksempel Statnett) og reguleringsmyndighetene for energi i disse markedene. Frem til disse retningslinjene ble vedtatt i EU har samarbeidet i stor grad vært regulert gjennom avtalebasert og ulovfestet praksis i Norden. Nå ser vi at utviklingen i stor grad drives av prosesser som er fastsatt i retningslinjene. Derfor er det viktig at Norge deltar i dette samarbeidet, og at retningslinjene innlemmes i EØS-avtalen.
Kraftsystemet er i endring, også i Europa, og det er behov for en moderinsering av måten kraftsystemet drives på. I EU er dette viktig for å blant annet sikre et kraftsystem som i større grad kan ta imot energi fra fornybare kilder, som er viktig for å nå klimamålene. Dette samarbeidet er relevant og viktig for Norge siden kraftsystemet vårt allerede er tett sammenkoblet med det europeiske kraftsystemet.
De fire retningslinjene vurderes å inneholde elementer av myndighetsoverføring. Disse vurderes å være lite inngripende i Grunnlovens forstand, som tilsier at Stortinget kan vedta samtykke med alminnelig flertall, slik som ved innlemmelsen av rettsaktene i tredje energimarkedspakke i 2018.
De aktuelle retningslinjene er:
- Kommisjonsforordning (EU) 2015/1222 av 24. juli 2015 om fastsettelse av retningslinjer for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering.
- Kommisjonsforordning (EU) 2016/1719 av 26. september 2016 om fastsettelse av retningslinjer for langsiktig kapasitetsfastsettelse.
- Kommisjonsforordning (EU) 2017/1485 av 2. august 2017 om fastsettelse av retningslinjer for drift av transmisjonsnettet for elektrisk kraft.
- Kommisjonsforordning (EU) 2017/2195 av 23. november 2017 om fastsettelse av retningslinjer for balansering av kraftsystemet.